Har barnet flere timer i barnehage enn sammen med deg?

[gla nr to]

Blir litt overrasket over en del mødre som konsekvent leverer barnet i barnehagen selv om det kan være sammen med mor el far ( nå snakker jeg om etter at mor el far er ute i jobb og får fridager innimellom Feks mange som jobber turnus.. Hvorfor er det blitt slik at vi undervurderer oss selv med å si at barnet har det bedre i barnehagene enn å gå hjemme å kjede seg?? Hvorfor har vi valgt å få barn når vi syns det er helt greit at de er mesteparten av tiden sin i barnehage? Mange mener man må ha så mye tid til seg selv.. men hvor mange har ikke tid når man har fått barna i seng feks??? og viss man ellers er på jobb og ikke treffer barna og så skal man ha fri fra dem når man endelig har en fridag selv... Undrer meg bare over dette.. Ungene er vant til at det skal skje noe hele tiden og at noen aktiviserer dem.. Jeg syns hvertfall ikke det er rett at barnehagen ser mer til barna mine enn jeg gjør...

[Nå da?]

Here we go again...

Nok en tråd om dårlige/gode foreldre...

I fortsettelsen her nå, kommer det mange svar der man vil forsvare seg og sine valg, og rakke ned på andre som ikke mener det samme...

 

Håper ingen gidder å svare deg... beklager, men dette er utdebattert....

[Kortslutning]

Synes dette temaet begynner å bli litt ferdig diskutert nå. Har gått uendelige mange debatter på dette i det siste, og det gikk vel en senest i går på et eller annet forum her.

 

Jeg velger å tro at alle gjør det de mener er best for seg og sitt barn.

[Nagilimia]

Helt enig, utdebatert!

 

Dårlige foreldre (og ikke burde ha barn) er de som ikke gir barnet omsorgen de har krav på (omsorgssvikt).

 

Det er IKKE omsorgssvikt å ha barnet mye i barnehagen/sfo.

 

 

[Lemonia]

Det er jo en grunn til at dette temaet kommer opp til stadighet. Jeg synes det er på sin plass at noe så viktig som hvor barna tilbringer største delen av hverdagen sin blir diskutert, og jeg synes det er et tankekors at mange barn har flere timer i barnehagen enn de har våkentid hjemme.

Kanskje grunnen til at enkelte reagerer er at de føler seg truffet, rett og slett? Jeg er på ingen måte imot barnehage, men jeg reagerer på antall timer mange barn tilbringer der, og dette må det være lov å diskutere selv om enkelte er lei eller føler seg angrepet.

[signe maten]

På grunn av sånne tråder som dette her tror jeg mange blir usikre på egne valg og eget foreldrepotensiale. Der i blant meg.

Min to år gamle sønn har 100% barnehageplass. Og han bruker den. Jeg er student og er mye "hjemme". Mange vil nok si at jeg da burde ha han mer hjemme. Men jeg må faktisk gjennom pensum og jeg går ikke på skole for å ha mer fri- jeg vil ha best muligheter for god jobb og det får jeg ved best mulig resultater. I tillegg har jeg 40% jobb - da natt og helg.

 

Når "alle" her inne mener jeg er en dårlig forelder som har sønnen min i bhg blir jeg usikker (og irritert på meg selv fordi jeg lar meg påvirke!). Samtidig så ser jeg jo at han er heldig. For vi har ofte lange gode studer sammen på morgenen og han er 5-7 timer i bhg avhengig av dagene. Og tiden vi har sammen etter bhg er kvalitetstid. Så egentlig har jeg ikke ett fnugg dårlig samvittighet.

 

På toppen av det hele reiste pappaen og jeg på ferie en uke aleine i høst. Sønnen var hjemme hos besteforeldrene og var i bhg som vanlig. Og pga dib var jeg usikker på hvordan bhg og andre ville reagere på det - men alle har vært positive hele veien og virkelig unt oss turen! Og i bhg sa de at det virket ikke som om Magnus gjorde noe av at vi var borte! Og at det nok var viktig at han hadde vært hos folk som han har vært mye sammen med bestandig og kjenner godt.

 

Jeg tror helt og holdent at alle gjør de valgene som er rett for dem. Og at vi ikke kan sitte her og bestemme hva som er rett for andre.

Jeg kjenner ei som har vært i bhg siden hun var 4 mnd. Og det hadde sine grunner! Gode grunner! Nå er hun 2 år og er ei aktiv og velfungerende unge. Snakker bedre enn de fleste andre 2 åringer.

 

I dagens samfunn hvor det er press fra alle kanter om hvordan ett A4 familieliv skal være syns jeg det i blant kan være vanskelig å ha egne meninger og gjøre egne valg uten å bli "skutt". Og det er jo fryktelig dumt - vi trenger mangfoldet!

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Bra innlegg, signe maten:) Den vil jeg signere! Det er så synd at man hele tiden skal måtte føle at man må forsvare sine valg, og det er spesielt når det gjelder det å ha ungene i bhg jeg synes blir kritisert veldig mye. Man gjør de valgene som er rett for seg, la nå det være sånn! Noen må jobbe, noen må studere, så barna må i bhg, noen velger å være hjemme med barna til de er 2-3 år. Ingen bør gå rundt med dårlig samvittighet for at barna er i bhg!

 

Jeg har også lenge blitt påvirket og fått dårlig samvittighet for alt mulig pga alt presset fra alle kanter i dagens samfunn. Nå syns jeg i grunnen det får være nok. Vi gjør de valgene vi mener er best for vår familie, etter nøye overveiinger, og nå begynner jeg å føle meg selvsikker nok til at jeg ikke lenger tviler like mye på valgene som før. Vi er altfor flinke til å dømme andre for deres valg enn å bry oss om å høre etter så vi kanskje forstår hvorfor valget er tatt, eller støtte dem i det valget som er gjort...

[*bolla pinnsvin*]

Ja, det har de definitivt. Jeg er alenemor og må jobbe 100%. Selv om jeg jobber på kveldstid for å ta igjen må ungene fortsatt være i bhg 8 timer om dagen. I tillegg er de jo hos faren sin annenhver helg og en gang i uken. Sånn er det bare og det er ikke stort jeg får gjort med det. Jeg må jobbe fullt for at det skal gå rundt økonomisk og jeg gjør så godt jeg kan for barna mine. Men takk for forsøket på å gi meg dårlig samvittighet.