Huff hva skal jeg gjøre...

[Vanilla83]

Har vært alene med min datter på 1,5 og min sønn på 4,5 i et år nå. Ting har gått meget bra på det økonomiske, var tidlig ute med søknader og sjekka opp hva vi hadde krav på osv, fikk meg et lån og kjøpte leilighet til oss. Tok til og med lappen og var så heldig at mamma kjøpte en liten bil til meg. Med andre ord, vi har det veldig bra. Men så er det ei hake da...

 

I august fikk jeg lillejenta i barnehage og begynte på skolen selv. Problemet er at ungene har vært syke i fleng og jeg er den som har måttet være hjemme med dem. (barnefar har dem 4 dager annenhver uke, og har ikke mulighet å ha dem utenom pga jobb) Så nå idag ringte de fra sykeuset og sa at minste hadde fått time til undersøkelse av hjerte, noe med en bilyd på 1 års kontrollen i juni, som jeg IKKE ble informert om... Om jeg ikke stressa før gjør jeg det enda mere nå.

 

Jeg føler det rakner litt for meg, jeg har så og si ingen avlastning utenom det barnefar har dem, og jeg driver hele tida å kjemper for at han ikke skal snike seg unna di få dagene han har. Jeg kjefter mye på ungene føler jeg selv, og synes til tider jeg har sviktet som mamma (latt være å trøste så mye som jeg burde når de gråter fordi jeg der og da mente det var tullgråting) Dør litt inni meg etterpå da..

 

Jeg er sliiiten, gråter ofte om kveldene og føler jeg ikke strekker til for ungene mine, men hva skal jeg gjøre da? Tips og råd taes gladelig imot..

[Anonym bruker]

Jeg har selv avlastning gjennom barnevernet, og det anbefaler jeg virkelig Det er lettere å få når du er alene, sliten, og det er noe ekstra med barn en har.

 

Ja, en holder seg oppe så lenge alt går greit, men det er ofte en stram line.... en liten ting kan velte mye.

 

Husk å ta hensyn til deg selv Vær litt egoist der du kan

[Vanilla83]

Hvordan fungerer avlastning gjennom barnevernet? Ja helt klart, det snører seg til i ny og ne, og da føles det som man svikter helt.

 

Jeg prøver, men da får jeg bare dårlig samvittighet, selv om jeg vet at jeg burde ta bedre vare på meg selv

[Anonym bruker]

Barnevernet er nok ingen dum ide. Men har du tenkt på hva den egentlige årsaken til at du føler det slik er? Kanskje om du finner den så blir det litt enklere å takle?

 

Jeg vet selv at jeg kan bli mer amper om det er mye som henger over meg i lengre tid, eller at jeg føler meg sviktet osv.

 

Det at barn er mye syke når de begynner i barnehage helt normalt, men hvorfor kan ikke faren ta de også på noen sykedager desse kan dere dele. Dersom han har en arbeidsgiver som sier at han ikek kan ha sykefravær så si at du kommer til å melde denne arbeidsgiveren inn til arbeidstilsynet ;-)

 

Men generelt sett så er det ikke så lite med 4 dager barnefri annen hver uke, mange av oss som sitter her har aldri eller kun en gang i ny og ne, men vi er nå alle forskjellig og har ulike behov. Hva gjør du de gangene du har fri da? Ikke si at du sitter inne og leser eller rydder, kom deg ut, vær sosial, snakke med venner, eventuelt sitt på skolen og les der men ikke hjemme.

 

Når du blir stresset av den beskjeden du fikk, så ta kontroll over situasjonen, ring de og spør hva dette betyr og hvor vanlig dette er? Jeg fikk tilsvarende beskjed når sønnen min var født, men det har i ettertid vist seg at ja der var en bilyd, men den rettet seg selv. Så ring og snakk med de i stede for å gå rundt å tenke alt mulig selv.

 

Tenk gjennom hva er det som gjør at du kjefter på ungene? Er det ting de gjør om og om igjen som irriterer deg? Kankje det da er på tide å prøve en litt annen metode når du er i godt humør, snakk med de, at nå skal vi gjøre følgende: Skoene skal stå fint i gangen, henge opp jakken osv. Ikke mase på mat før middag. Slik at du kanskje får bort noe stress der.

 

 

[lucky1]

Du burde absolutt få deg avlastning, man kan ikke være en god mor hvis man ikke er utvilt eller iallefall får muligheten til å slappe av av og til. Hadde det vært mulig at far har kunne tatt hele helger istedenfor på hverdager?