Jeg blir gal av min venninnes barn!!!

[Anonym bruker]

De er rett under to år. Å ha dem på besøk betyr at alt vi har tømmes ut i hele leiligheten. De leker ikke, de kaster eller sparker ting rundt. Bekymrer meg når de er på besøk, må plukke vekk halve leiligheten og rydde i evigheter etterpå. Ting blir ødelagt også.

 

Søte barn ellers, blide - men destruktive.

 

Min på litt over to leker, aktivt men ikke så destruktivt. Mi var ferdig med å tømme og kaste i ett års alderen.... hva kan man egentlig forvente?

[Anonym bruker]

Er foreldrene til stede kan en i alle fall forvente at de gir beskjed og sier at det ikke er greit;)

 

Ellers hadde jeg forventa at de ryddet litt før de gikk hjem, da slipper det å bli så stor irritasjon for deg!

 

Barn i bhg der jeg jobber går fremdeles og tar småting når de er rundt 2 år. Alt nytt er spennende;) De leker gjerne, men kanskje ikke over lang tid. Så det kan virke som (og se ut som) om de bare har hevet rundt alle lekene...

[Anonym bruker]

Jeg sier i fra til barna dersom foreldrene ikke har vett til å gjøre det. Skulle da bare mangle.

[Anonym bruker]

jeg forventer at foreldrene holder barna sine i tøyler når det gjelder andres ting. Gjør de ikke det selv, så gjør jeg det når det er hjemme hos meg!

[Anonym bruker]

Jeg har et sånt barn du blir gal av (og som bekymrer sin mor mye). Han er 1 1/2 og det værste jeg vet er å ha han med bort - nettopp pga det du sier. Jeg lurer og lurer - hvordan skal jeg få den lille gutten min til å roe seg ned.

[Anonym bruker]

Har ei venninne med tre barn hvor eldste på 7 år ennå driver og tømmer ut leker overalt. De roper og hyler alltid, nesten som de konkurrerer om å kauke høyest. Gjentar ikke sånne besøk alt for ofte nei.....Det verste er at de er så bråkete at mitt barn som er betraktelig roligere i vesen trekker seg unna og blir litt skremt den "ville" oppførselen. Hva er egentlig regelen for å irettesette andres barn i foreldres nærvær (skrives det sånn?)