Angående svigermor og ansvarsfordeling i hjemmet...

[Anonym bruker]

Jeg føler ofte at jeg ikke strekker til i hennes øyne. Hun er av typen som lager all mat fra bunn, dyrker sine egne grønnsaker og urter og sylter eget syltetøy til spruten står. Dette er også hva samtaleemnene begrenser seg til, hvilke blomster som skal stelles med sånn og sånn og omtrent hvordan gresset gror.

 

Jeg er mer av typen som lager mat fordi jeg må, ikke fordi jeg vil. Jeg liker å jobbe, snakke om ting som skjer i samfunnet og bryr meg om de gode samtaler med venner og familie. Husarbeid er et nødvendig onde, som blir gjort fordi jeg liker å ha det rent og pent.

 

Jeg ser at jeg må ta henne for den hun er, og jeg snakker om tingene hun liker å snakke om når vi er sammen. Jeg har ikke mye å bidra med, men jeg prøver så godt jeg kan å være interessert når hun prater om hvilken vei skyene på himmelen går. Den er for min del helt grei, jeg tror og håper jeg er en tolerant person som klarer å omgås de fleste typer mennesker. MEN...jeg syns det er så rart når hun hele tiden spør om JEG har alt jeg trenger til babyen kommer, har JEG fylt opp fryseren så jeg har noe å servere når barselbesøkene kommer, og har JEG planta blomster i hagen?

 

På enkelte av tingene blir jeg bare irritert fordi det vitterlig ikke bare er min jobb å servere gjester eller ordne utendørs, og jeg blir også litt fornærmet på samboers vegne. Det er like mye hans barn, og han fortjener å bli inkludert like mye. (Det er også slitsomt for meg med alt dette fokuset, og hadde vært deilig å dele på det.)

 

Prøver å svare at jada, nå har VI det vi trenger osv, men den går ikke inn.

 

På en måte føler jeg at hun venter for mye av meg, og at hun henger litt fast i gamle-måten å gjøre ting på. Jeg kommer aldri til å bli husmor-typen, og det tror jeg hun misliker. Jeg har stor tro på at sambo kan gjøre en like bra jobb om meg med både hus og barn, og vi er enige om at her i huset så deler vi på ting. (Begge jobber 100 %, bare for å få med det.)

 

Er redd jeg blir en kjip og vanskelig svigerdatter om jeg gjør noe annet enn å smile og nikke, selv om jeg ellers aldri har problemer med å si fra til folk.

 

Jeg kjenner faktisk at jeg blir litt trassen, og tenker at jeg nå hvertfall aldri kommer til å lage eget drivhus. Fælt i en alder av 28, men det knyter seg litt i meg når ting blir tredd nedover hodet mitt.

 

Jeg har egentlig ikke noe spørsmål, ville bare lufte hodet mitt litt til dere andre her inne. Det er litt godt innimellom:)