Du vet, jeg var vakker en gang...

[Anonym bruker]

Ikke så lenge siden heller faktisk,

Slank, Pen, trekkene i ansiktet, sexy,

Klassisk og søt.

Jeg viste det ikke da, ante virkelig

Ikke hvor utrolig nydelig jeg var.

 

Jeg viste jo at jeg ikke var stygg,

Det var ikke vanskelig å legge merke

til. Når jeg og min mann var ute,

og skulle ut av et utested tok det meg

10 min lenger enn min mann å komme ut

for jeg ble stoppet flere ganger, flørta med

Tillbudt drinker mm.

En gang jeg gikk ned Karl Johan sto

en gjeng med gutter så meg mens jeg gikk

mot dem, fulgte med, og smilte når jeg gikk

forbi... Da jeg var forbi sang de for meg!

DE SANG PRETTY WOMAN etter meg, det var helt

merkelig. Kan ikke lyve og si at jeg ikke

likte oppmerksomheten, blikkene, flørtingen

Komplimangene osv... men det fikk meg

uansett aldri til å forstå hvor utrolig heldig jeg

hadde vert!!

Med utseende altså...

 

Jaja, det var da...

Nå er jeg overvektig, det ødelegger jo alt,

hjelper ingen at jeg prøver, med fine klær og høye heler.

Hår og sminke....

Jeg er FEIT! Hvordan kunne jeg la dette skje???

Det er ikke mulig!

Tårene triller ofte nå, tenker tilbake, skulle ønske jeg

Var denne skjønnheten igjen.

Skulle ønske jeg ikke var en sånn taper! Jeg Klarer ikke!

Har prøvd i 2 år nå, trener til blodsmaken kommer i munnen,

Spiser sundt... en liten stund...

 

Så går jeg ikke ned, så mister jeg motet...

Mannen min forteller meg alltid hvor vakker jeg er, men jeg er ikke det.

Jeg er 2 kg under 3 sifra… Men hvor skal jeg finne motet?

Hvor er den jeg var, hvor er styrken, treningslysten, hvor er jeg??

HVEM har jeg blitt? Jeg HATER, HATER, HATER meg selv, stakkars mannen min

Den vakre sprudlende jenta jeg var...

 

Er bare et skall nå, et helvettes stort skall!!!

 

 

Måtte bare ha det ut, takk for at du leste...