Alvorlig svangerskapsforgiftning- noen som har hatt?

[Anonym bruker]

Jeg føler meg temmelig alene om å ha lidd/lide av dette men leser jo at ca. 1% av gravide får alvorlig preeklampsi så håper å høre historiene fra andre som er/har vært i samme situasjon.

 

Jeg ble diagnosert med dette og ble forløst med keisersnitt samme dag det ble oppdaget. Bt på 205/127 og protein 3+, ødemer, synsforstyrrelser, hodepine, hele pakken.. nå lurer jeg på at jeg hadde HELLP i tillegg (ingen som fortalte meg) men de tok en god del blodprøver hver dag og lever og blod og nyrer hadde unormale verdier. Jeg sliter nå i ettertid (3 uker siden) med hodepine og svimmelhet og generellt uvelhet samt litt bitterhet over lite informasjon fra helsepersonellet underveis. Var innlagt i 2 uker før jeg slapp ut, da hadde jeg enda høyt blodtrykk (ca. 160/100) og tror jeg har det enda, men har ikke målt siden. Fikk ikke noe bt-medisiner.

 

Babyen var 35+1 og 2,2kg og alt er bare vel med henne, så det var nok jeg som fikk lide verst.

 

Nå i ettertid leser jeg meg opp på tilstanden og blir temmelig skremt for virker jo som om jeg plutselig både skal ha hjerte/kar sykdom, får forhøyet blodtrykk senere i livet (om ikke allerede nå), magekreft og diverse andre. I tillegg ser jeg at jeg var i umiddelbar fare for å få hjerneslag pga bt mitt! Og om ikke dette er nok så er faren for å få preeklampsi i neste graviditet større ettersom denne omgangen med det var så alvorlig!

Så jeg sitter her temmelig frustrert og fortvilet, for jeg trodde jeg var sunn og frisk og hadde ingen risikofaktorer for å få preeklampsi (forutenom å være førstegangsgravid)- nå vet jeg ikke hva jeg feiler.. :/

[Anonym bruker]

Barnet mitt ble forløst med keisersnitt rett før uke 32 pga alvorlig preeklampsi. Det hadde satt seg i leveren hos meg også, så slik jeg forstår det er vel det HELLP,men sa liksom aldri det direkte til meg.

Hadde høyt blodtrykk, syyyyk hodepine, lysskyhet, mage- og ryggsmerter pluss spydde hele tida da de fant ut de måtte få han ut. Da var det fare for kramper mente de hvis de ventet lenger.

 

Har aldri tenkt i ettertid at jeg har større sjanse for magekreft, høyt blodtrykk o.l. slik som du skriver. Har verken lest om det noen plass, eller fått beskjed fra lege. Er nå 6 1/2 år siden jeg fødte...

 

Jeg var andregangsfødende da dette skjedde, og hadde ikke tenkt å ha flere barn uansett...men de sa til meg at jeg kunne fått, bare mer oppfølging. Har ei venninne som hadde det samme, hun har fått barn etterpå...tett oppfølging og uten komplikasjoner:)

[Gjest Persille☠Kadalma]

Jeg hadde ks i uke 29 pga alvorlig preeklampsi, men også fordi den ene morkaken sviktet (hun var 700 gram) Med fare for hennes og mitt liv, så måtte de ut uansett. Jeg var veldig dårlig, hjertet stoppet mange ganger under ks..jeg husker ikke så mye fra de to siste ukene før ks.

Etter det jeg har lest, ser det ut til at det var HELLP, men det står ikke i journalen så..vet ikke.

Jeg gikk på bt-medisiner så lenge vi bodde på sykehuset, nesten 10 uker. I ettertid har jeg ikke hatt noen problemer.

 

Jeg har ikke tenkt så mye på det i ettertid heller jeg, det var mer traumatisk at ungene kunne dø enn at jeg holdt på liksom. Jeg er bare glad for at det gikk fint, og blir jeg gravid ( vi prøver ikke å ikke bli gravid, så kan lett skje ) vet jeg at jeg vil få tett oppfølging, så jeg er ikke skremt av den tanken

 

Du burde komme deg til legen en tur og få målt trykket.

 

[Anonym bruker]

Jeg vil bare komme med en ting. Selv om du hadde sv.skapsforgiftning nå så er det ikke sikkert du får det igjen.

Jeg hadde hele sv.skapet problemer med ødem, helt fra FØR jeg visste at jeg var gravid. Fikk sv.skapsforgiftning.

 

I 2. sv.skap hadde jeg ikke noe problemer med ødem (selv om jeg gikk høygravid på sommeren). Fikk ikke sv.skapsforgiftning.

 

Har hørt at sjansen er større men tror det er ganske sjeldent at det skjer. Uansett får du jo bedre oppfølging så de vil nok finne ut av det fort i så fall.

Det står også skrevet på helsekortet ved neste sv.skap.

 

Alle de andre problemene du har skrevet om, har jeg aldri hørt om.

 

Jeg ville derimot tatt meg en tur til lege for å sjekke BT ditt.

 

God bedring

[Anonym bruker]

Jeg har hatt svangerskapsforgiftning i alle mine svangerskap, men ikke så kraftig at det ahr satt seg å leveren (HELLP). Jeg hadde veldig høyt BT, ødemer, proteiner osv osv, menheldigiv var alle leverprøver fine:)

 

Jeg var i kjempegod form i mitt første svangerkspa. Ingen problemer i det hele tatt før det plutselig slo til 3 uker før fødsel. Da fikk jeg høyt BT og etterhvert ødemer og proteiner. Var in ut ut av sykehus de siste ukene for blodprøver, sparkeprøver, UL, BT-måling osv. Fødselen startet av seg selv men endte i KS. Etter fødsel stabiliserte heldigvis alt seg og jeg var i strålende form.

 

Fkk svangerskapsforgiftning i graviditet nr 2 og 3 også, men også her var leverprøvene fine. Jeg vvr innlagt mye de siste ukene. Fødsel nr 2 startet av seg selv den dagen jeg skulle settes igang (hurra) og nr 3 ble tatt med planlagt KS.

 

Etter nrs 3 har jeg fått diagnostisert kronisk høyt BT og går nå på medisiner. Sliter ennå med hodepine etc selv om BT nå er godt regulert, og regner med å måtte gå på BT medisiner resten av livet. har forsøkt å seponere de noen ganger, men det resulterer bare i at BT sakte med sikkert stiger igjen:(

 

Den hodepinen, svimmelhet og uvelheten du sliter med kan godt være resultat av fortsatt høyt BT. Jeg synes du fortsatt hadde ganske høyt BT da du ble utskrevet, men faretruende høyt er det nok ikke. Du skal vel på 6 ukers kontroll, og BT vil bli målt der. Er du usikker kan du ta deg en tur innom lehekontoret og få det målt før!

Ellers kan både hodepinen, svimmelheten osv være et resultat av KS. Både narkose og spinalbedøvelse kan gi disse bivirkningene.

[Anonym bruker]

Hadde sv.sk.forgiftning i mitt andre svangerskap. Legene klarte dessverre ikke å berge babyen. Så dere har vært veldig heldige.

[Anonym bruker]

Du er ikke alene og du vil finne mange på prematurdebatten.

Har du fremdeles plager, så anbefaler jeg deg å ta kontakt med din fastlege for nøye oppfølging. Symptomene skal gå ganske fort over etter fødsel for da forsvinner "giften" ut av kroppen. Jeg hadde så mange tilleggskomplikasjoner av ymse slag, så jeg kan dessverre ikke fortelle mer nøyaktig.

 

Lykke til og god bedring!

 

Ved ev neste graviditet vil du få tett oppfølging - og om du ikke får det, så krev det!

[Anonym bruker]

Tusen takk for deres svar og jeg vil GJERNE høre flere historier fra andre som har hatt alvorlig sv.sk.forgiftning.

 

Jeg lurer på hvordan det gikk i ettertid, etter forløsningen. Ble dere helt frisk igjen med en gang eller var dere uvel lenge etter? Jeg føler at formen er skikkelig kjip enda og det er jo 3 uker siden jeg ble forløst. Lyssky, svimmel, hodepine, tåler ikke bråk (lyder), vondt i nakken- samme greiene som jeg hadde før forløsningen, så tror ikke dette skyldes KS (selv om jeg skulle ønske det).

 

Mannen er ute og kjøper blodtrykksmåler akkurat nå.. skal komme meg til legen i løpet av uka og tigge om bt-medisin til symptomene forsvinner for jeg synes det er fryktelig ubehagelig å ha det slik jeg har det nå! På sykehuset ville de ikke gi bt-medisiner fordi BT svingte en god del, men tror det er høyt 99% av tida, så plutselig et BT-fall med nær besvimelse, men det skjedde bare en eneste gang. Slik det er nå kan jo ikke gå i butikken engang.. alt for mye lys, lyder og inntrykk.

[Anonym bruker]

Jeg skulle på vanlig kontroll i uke 30.. Fikk akutt sykmelding, og ble innlagt. På det høyeste, lå blodtrykket mitt på 190/130. Ble liggende på sykehus frem til uke 36, da fødte jeg. Jenta var 43 cm lang, 2110 gr. Både hun og jeg har det bra nå i ettertid, selvom det er 1 år siden fødsel. Merket ingenting etter fødselen. Men så hadde jo ikke jeg alvorlig heller da.

[Gjest Persille☠Kadalma]

Jeg tenker at det er jo bare 3 uker siden, det er kanskje ikke så rart at du føler deg sånn enda? Bortsett fra vondt i nakken, var jeg nok sånn du beskriver i nesten 10 uker.

Vi bodde jo på sykehuset da, så det var enkelt for meg å måle trykket og bli fulgt opp. Jeg var ikke helt i form da vi dro hjem, men følte meg mye bedre og ble tatt av bt-medisiner.

Det kan nok ta litt tid for kroppen å stabilisere seg..bra at du tar deg en tur til legen Lykke til.

[Anonym bruker]

..

[LinnisR83]

Jeg fikk en alvorlig svg.forg. i uke 36 (den ble oppdaget i uke 36, men har nok hatt den fra uke 32.....gikk iallefall legene utifra) Da ble jeg lagt inn med et bt på 200/125 og +3 prot. i urinen og voldsomme ødemer (ser på bildene fra slutten av svangerskapet at jeg var unormalt proppet med vann!!! Er jo 154cm høy(lav) så jeg ser jo ut som en ball. Like bred som jeg var høy, på en måte, men nok om det....) Jeg hadde skallebank husker jeg, og flimring for øynene og følte meg generelt dårlig. Svimmel og skjelven. De forløste gutten dagen etter at jeg ble lagt inn, og jeg hadde 10 forferdelige dager etter det. Så sliten, svimmel og uvel har jeg aldri vært før. Og det ble bedre når jeg kom hjem, men holdt meg i sengen med den nye gutten min frem til 6 ukers kontrollen hos legen, der jeg ble sendt til spesialist. Jeg følte at selvom jeg kom meg litt etter ks`et, så ble jeg aldri 100% frisk igjen. Så en dag, 3 mnd etter fødselen, kjørte jeg fra mammaen min og hjem til oss, med babyen i bilen. Da begynte flimringen å bli alvorlig farlig og jeg så ikke veien engang. Jeg måtte stoppe bilen og ringe mannen som var på jobb, og be han hente meg. Det var ekkelt. Dagen etter, ringte jeg legen og sa at jeg måtte ha akutt-time, for jeg var bekymret for bt mitt. Dro til legen, og ble sendt til spesialist for andre gang, og der fikk jeg en 24timers måling. Gikk med bt apparat i 24 timer, og leverte det dagen etter og fikk lest av at jeg hadde veldig høyt bt. Tror det lå på 190/115 i gjennomsnitt. Etter dette gikk jeg til lege 2 ganger i uka for sjekk av bt og vurdering om bt-medisin. HELDIGVIS....ETTER 8 MND!!! begynte bt å gå ned. og jeg kjente vesentlig forskjell!! Det var helt himmelsk. Jeg fikk ro i kroppen og resten av kroppen begynte å stabilisere seg. Jeg fikk beskjed om at jeg muligens vil få et forhøyet bt senere i livet, men dette var ikke sikkert. Det som var ironi deluxe var at dagen etter forløsningen, døde onkelen min av hjertesvikt, noe som kom frem senere at var av høyt bt. Men det jeg lærte da, er at han hadde gått med høyt bt i 20 år, uten å få gjort noe med det, og at det da hadde slitt ut hjertet. Så en periode med høyt bt i noen mnd, er somregel absolutt ikke farlig. Det er nok over lengre tid, og da snakker vi år....

 

Nå er jeg i mitt andre svangerskap, og har det forholdsvis veldig bra ift mitt første. Jeg blir fulgt opp til punkt og prikke, og vil bli lagt inn om bt blir litt forhøyet. Sålenge de finner ut at man har svangerskapsforgiftning, tror jeg ikke det er farlig, men det er nok verre å gå med en uoppdaget/ubehandlet svangerskapsforgiftning.

 

Jeg tror du skal senke skuldrene dine, og tenke på at legene vet hva de gjør. Men du må jo selvfølgelig fortelle at du tenker mye på det, for da utreder de det sikkert fortere. Grunnen til at du får lite info, er sikkert at man vet veldig lite om dette. Da blir det rein gjetting om de skal sette fingeren på hvorfor du har fått det osv.

 

Håper dette kom godt med, og at du slapper litt mer av. For jeg husker jeg ble redd jeg også etter sykehusoppholdet, da jeg kom meg hjem og leste hvor alvorlig svangerskapsforgiftning egentlig var. Men nå er alt fint med meg, og det tror jeg det blir med deg og. Det er jo tross alt en forgiftning på kroppen, så kroppen bruker nok litt tid på å kvitte seg med det som er igjen av giften. Kroppen er jo også sliten, og du har jo tross alt en baby å passe på oppå alt dette, så det er en slitsom tid i møte. Det er nok en cocktail av alle disse faktorene!

 

Ønsker deg lykke til, og tror du klarer deg helt fint.

[Anonym bruker]

tusem takk for en kjempegivende historie om din opplevelse av dette LinnisR83. Det er så godt å høre at selv om det tar tid så går det altså over for oss alle (bank i bordet!). Jeg håper jeg slipper 8 mnd med dette for kjenner at symptomene er så kraftige at jeg blir redd flere ganger om dagen, men jeg tror kanskje du var ekstra uheldig som måtte gå med det så lenge.

 

Det er så sant som du sier, midt oppi etterskjelvene av sykdommen så skal jo kroppen komme seg etter et keisersnitt og i tillegg ta vare på en liten prematur baby som spiser 12-13 ganger per døgn.. blir liksom ikke mye kvalitetssøvn for kroppen å bygge seg opp på av slikt!

[Anonym bruker]

Jeg fikk alvorlig svangerskapsforgiftning.

 

I min familie er dette veldig vanlig, så jeg fikk godt med kontroller på slutten av svangerskapet.

 

Jeg hadde på slutten 2 til 3 kontroller i uka, både hos JM og på sykehuset.

Min siste kontroll på sykehuset var 1 dager før termin, og da var jeg til en lege som "friskmeldte" meg, fikk beskjed om å dra hjem å slappe av og vente til fødslen startet av seg selv. Jeg gjorde som jeg fikk beskjed om, og det var ikke så veldig smart.

 

5 dager etter termin slo forgiftningen til for fullt, var på sykehuset en liten time etter at smertene startet, JM trodde jeg hadde pressrier da jeg kom på sykehuset, fordi jeg hyla som en gal, men det var rett og slett bare helt ekstreme smerter i magen.

 

Etter en 1/2 times tid ble det påvist alt for høyt blodtrykk, så en lege bestemte at jeg skulle få KS.

 

Det tok 3 timer fra jeg merket smertene til gutten var ute, heldigvis så var det flinke folk på jobb den natta, så ting gikk fort for seg.

 

Etter KS, så ble det for mye for kroppen min, så jeg fikk kramper, da la legene meg i kunstig koma, og der ble jeg i 2 dager.

 

Når jeg først våknet, var jeg i god form, men blodtrykket mitt var fremdeles høyt, om jeg husker rett målte vi annen hver time. Jeg fikk blodtrykksmedisin som stabiliserte bra.

 

5 dager etter fødsel så steg blodtrykket alvorlig igjen, så da ble det en ny dag på intensiven, det virket som kroppen min satt igang en siste "versting" for så å bli ferdig med alt av forgiftningen, jeg kvittet med med nærmere 5 liter veske i løpet av den dagen, så det var tydeligvis nytte i den runden.

 

Gikk på medisinen i 5-6 uker, så var alt tilbake på normalen igjen.

 

 

Jeg var i fin form etter KS, bortsett fra blodtrykket da, jeg var oppegående og ivrig, kanskje litt for ivrig til tider.

 

 

Men det virker for meg om at det er blodtrykket ditt som er problemet, og at du ikke har fått bedre oppfølgning på det, synes jeg er en klagesak.

 

Jeg angrer som en gal for at jeg ikke klaget på den legen som friskmeldte meg, det er for sent nå, men hadde noen nevnt det da, hadde jeg gjort det.