Er det bare jeg som tenker slik??

[Anonym bruker]

Var på besøk hos min svigermor i dag...

 

Mannen min er borte i helga og hun vet jeg er husredd.

 

Hun sporte om jeg var mer eller mindre redd nå som jeg hadde mini sammen med meg. Jeg sa:

Joda generelt er jeg egentlig mindre redd. Nå er jeg mest redd at jeg skal dø eller noe, slik at mini ikke blir tatt vare på.. (skulle d skje kan det jo hende han blir stående å gråte opp til 8-10 timer før noen savner oss liksom...)

 

Er det så rart? Hun så nemlig på meg som om jeg var gal eller noe...

 

Jeg er realist og vet at slike ting kan skje. Det er ikke dermed sagt jeg har angst eller noe, jeg bare vet at det er en realitet. Har en kompis som datt om å døde i en alder av 26, så ingenting er umulig. Kunne d skje han så hvorfor skal det ikke skje meg? Og jeg liker å ha planlagt at det er en dør åpen eller noen har en annen enkel måte å komme seg inn fort på, slik at skatten min blir tatt vare på...

 

Er jeg rar?

[Anonym bruker]

Ja, du er litt rar.

 

Jeg er alenemor, men tenker aldri på slike ting. Jeg er rett og slett udødelig. Det er en ganske befriende tanke:D

[Anonym bruker]

Neida, du er ikke rar. Det er så utrolig mange forskjellige ting man blir bekymret for når man får barn:) Men hvis det plager deg masse i hverdagen, så ville jeg kanskje tatt en prat med noen om det. Er så kjedelig å gå rundt og bekymre seg for ting som kanskje ikke er noe å bekymre seg for.

[Anonym bruker]

Åkei.. dette jeg skal fortelle deg vil ikke berolige deg, og det skremte vettet av meg!

 

Altså.. En alenemor i borettslaget der mamma bor, sto opp tidlig en morgen for å ta seg en dusj.. Guttungen på 9 år våkner noe senere og roper på mamma, han hører at dusjen står på, men moren svarer ikke, så han går inn på badet. Der finner han moren død i dusjen. Hjertet hennes hadde bare sluttet å slå.. Han løp vettskremt de to kilometerne til der faren bodde, og var helt ødelagt..

 

Jeg var selv alenemor for datteren min da dette skjedde, og var lenge livredd for at noe slikt skulle skje med meg. Nå vet jeg ikke om hun som døde hadde dårlig hjerte eller noe, men tenk å bare dø sånn... Uff, jeg får frysninger av å tenke på historien!. :/

[Anonym bruker]

For en utrolig dårlig ide å skrive ned en slik historie til en som allerede er bekymret. Det er hva jeg kaller null i vurderingsevne. Er det mulig!!!!

[Anonym bruker]

Faren for at noen skal komme inn og rane deg siden du har en dør åpen på natten er uhyre mye større enn faren for at du skulle falle død om av en eller annen grunn.

[Anonym bruker]

Enig med hun over her, utrolig lite gjennomtenkt å skrive den historien. IQ er en fin bil.

[Anonym bruker]

Reknar ikkje meg sjølv som veldig engsteleg, men akkurat det med at det kan skje noko med meg når eg er aleine med ungane HAR faktisk slått meg. Likevel er det ikkje noko eg tenker på til vanleg.

 

Kanskje det er lurt å snakka med ein psykolog om det? Ikkje for at eg trur du er gal:) men dei veit sikkert ting ein kan gjera for å fokusera mindre på "det verste som kan skje"...