Testing av meg og min mann, for å se om vi kan lage barn sammen?

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg mener jeg har lest om en blodprøve man kan ta, for å sjekke om man er kompatibel med partner til å lage barn sammen. Dvs: At man passer sammen genetisk?

 

Noen som vet noe om dette?

 

 

[Anonym bruker]

hmmm lurer på dette jeg å

[Anonym bruker]

Det er jo bare å prøve å lage barn, så finner du det ut. Blir ikke barn av en blodprøve.

[Anonym bruker]

Prøv nå først å få barn sammen, ikke alle det er like enkelt for.

Om prøvene ikke hadde vært bra skulle dere da gått fra hverandre?

[Anonym bruker]

jiiises de jeg spørr for har prøvd i 2 år.. idioter!!

[Anonym bruker]

HI her... Var ikke akkurat sånne svar jeg hadde håpet på, men takk for "interessen".

 

Vi har vært sammen i 11 år, gift i snart 5 år, og har prøvd i 5 år. Ingen barn, men en SA og exu bak oss. Jeg har PCOS. Tok lap i januar 2010, men fremdeles ingen positiv test. Mannen sine svømmere er ok.

 

Vi vurderer nå veien videre. Ingen av oss er lystne på prøverør, men det finnes jo andre måter å få barn på. Adopsjon og fosterbarn har vært diskutert, men mannen er ikke klar for dette enda.

 

Så da blir mitt spørsmål: Kan man ta en blodprøve, for å sjekke om man er kompatibel, det vil si, at genene våre passer sammen? For dersom de ikke gjør det, så kan vi vurdere andre muligheter, da de faktisk er de eneste mulighetene vi har, om dere forstår.

 

Vi skal ikke gå fra hverandre, eller, jeg håper ikke at det blir utfallet. Ufrivillig barnløshet er så forferdelig vondt, og de som ikke opplever/har opplevd det selv, kan umulig vite hvordan dette fortoner seg. Det påvirker alle dager i året, hver time og hvert minutt, og det er ikke noe jeg vil ønske min verste fiende en gang.

 

Håper på seriøse svar.

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke prøverør? Da er det jo deres biologiske barn, i så tilfelle.

 

Og dere har jo bevist at dere klarer å bli gravide, men det er vel mer resten av svangerskapet som er problemet. Hva sier legene til deg om dette, da? Forstår det med PCOS, eller hvertfall litt om det. Har du brukt f eks Pergo eller noe sånt?

 

Og exu er jo ikke det samme som abort. Da er bare egget festet på feil plass(eggleder), og det kan ikke utvikle seg.

 

Slik jeg forstår det, så ligger jo vanskene hos deg, og ikke din mann.... Så det er jo dette dere må ha fokus på, med hjelp av leger.

[Anonym bruker]

Det finnes ikke noen slik prøve så vidt jeg vet. Men i forbindelse med utredning, henvisning til evt prøverør tas det jo kromosonprøver.

 

Jeg skjønner at prøverør kan virke litt skemmende, men det er ikke det i det hele tatt. Kvinner med PCOS har veldig gode sjanser for å bli gravide ved IVF om ikke annet feiler dere. Siden du har blitt gravid vil jo det tyde på at dere "passer sammen". Kvinner med PCOS har noe høyere risiko for spontanabort enn andre

 

Jeg har selv PCO og har vært der du er nå, ufrivillig barnløshet er grusomt vondt og en stor sorg!

 

Hva er grunnen til at dere ikke vil prøve ivf? Har du prøvd metformin og pergo?

 

På meg måtte det ivf til, mannen min feiler ingenting, men jeg har sågodt som ingen syklus, så har ikke eggløsning.

 

Vi hadde først noen runder med pergo, før vi gikk videre til IVF.

Vi har vært så heldige å få to nydelige barn ved denne metoden, og tro meg alt er virkelig verdt det. Klart det er tøft å gå gjennom, men det er også litt deilig, det å kunne legge ansvaret over på noen andre, og slutte å "prøve".

 

Vi har blitt gravide på 3 av 5 innsettinger, fått 2 barn og hatt en tidlig spontanabort. VI ønsker oss enda et barn, så håper vi vil være like heldige neste gang.

 

Lykke til videre med prøvingen, håper dere snart får oppleve å bli mamma og pappa dere og!

 

[Anonym bruker]

Signerer, gravide kan dere bli. Det har dere bevist. Ser jo ut til at problemet ligger etter det.

Skjønner godt det er frustrerende, ønske om egne barn kan bli ganske oppslukende.

Håper det ordner seg

[Anonym bruker]

HI her. Tusen takk for alle gode og seriøse svar, det setter jeg pris på!

 

Skal prøve å svare så godt jeg kan:

 

Har en resept på Pergo liggende, men med en mann som er sjømann er det ikke så lett å få det til å stemme med syklus etc. Men vi skal jo prøve dette, selvfølgelig. Merker likevel at jeg ikke har helt "tro", om dere forstår meg. Det er akkurat som om jeg må ha en plan siden det ikke kommer til å virke likevel... Kanskje dumt å tenke sånn, men klarer ikke å mobilisere de positive følelsene slik at jeg kan få troen tilbake.

 

Metformin har jeg ikke prøvd. Skal snakke med min gynekolog angående dette når jeg skal inn til sjekk i november. Må man ta prøver for å få dette preparatet?

 

Når det gjelder prøverør: Jeg har legeskrekk, og dette styrer mye av mitt handlingsmønster i forhold til dette. Jeg hadde mange ubehagelige og vonde opplevelser med lege/sykehus i min oppvekst, og dette har satt dype spor i meg. I tillegg er det også det faktum at jeg ikke liker å ta medisiner, spesielt ikke hormoner, da jeg er redd for økt kreftfare, samt en berg- og dalbane av skuffelser... Vet ikke om psyken min tåler det, rett og slett.

 

Men takk nok en gang for alle flotte svar, ønsker dere alle lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg har hatt PCOS, men fått barn på tross av )

 

Er faktisk gravid med nr.4 nå.. (eldste er 16, samme mann)

 

Med 1. og 2. barn holdt det med primolut for å få mensen, så ble jeg gravid. Med 3. barn måtte det en pergotime-kur til.

 

I 2007 bestemte vi oss for nr.4. Ble gravid med pergo om sommeren, men mistet. Ble gravid igjen på pergo sommeren etter, og mistet igjen.

 

Gikk til akupunktur og ble kvitt alle cyster. Gikk til fotsoneterapi og følte jeg fikk orden på systemet... Spiste 3 kapsler Efamol hver dag (gir hormonell balanse og tykkere slimhinne i livmoren)

 

Så nå sitter jeg her, 32 uker på vei )

 

Så ikke gi opp!!

 

Forøvrig får man veldig god "service" og oppfølging ved ivf-behandling og slikt. Tror du ville blitt positivt overrasket!! )

 

Lykke til !!

 

[Anonym bruker]

...og sistemann er unnfanget helt uten noen slags "pille"støtte".. )

 

annie 14.58

[Anonym bruker]

*dytter slik at HI kan se siste svar..*

[Anonym bruker]

[Anonym bruker]

HI her.

 

Takk for alle oppmuntrende ord, kjære damer

 

Jeg skal vise denne tråden til mannen min, kanskje det kan gi oss nytt håp og vilje til å jobbe videre med "problemet" vårt...

 

Takk nok en gang!