Samboer er sint.....

[Anonym bruker]

Han er arb,ledig og vi venter barn om noen mnd, dette tar veldig på....

Men hver dag sover han nesten hele dagen, å når han først er våken er han så sur mot alt å alle...

Ingen synes han er noe koselig mer...

Sur bare sønnen min snakker i bilen på vei hjem fra bhg, da han er ganske ivrig på å snakke om alt han har gjort i bhg den dagen.

Sur for at jeg ikke har rydda, vaska klærne hans....

Han kan ikke rydde for han skal se noe på tv, hele dagen... hver kveld er han ute å kjører rundt med kamerater....

 

Å hver eneste dag krangler vi for at han kjefter unødvendig på sønnen min.

Kaller meg opp. Bitch, hore, møkka, feita og div....

 

Jeg er 17 uker og gått ned 2 kg pga jeg ikke orker tanken på mat da jeg hele tiden får høre hvor feit jeg er og at jeg kommer til å bli enda feitere om jeg spiser....

 

Både jeg og han er kraftige fra før.... han har en overvekt på ca 40 kg selv og spiser hele dagen og roter og søppler, gidder ikke rydde etter seg....

 

Alt ble sånn etter han ble arb ledig....

 

 

Jeg lurer rett å slett på å gå fra han.... jeg orker ikke dette mer!!!

[☆☆☆]

Ta han i nakken og still ultimatum:

 

Når han er hjemme må han stå opp og gjøre husarbeidet. Uansett om han ikke er hjemme frivillig.

 

Han må behandle alle i familien med respekt. Det innebærer å høre på sønnen din etter barnehagen og ikke bruke ukvemsord om deg.

 

Dette er ikke vanskelig å etterkomme, det er et minimum for å kunne fortsette et forhold...

[Anonym bruker]

gi han et ultumatum. forklar hvordan du opplever han og hvordan det får deg til å føle og si at om det ikke blir bedre innen 1 uke. så får han flytte ut

[Anonym bruker]

jeg skal begynne på kurs om en uke, 7,5 timer hver dag, da fikk jeg til svar. "hva faen skal jeg gjøre mens du er borte hele dagen da???"

Da jeg svarte, du kan jo stå opp med xxx og kjøre han i bhg??

fikk jeg til svar, HUFF jeg må vel det!!!! å etter det får jeg vel bare sitte hjemme å kjede meg hele dagen da!!!!

 

Synes ting har blitt så vanskelig..... vet snart ikke hvor jeg skal gjøre av meg..... gråter hver kveld og får bare beskjed om å slutte å surve jævla sur kjerring!!!

[Anonym bruker]

Forstår godt at han sliter når han går arbeidsledig og helt garantert sliter nok bare med det.

Og det er jo bare naturlig å bli litt daff og tiltaksløs og humørsyk når en bare går hjemme. Har sett eksempler på akkurat det selv.

Drit i å gi ham ultimatumer, det blir ikke annet enn feil i hans situasjon! Se ting litt fra hans perspektiv og spør om dere kan snakke om situasjonen etter gutten har lagt seg heller. Det kommer ihvertfall ikke noe godt utav å tvinge fram det DU vil uten å ta hensyn til hvordan situasjonen han er i preger HAN. Det er tross alt det du burde fokusere på nå, ikke hva som er rett for deg.

 

Ikke misforstå, jeg har full forståelse for at du har det tøft når han er sånn, men prøv å se det fra hans side også.

[Anonym bruker]

Har sagt det mange ganger, han sier jeg overdriver.... at jeg må slutte å ta alt til meg hele tiden og slutte å surve så kanskje han skulle slutte....

HI

[Anonym bruker]

jeg skjønner han har det kjett, men det er ikke nødvendig å dra meg ned i møkka med han.... han får bare meg til å bli deprimert med å oppfører seg sånn mot meg og sønnen min.....

 

Hi

[Anonym bruker]

ja selvsakt er det tøft å være arbeidsledig. men hans oppførsel er ikke akseptabel! respekt er bare et minimum!

 

hi om du gir han ultumatum så må du jo stå for dem. pakk sakene dine, ta med barnet ditt og flytt til en venninne eller noe

[Anonym bruker]

han bor hos meg, så jeg kan ikke bare dra.... HI

[Anonym bruker]

Stakkars sønnen din da, for ikke å snakke om den lille i magen din. Du får det mye bedre uten han. Hiv han ut og la han komme tilbake når han begynner å oppføre seg som en mann.

[Anonym bruker]

Da pakker du sakne hans, setter de på trappa! Be han tenke seg kraftig om, for verken du eller sønnen din gidder eller fortjener og bli behandlet på den måten!

 

Si til ham at dere skal dele på husarbeidet, at han kan vaske sine egne klær og generelltsett rydde opp etter seg. Det er et minimumskrav. Fnyser han av deg da, så smel igjen døren.

[Anonym bruker]

Da samboeren min var arbeidsledig stilte jeg ett krav til ham. Det ene var at han skulle stå opp innen klokken 10.00, kle på seg og sjekke internett for ledige jobber og ringe rundt. Det skulle sendes minst en jobbsøknad i uken. Ble ikke dette gjennomført måtte han dessverre pakke sakene sine og flytte ut. Han flyttet ikke ut, og gjorde som jeg forventet. Heldigvis.

[Anonym bruker]

snakka med han nå, det var ikke akktuelt at jeg skulle få vilja mi, så nå flytter han hjem til mamman sin..... hadeeeee biiiiitch sa han da han la på¨........

[Anonym bruker]

hoff, han hørtes lite trivelig ut.....

[Anonym bruker]

Oisann... Jeg hadde ikke tatt barnslighet med i betraktningen... Beklager om du føler at det er mitt råd som har fått deg i dette, det var ikke meningen. Jeg hadde jo ikke sett for meg at han reagerte så infantilt! Herlighet... Stakkars deg HI, føler med deg nå :-( Jeg håper han blir tilsnakket av mammaen sin slik at han tar til fornuft ;-)

 

God klem fra 18:36

[Anonym bruker]

Gi han beskjed enten slutter du å snakke slik til meg, slutter å la dårlig humør gå utover deg og gutten og stiller opp hjemme ellers går du.

 

Høres litt ut som hva jeg gikk gjennom. Samboern min ble syk og mistet jobben (han var i prøvetid når det skjedde og vi orket ikke å bekjempe det.)

etter hvert som han ble frisk forventet han at ting skulle fortsette som når han var dagpasient på sykehuset. Jeg skulle ta meg av være to barn, 2mnd og 16 mnd dag og natt, huset, matlaging og allt. mens han sov 14 timer i løpet av en dag, glodde på tv eller data resten og ble kjempesur hvis jeg prøvde å få han til å gjøre noe eller om største prøvde å få pappas oppmerksomhet.

 

Jeg snakket med han om det et par ganger. ga beskjed at legen har sagt han kunne gjøre lettere husarbeide og hjelpe til med barna.

At jeg faktisk var utslitt da minste ble ammet 2-3 ganger på natta og største sto opp klokka 5. og hadde ikke bhg plass. Med andre ord jeg fikk aldri sove.

 

han sa aldri stygge ting til meg da men plutselig begynte han å si drittunge og annet til ungene sine.

 

Jeg skjønte jo det var en depresjon der men det betyr ikke man kan oppføre seg som man vil.

 

Her endte han opp som en ex da for han lovte at han skulle ta tak i ting men gjorde aldri det. Så han var ute av døra når minsta var 5 mnd da orket jeg rett og slett ikke mer.

Største var redd pappan sin på grunn av utbruddene hans og jeg hadde nok med 2 unger å ta meg av.

 

Du kan ikke finne deg i en slik oppførsel du må si fra og om det ikke hjelper så går du, du er gravid og spiser ikke pga av han , dette viser at han påvirker deg for mye og det er ikke bra for barnet i magen.

 

[Anonym bruker]

Vet du la han flytte ikke be han komme tilbake men gi beskjed at skal han komme tilbake så må han godta det du har sagt. han forventer nok at du skal be på dine knær om at han kommer hjem igjen, og gjør du det så fortsetter allt som før eller han blir enda værre.

 

Tror nok du kan ha godt av å slippe han akkurat nå. ta vare på deg sønnen din og barnet i magen.

La han fikse opp i sitt eget liv