Julegaver..

[Anonym bruker]

Hvordan blir dette gjort rundtom i de mange nyfamilier der det er både mine, dine og våre? Tenker på hvem som kjøper sammen og hvordan en tenker slik at det ikke blir urettferdig for noen av barna.

[Anonym bruker]

Mine foreldre har alltid kjøpt svært dyre julegaver til sine barnebarn. Jeg var den som fikk barn sist, og jeg er den eneste som har stebarn. Jeg har tre stykker.

Mine foreldre kjøper rimeligere julegaver til mine barn, og også en gave til alle stebarna mine. Slik at de ikke skal gjøre forskjell på julaften i forhold til stebarna. Så en annen gang like før eller etter jul, får barna mine tilsvarende gave som de andre barnebarna deres får til jul.

Dette fordi de gir veldig store gaver, gaver som skal fungere som en håndsrekning til sine egne barn med at de tar større utgiftsposter som ski og vinter utstyr, eller andre ting.

Det er også litt usmakelig om mine foreldre skal gi stebarna finere presanger enn hva de får av sin egen mor eller sine andre besteforeldre, da blir det såre følelser der.

 

Vi kjøper selv små julegaver, til alle barna, rett og slett fordi vi ikke har så god råd, da vi tilsammen har en hel haug med unger å ta oss av. Det er dyrt nok å få julemat til hele gjengen i hus, og en gave eller to. Vi gir for rundt 500,- til alle barna. Rett og slett fordi det er vanskelig å finne noe for mindre penger. Hadde vi sluppet unna med mindre, hadde vi sikkert brukt mindre. Vi er nok oppi mot 5000,- til gaver alt i alt.

Vi gir gaver til noen nevøer og nieser, og vi gir oppmerksomheter til noen andre, foreldre, svigers, søsken av og til. Men da snakker vi om symbolske ting, men det forventes så vi slipper liksom ikke unna.

 

 

[Anonym bruker]

Disse julegavedebattene og rettferdighetsdebattene kommer hver jul, og er like merkelige bestandig.

 

F eks: på hvilken måte kan det bli "urettferdig" at en dame som er mor til et barn kjøper gave til det barnet, og en annen dame som er mor til et annet barn kjøper gave til dét barnet?

 

Er disse bonusbarna deres blitt alene i verden på grunn av tragiske dødsfall, eller har de fortsatt en mor et sted? En bestemor? Et antall onkler, tanter, venner?

 

Ingen har like stor familie eller like stor omgangskrets, ingen har eksakt samme tradisjon på hvor mye gaver de får. Noen får ikke gaver etter konfirmasjonsalderen! Noen får gaver "via" et annet system, f eks mor mi betalte barnehagen for sitt barnebarn i perioder da broren min hadde dårlig råd. Mange tusen kroner, så på julaften ble det da ikke noen eget karaokeanlegg eller barbiehus til veslejenta. Synd det, men sånn er livet.

 

Jeg syns dere skal slutte å gruble over kroner og øre (julegaver er ikke en forpliktelse å gi, det skal være en glede) og heller tenke gjennom hvem som kommer til å feire jul sammen. Sitter det tre barn der som får tre helt ulike gavehauger å åpne - uavhengig av priser osv - så vil det kanskje gi såre følelser. Men hvis to barn feirer jul hos mor og den tredje feirer hos far, slik at de ikke ser hverandre åpne gaver, spiller det liten rolle hvem som fikk hva av hvem.

 

Lære dem å takke og være glade for alt de får er viktigere enn å lære dem å måle verdien på gavedungen i kroner og øre...

[Anonym bruker]

HI her:-)

 

Ja, men kjøper dere stemødre gaver til stebarna deres sammen med mannen, eller kjøper han sammen med biomor? Eller spleiser alle? Vi har dine, mine og våre. Jeg mener det beste er at min mann og jeg kjøper gaver for ca lik sum til alle barna våre, og så får de andre foreldrene gjøre som de vil? Vi har snakket litt om hvordan vi skal gjøre dette, selv om det ikke har vært en diskusjon årene før. Vet ikke helt hvorfor det ble det i år.. :-/

[Anonym bruker]

Vi kjøper gaver av lik verdi til barna våre, uavhengig av om de er mine, dine eller våre. Vår familie gjør det samme.

 

Jeg blåser en lang marsj i hva barn får hos sin mor eller hos sin far. Min ene bonusdatter får veldig dyre gaver hos sin mor, det ville ikke falle meg inn å redusere på julegaven fra oss pga det. De skal alle føle seg like velkomne, også på julaften og på hva de får under juletreet. Nå skal det sies at vi ikke åpner gaver fra de andre foreldrene hos oss, barna får på en måte to julaftener.

[Anonym bruker]

Vi kjøper ikke gaver sammen med eksene våre. Høres fornuftig ut det du sier om lik sum.

[Anonym bruker]

Syns det tyranniet om lik sum også er tøysete, jeg. Hva er lik sum? Hvis treåringen får en tegneblokk med fargestifter til 49 kroner, er han opptatt med det resten av julaften. Skulle jeg i tillegg kjøpe noe til 100 kroner som "utjevner" ulikheten fordi tiåringen får et dataspill til 150?

[Anonym bruker]

Eller motsatt, hvis tiåringen ønsker seg et legosett, som kanskje kostet 150, mens femåringen virkelig står for tur mht å få sykkel og slutte med trehjuling. Skal vi da gi tiåringen noe ekstra til 600 spenn, fordi sykkelen var dyr? Den eldste har slitt ut mange sykler alt, og en av dem fikk han nyinnkjøpt den jula han var 5. Er det ikke den nestes tur å få noe stort da? Man må jo måle ut i fra behov også.

[Anonym bruker]

Jeg vil anta at vi kommer på et par tusen til hvert av særkullsbarna og i under kant av femhundre spenn til hvert av fellesbarna.

 

Barna våre forstår seg ikke på verdien og hva som er dyrt og hva som er billig enda, og hans barn har mer krevende ønskelister, aller helst vil de ha penger, men der går grensa, det går jeg ikke med på.

[Anonym bruker]

HI her:

Ja! Helt enig med at vi ikke skal bry oss om verdi. Men HVEM er det som kjøper til særkulls? Foreldrene sammen? Eller stemor og biofar?

[Anonym bruker]

Hos oss kjøper vi til hans barn og vi kjøper til våre barn.

[Anonym bruker]

Hilsen 20:02

[Anonym bruker]

Dette med julegaver er vanskelig det. Trodde vi hadde en god løsning da vi i alle år har kjøpt ca. likt til alle barna. Det kommer jo litt an på lista dems osv. Målet er at ting skal bli så rettferdig som mulig både i antall og pris. Min familie gir lik verdi til særkullsbarnet og fellesbarna. Synes vi er heldige der

 

Men så kom jula ifjor hvor særkulls stod på døra dagen før den store kvelden med en stor søppelsekk av gaver som hun hadde fått av sin familie og mamma, med den beskjeden at hun kunne åpne gavene når hun ville og ville selvfølgelig ikke vente til juleaften. Ble krangel hele helga og det ble helt ekstemt stor forskjell på gaveantall. Synes det var et mareritt... Vet ikke hvordan dette løses neste julaften hvor vi skal ha henne igjen. Men har gitt mannen klar beskjed om å løse dette med biomor.

[Anonym bruker]

Ohhhh.. Vanskelig, men jeg kommer til å kreve at vi skal kjøpe like store gaver til alle. Når vårt felles barn blir større får vi nok et nytt dilemma ettersom vårt barn kommer til å få normalt med gaver mens de større barna får dobbelt opp av gaver, da må vi nok gjøre det slik at de åpner gavene fra moren og morens familie der, og så åpner de gavene fra oss og vår side hos oss. Hvis ikke tror jeg nok det blir mye misunnelse for fellesbarnet som får halvparten så mange gaver som sine halvsøsken.

 

Jeg har gitt beskjed til mine foreldre om at de ikke skal gi like store gaver til stebarnebarna som til sine barnebarn da de allerede har skilte besteforeldre og stebesteforeldre på hver kant og får "frippelt" opp av gaver.

Et "normalt" barn får 1 gave fra mor og far og 1 gave fra hver av besteforeldrene. Altså 3 gaver.

Mitt stebarn får fra mor/stefar, far/stemor, bestefar/stebestemor, mormor/stebestefar, og mine foreldre igjen er skilt og da blir det en gave fra hver av de også. Og slik fortsetter det med dobbelt opp av steonkler og stetanter osv, så jeg syntes ikke at stebarnebarn skal bli likestilt med egne barnebarn så lenge de har sine egne besteforeldre i live.

[Anonym bruker]

Her er vi en famlie, noe som vil si at jeg og min kjære kjøper gaver sammen til både hans og min. Hans datter blir bortskjemt så til de grader hos mora, men det kan vi ikke gjøre noe med.

Bare sørger for at hun uansett alltid takker uansett hva hun får og at hun ikke behøver plapre her om alt hun får hos mora si.

Det får hun kose seg med der. Vil ikke skape unødig misnunnelse.

[vimsan]

Her kjøper vi til barna fra oss sammen. Det er ikke naturlig for meg at jeg og far skal kjøpe sammen når vi ikke bor sammen. Det kan ende med krangler om i hvilken husstand det skal være osv...

 

Når det kommer til beløp er vi annerledes enn de fleste. Vi måler ikke gaver i penger. Eldste her ønsker seg rollerblades og får det med beskyttelsesutstyr. Det kom på 300, men det var halv pris. Nest eldste ønsker seg teppe med bilveier på. Fant det på europris til 150 og slang på et par lekebiler slik at beløpet ble 250. nest yngste ønsker seg dukke og fær babyborn. på salg til 400. Minste er baby og jeg sitter ikke å pakker inn noe jeg selv må åpne, så der kjøper vi ikke noe. Kjøper heller noe før jul som han trenger. Alle blir strålende fornøyd med det de får fordi dette var noe de ønsket seg og da er ikke pris så viktig for de..