Da er steget tatt og min mor er vist ikke lenger min mor...

[Anonym bruker]

Huff, jeg har hatt et dårlig forhold til min mor siden jeg var 12 år. Hun har i hele min barndom vært voldelig til tider, jeg husker jeg ble redd når jeg sølte melk unlder frokosten elr glemte meg å smattet litt under middagen.. Da ble det fort litt lugging, ørefiker, kjefting og hyl..

 

Hun lyver mye, legger på historier osv til alle hun kjenner.. (Lyst løgner kalles det vel?) Lyver til meg og snakker stygt om sin mann osv, mens til sin mann snakker hun stygt om meg og mine..

 

Forrige uke var hun plutselig fryktelig ufin mot min mann, for han snakket til guttungen vår på 4 år og sendte han på rommet. For han var ufin ved bordet og bare tullet. DA reiser min mor seg opp og sier hun skal kontakte barnevernet + + for gutten MÅ ha mat.. (Han hadde riktignok spist opp og bare satt og tulla, så da kunne han leke på rommet isteden).

 

Jeg slenger ut at det var vel karnsje henne selv som skulle vært under barnevernet noen år tilbake.. Og sier også at det har sine grunner at hun aldri passer barna våre. (hun maser mye om å ha de).

 

Da sier min mor at hun ikke lenger er min mor, at hun alltid har hatet meg.. og så går hun.

 

Samme kveld kaster hun ut min bror på 20år som fortsatt bor hjemme, for hun hater han også. Vil ikke ha han hjemme og driter i om han har no sted å sove.. Broren min bor her så lenge og er veldig glad egentlig, han sier det er på tide noen sa ifra. For hun har ikke vært noen god mor. Så nå ser vi oss litt ferdig med dama...

 

Det er tungt, men godt. Jeg kan ikke huske å ha fått en klem eller noen fine ord.. på de 25årene jeg har levd.. Føler meg stygg som satte igang ett dilemma her, men det er godt å få det ut. Få henne til å skjønne at vi bærer nag..

 

Puuuh, utblåsningen ferdig!! Godt å få ut litt

[Anonym bruker]

Det er tydelig at din mor er psykisk ustabil og dere har fått lide for det

[Anonym bruker]

Klem

[Anonym bruker]

Uff da- trist å lese om en sørgelig barndom, men virker som du kanskje fikk nok nå, og kanskje det er det beste?

 

Er ikke alltid så lett å si fra, for man blir jo glad i foreldrene sine uansett...

 

Tror du vil få det lettere nå jeg- slipper jo å forholde deg til henne som du har gjort;)

[Anonym bruker]

Trist, men jeg heier på deg og på din bror! Bra for dere og masse lykke til videre:-)

 

*klem*

[Anonym bruker]

Ja hun er det.. Mine barn skal ikke utsettes for en ustabil bestemor.. Hun er stygg og ufin mot egne barn så kan sikkert være likedan med barnebarn.. det er min tanke.. Nå føler jeg meg fri! rart karnsje, men sant HI

[Anonym bruker]

Nå har du vært knalltøff!!!

Bra jobba!!! :-)

 

Din mor har ikke vært snill og det var jaggu på tide at noen sa ifra til henne.

Håper du og din bror klarer å sta sammen nå, for jeg tror nok ikke dette er siste gangen dere hører fra henne..

 

Slik er det ofte med psykisk ustabile mennesker...

[Anonym bruker]

Har hatt det akkurat som deg, og nå er dama dement og det er ikke så mye mer å si til henne om det, Jeg angrer i grunn at jeg ikke sa ifra når hun kunne ta det inn over seg. men men. Men nå er jeg den gode datteren, besøker henne på hjemmet, ringer 2 grr i uken og ordner med alt mulig for at hun skal ha det bra og føle seg trygg.

 

Nå tenker jeg hver dag at jeg ikke skal bli som henne og at barna mine skal føle seg trygge i mitt selskap. Og at de kan søle uten at det blir liv, og at de kan komme til meg om det er noe...hva som helst!

 

men vi har det bra, det går bra!

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Supert at du endelig sa fra!

Håper det ordner seg for deg og broren din:)

[Anonym bruker]

Stor klem til deg; du er tøff og gjort noe bra for å skjerme dine egne unger fra det du opplevde i din oppvekst. Håper du har det bra

[Anonym bruker]

HI her

 

Tusen takk for støttende ord, vi lurte litt på om dette var rett eller galt. Og vi er letta, nå er trykket borte. Hva mamma tenker, om hun angrer osv bryr vi oss rett å slett ikke om nå. Hun burde tenke igjennom litt saker og ting og det skal en god unskyldning til for at hun noen gang skal innpå vårt liv igjen. Da skal vi se en forandring først.

 

Vi har hverandre, og vi har en flott far som er en god bestefar for mine søte små. Så Vi klarer oss bra (Han skilte seg fra mamma da vi var små og er helt enig med oss begge) Dette var på tide Gud så mange år det har tatt, jeg har lenge hatt lyst til å rope ut hva jeg mener og nå vet hun. det er en god følelse.

 

God natt damer

 

Hilsen fra 2 glade søsken i sofaen denne lørdagskveld

[Anonym bruker]

Skjønner ikke at man kan behandle sine barn på den måten.. Barna er jo den største gaven man kan få..

 

Hun fortjener ikke deres kjærlighet. Desverre er barn alt for lojale, og selv den voldeligste forelder blir elsket og aktet av sine barn når de er små.

 

Flott at du har greid å endelig si fra, sender en kjempeklem.