Er jeg kravstor?

[Anonym bruker]

Jeg har et veldig godt forhold til barna mine. Har 4 barn i alderen 16, 14, 9 og 3 år. Jeg har hele tiden vært veldig bestemt på at de skal behandle meg og andre voksne med respekt. De skal hjelpe til hjemme og de skal være høflige. Jeg krever at de skal kunne si takk når jeg gjør ting for dem. Når jeg f.eks kjører til trening eller henter hos venner osv så har de blitt lært opp til å si takk for at du kjørte med dit, takk for at du hentet meg hos x osv og dette har blitt veldig naturlig for barna mine. Tror ikke engang at de tenker over det for det er så naturlig for dem. Jeg krever også at de rydder av bordet etter seg når de har spist, at de rydder opp ting de har dratt frem for å leke med osv.

 

Jeg ser på venner av barna mine at det ikke er like naturlig hjemme hos dem. De har ganske mange venner tilsammen og det er ikke mange av dem som takker for at jeg kjører dem hjem, for at de får mat og svarer ja takk eller nei takk når jeg tilbyr ting. Mange av dem lar bare asjetten stå etter at vi har spist middag og går for å leke. Er det ikke vanlig at de skal rydde opp etter seg og takke for maten? Dette reagerer jeg litt på. Er det ikke normalt å lære opp barna til å bli høflige og respektfulle? Jeg vil ikke si det at jeg er spesielt streng de får lov til veldig mye hjemme hos oss men jeg krever at de skal kunne si takk innimellom.

 

Hvordan er det hjemme hos dere?

[Anonym bruker]

Mine barn er opplært til å takke for mat, for ting de får, for å bli kjørt/hentet osv osv. jeg opplever også at de fleste av deres venner som er her er veldig flinke til å takke.

 

Opplever også at unger på besøk er veldig flinke til å rydde opp lever osv. Når det gjelder rydding etter mat, så kan det være litt forkjellig. Både mine og andres barn rydder opp asjett/kopp etter f.eks kveldsmat, men går gjerne fra middagsbordet uten å rydde etter sge - noe jeg synes er helt greit siden vi voksne gjerne sitter lenger ved bordet enn barna:)

[Anonym bruker]

har to små barn,men den største på 3 år sier alltid takk for maten og rydder etter seg.jeg er bevisst ved å alltid si feks:jeg synes det var veldig fint gjort av deg å ..." eller "tusen takk for at du..."jeg hører at han tar etter meg og jeg får veldig ofte høre det i retur av han om han har hatt det fint,han takker meg for at jeg hjalp han å rydd etc.

 

synes det er vanlig folkeskikk å takke for seg pg å være høflig,det krever jeg av meg selv,slik er jeg oppvokst og slik vil jeg at barna mine skal bli.

 

ikke slik at det blir påtrengt men naturlig

[Anonym bruker]

Alle er jo ikke en like god mor som deg

[Anonym bruker]

Mine barn er opplært til å takke for mat, for ting de får, for å bli kjørt/hentet osv osv. jeg opplever også at de fleste av deres venner som er her er veldig flinke til å takke.

 

Opplever også at unger på besøk er veldig flinke til å rydde opp lever osv. Når det gjelder rydding etter mat, så kan det være litt forkjellig. Både mine og andres barn rydder opp asjett/kopp etter f.eks kveldsmat, men går gjerne fra middagsbordet uten å rydde etter sge - noe jeg synes er helt greit siden vi voksne gjerne sitter lenger ved bordet enn barna:)

[Anonym bruker]

Mine barn er ikke så store at dette er en problemstilling enda. Men det kunne aldri falle meg inn å lære dem opp til å takke for maten etter en helt vanlig middag hjemme. Jeg gjør det ikke til vanlig, og mannen min gjør det ikke til vanlig. Så hvorfor i alle dager skulle da barna våre gjøre det? Når man er borte på besøk blir det noe annet, da bør man takke for seg.

 

Ang rydding er jeg enig. Alle rydder etter seg.

[Anonym bruker]

Det hørtes da utrolig sært ut.

 

Man takker for maten til den som har laget den. Hva er forskjellen på om det er mot som har laget maten eller farmos, venninne, osv? Er maten mindre verdt når det er mor eller far som har laget den?

[Anonym bruker]

"Utrolig sært" er kanskje en bitteliten overdrivelse???

 

Mannen min pleier ikke takke meg for maten når jeg har laget middag. Jeg pleier ikke takke ham for maten når han har laget frokost. Jeg ser ingen grunn til at barna skal være mye mer "takknemmelige" enn det vi voksne er overfor hverandre. For meg blir det kunstig. Og gammeldags.

[Anonym bruker]

Høfflighet er gammeldags!

For noen amøber noen av dere er, koster det så mye å vise litt takknemlighet for det andre gjør for en?

Jeg takker min mann for maten og han meg, så gjør ungene. Helt naturlig.

Og VIKTIG! Rart vi har bortskjemte unger i dag eller, når de blir lært opp til at alt er en selfølgelighet og takknemlighet er gammeldags....

Det handler om respekt for medmennsker, enten det er foreldre, partnere eller fremede.

 

Utrolig sært en er underdrivelse, det er sært, primitivt og utrolig lite gjennomtenkt oppdragelse.

[Anonym bruker]

Nå ble jeg faktisk bittelitt provosert her... jeg synes heller ikke alltid at det er naturlig å takke så voldsomt for alt, men man sier da takk for maten etter middag uansett om man er hjemme eller borte???

Jeg vokste opp med det og mine barn fårlære det. Det er likestillt med å spørre om å gå fra bordet før alle andre er ferdige det; man sier takk for maten!

 

Ang alt det andre er jeg igrunn enig med både HI og de fleste her.

Jeg prøver så godt jeg kan å innprente ungene at de skal takk når de får ting, takke for mat, takke for skyss, hjelpe til å rydde osv.Men akkuratt rydde bort middagstallerkner er det oftest jeg som gjør, rett og slett fordi alle andre går før meg.

 

Spiser ungene kveldsmat el.l forventer jeg at de tar tallerknen bort på kjøkkenbenken eller inn i oppvaskmaskinen etter seg.

Og jeg håper virkelig at mine barn hjelper kamerater å rydde etter lek borte, for det gjør nemlig IKKE kammeratene når de er her - og etterlater kaoset til mine barn å rydde opp...

Det synes jeg rett og slett er en ufordragelig ting å gjøre og det har jeg sagt ganske tydlig særlig til sønnen min på 7. Han synes jo heller ikke det er gøy å rydde opp etter leken alene så jeg håper han lærer av det

 

Man bør lære ungene å si takk og å være høfflige.

Hvem av oss setter IKKE pris på at andre viser takknemlighet for det vi gjør for dem da? Skulle bare mangle at vi ikke skal lære ungene å vise normale høfflighet overforandres bestrebelser!

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg krever/kommer til å kreve akkurat det samme som deg Hi .

 

Min sønn er bare 3 1/2 men han må takke for ting han får ,hjelpe til å dekke på bordet, rydde etter seg .

 

Når han er ferdig med å spise må han takke for maten og spørre om å få gå fra bordet, han får ikke lov til å gå fra bordet før han har gjort dette .

 

Det er normal folkeskikk .

 

Jeg og mannen takker også for maten .

 

Og her i huset er det ikke lov til å banne ,barn som banner er det styggeste jeg hører.

[Anonym bruker]

Nei, jeg mener faktisk at det er utrolig sært å ikke ville vise takknemmlighet overfor andre. Jeg synes det er helt naturlig å takke den som har laget maten, helt uavhengig av om det er mannen min, bestemor, veninner eller andre.

[Anonym bruker]

Jeg må bare si meg enig med HI

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har det slik her. Og jeg har etterhvert ganske store barn. Takke for maten er helt naturlig, like naturlig som å reise seg fra bordet etter maten Og siden jeg er den som stort sett lager maten, så sier jeg vær så god til dem når de takker

 

Ikke noe jeg har krevd i stor grad, men har vel kanskje vært et eksempel i det at jeg selv gjør det, og så har barna tatt det opp som en naturlig del av hvordan en snakker til hverandre

 

Barna er ikke perfekte(ikke jeg heller ), og det er en del ting de ikke liker å måtte gjøre. Men syns dette med respekt er såpass viktig, at dette med takk bør hvertfall sitte som det skal.

[Anonym bruker]

Overhørte mine to små som lekte sammen nettopp nå når jeg laget middag:

Tove: " Trine kan du sende meg perlene, er du snill"

Trine: "værsågod,her er de"

Tove: "Tusen takk"

Og da måtte jeg smile..De gjør det helt naturlig. De er 3 og 5 år, og det første de ordet de sa var "takk" når de var babyer..

Jeg blir mildest talt sjokkert over at folk ikke takker hverandre for maten engang. Om man ikke gjør det hjemme bør man hvertfall innprente det til ungene som da ikke vet hva ordet takk betyr, så de slipper å bli sosiale avvikere som folk ser rart på..

[Anonym bruker]

Men tror du de kommer på å si takk for maten borte, når de ikke er vant til å si det hjemme?

[moota m storebror&lillebror]

Jeg synes ikke du er kravstor. Jeg lærer også mine barn opp til å være høflige og si takk og ver så god og slik. Også det å hjelpe hverandre.

De har en del venner der jeg er venner med foreldrene og synes ofte barna får ting ved å si "jeg skal ha" eller "gi meg" osv.

Mine får ingenting uten å spør fint.

 

Vi sier alltid takk for maten, og venter til alle har spist før vi går fra bordet med mindre det er noe spesielt.

Også når barna trenger hjelp skal de spør fint. Kan du hjelpe meg, å begynne å gråte for at man ikke får av jakken, irriterer meg bare. Spør heller om hjelp sier jeg på en fin måte.

 

[Anonym bruker]

jeg sier takk for mat til samboeren min når han har laget mat til meg.. og det gjør han til meg også.. Er jo bare koselig når noen takker når en har gjort noe...

 

Ungene våre sier også takk for mat, men kan lett glemme det også.. håper det blir så innprentet at de alltid gjør det..

 

om vi har unger på besøk så sier jeg gjerne "Hva sier du da?" når de er ferdige å spise? De er så små enda, så det tåler de hihi

 

Det er bare kjekt å lære høflighet.. de blir så mye kjekkere å ha med å gjøre oppgjennom årene... og alle setter pris på høflige unger/ungdom!

[Anonym bruker]

Man takker da for maten? Det er faktisk ikke en selvfølge for alle å få mat til alle døgnets tider, dessuten er det høflig å takke når noen har stått å laget mat til hele familien. Jeg takker mannen, mannen takker meg. Syns det er det naturligste i hele verden.

 

 

[Anonym bruker]

Synes heller ikke du er kravstor HI. I barnehagene lærer de små å si takk for mat, så hvorfor skal det stoppe der? Bare fordi det er en offentlig institusjon?

[Anonym bruker]

synes du e flink, blir folk av dine barn:-)

[Anonym bruker]

Jeg har tysk mann. Han er ikke oppvokst med at man takker for maten. Frasen "Takk for maten." finnes ikke på tysk. Slik erdet på en del andre språk også. Man skal derfor være oppmerksom på at denne typen hølighet ikke er internasjonalt allmengyldig. Å takke for maten slik vi gjør kan føles helt merkelig for folk fra mange andre kulturer.

Jeg forsøker likevel å inprente det i ungene. Det er en hyggelig skikk, men jeg må inrømmeat det glipper litt ofte når det føles så unaturlig for mannen.

 

Når det gjelder å rydde av bordet når man er på besøk er jeg litt ambvivalent. På den enesiden er det jo høflig hvis man er veldig husvarm og kjenner vertskapet veldig godt. Hvis man derimot er et sted for ørste gang, eller i en noe mer formell samenheng (som et treff i barselgruppa) føler jeg det naturlig å skille mellom hvertskap og gjester. Jeg oppfatter det som uhøffelig om en gjest begynner å sette inn i oppvaskmaskinen uten å si noe. Det ville jeg oppfatte som kritikk av måten jeg valgte gjøre ting på. Etter min mening ville det høfflige da eventuelt ære å spørre om man skulle hjelpe til med noe eller liknende.

[Anonym bruker]

I sånne situasjoner setter jeg alltid glass ol. på kjøkkenbenken. Da slipper i allefall verten mange runder mellom stue og kjøkken

[Anonym bruker]

jo,men dere bor vel i norge?da synes jeg du skal lære barna dine norsk skikk selv om ikke pappan er vant til det.eller du kan trene han til å se i det også?

 

på engelsk er det heller ingen frase som heter "takk for maten",men de gir kompliment om maten når de spiser den.

mannen min er engelsktalende,og han sier takk for maten han,det samme gjør barnet vårt. skulle bare mangle!

[Anonym bruker]

Å medvirke til å skaffe seg barn er en tvers igjennom egoistisk handling.

Du skaffer deg barn for din egen skyld og ikke for barnets skyld. Du kan nemlig ikke gjøre krav på at du har reddet akkurat dét barnet fra manglende eksistens da du sørget for å bli gravid. Det var tilfeldig at det skulle bli akkurat det barnet det ble.

 

Når du så går hen og stiller krav om takk fra barbet du opprettholder livet til, hvor det er du som har alle fordelene av at det eksisterer så stiller dette i samme klasse som når psykopaten gjør krav om at sine ofre takker for at de blir påført stor fysisk smerte. Riktignok er det større ubehag å bli påført smerte enn å bli tvunget til urettmessig å takke, men det rører ikke ved den prinsipielle likhet i denne analogi.

 

På den annen side er jeg enig i at barn skylder å takke for seg og takke for mat når de har vært på besøk hos andre.

 

La oss undervise våre barn begrepene på en riktig måte og ikke medvirke til å vanne ut og tåkelegge de begreper som vi bør akte på. "Takk" er ikke et innholdsløst ord, en frase som skal uttrykkes inautonomt. "Takk" har derimot et meget presist meningsinnhold. Du sier takk fordi du oppriktig mener at du skylder et annet menneske noe, og størrelsen på denne skyld består i minimum et takk. Barn skylder ikke foreldrene noe som helst. Barnet har aldri bedt om å få den eksistens foreldrene har gitt det og har ingen rimelige muligheter for å flykte fra denne eksistens. Hvis barnet eller foreldrene skylder å takke for noe, så må det være foreldrene. De skylder å takke for at barnet ikke bebreider sine foreldrene å ha påført den plage det er å leve. Du må gjerne gjøre krav på at det å leve alltid er en positiv størrelse og du må gjerne vurdere det slik for ditt eget liv, men du har ingen moralsk rett til å bestemme hva som gjelder for andre.