Dere som var hjemme med barn over 1 år:

[Anonym bruker]

Fikk dere masse mas fra helsesøster og andre om at barnet måtte i barnehage?

Her jeg bor er det nærmest en barnevernssak om barnet ikke starter i barnehagen på ettårsdagen sin.

 

[Anonym bruker]

Nei? Aldri mas, men skryt for valget vi tok.

[Anonym bruker]

Aldri mas her heller. Trikset for å unngå mas er å fremstå som sikker på ditt eget valg, og ikke være spørrende osv.. :-)

[Anonym bruker]

Helsesøster har aldri kommentert det negativt, men så har vi ikke vært der så mange ganger etter fylte 1 år heller da. Men kommer jo an på om man selv velger det bort eller om man ikke får plass. her har det vært en kombinasjon, Med barn født i januar valgte jeg selv å være hjemme til barnehagestart i august, men ble så stående uten plass, og da ble det å ta ett år til hjemme. De kan ikke akkurat være negativ til det.

 

Men har fått høre det fra andre ja. Enkelte har bortimot maset på meg om at jeg bare MÅ gjøre det jeg kan for å få plass. Jeg gir de bare grei beskjed om at er det ikke plasser så er det ikke plasser, jeg reiser ikke kommunen rundt for å få ungen i barnehage, og dessuten har jeg ikke noe imot å være hjemme med han.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Fikk bare skryt for å ha tatt et klokt valg jeg=)

[Anonym bruker]

aldri sagt noe til meg.

 

Men du bestemmer selv hva du ønsker for ditt barn =)

[Anonym bruker]

Litt mer mas med første, mindre med nr. 2 og ros med nr 3!

Jada jada. Ta valget selv kvinner, jeg savner kvinner som er ok med hverandre uansett valg, om de velger å være hjemme og barn i barnehage, hjemme med barn foran tv, hjemme med barn og leke hele tiden, ute i jobb med barn i barnehage.

 

[Ranveig R]

Eldste begynte i ordinær barnehage då han var tre veker unna fire år. Lillesøstera var nesten tre.

 

Har aldri fått "pes" for valget mitt, men så har eg alltid vore ganske aktiv med ungane og brukt open barnehage og baby-/ småbarnstreff mykje. Frå eldste var ca 2 1/2 var vi i open bhg minst tre dagar i veka, lille gjekk stort sett i open bhg 4-5 dagar i veka frå 2 år og fram til ho begynte i ordinær bhg (går no 60% der, og som regel to dagar i open bhg, storebroren er førskulegut og går 80% i bhg, ein dag i open bhg).

 

Eg ser ikkje poenget med at babyar MÅ begynne i bhg det sekundet dei fyller året, men frå dei er ca ca 18 mnd (sjølvsagt individuelt) treng dei gradvis meir input utanfrå og har større behov for sosialisering med andre barn. Det er ingen regel som seier at ein berre kan få innput og sosialisering gjennom ordinær barnehage, dersom foreldra er flinke til å oppsøke andre med småbarn kan ein like gjerne få det ein treng på den måten.

[Alba44]

Nei, absolutt ikke mas.

 

Hun kom derimot med ros for valget vårt.

Det spilte ingen rolle for oss, for vi var helt sikre i vår sak. Dessuten vet hun at jeg er førskolelærer, så behovet for argumentasjon var kanskje ikke tilstede.

 

Latterlig om en helsesøster skal mase om et slikt valg.

 

[Anonym bruker]

Er vel bedre at barnet kan være hjemme sammen med mor eller far litt lengre vel? Er vel heller det å sette et så lite barn i barnehage som har vært slått opp i avisene at ikke er så bra for barnet?

[Anonym bruker]

Jeg har vært hjemme med barna til de var over 1 år. Vi har vært veldig aktive, hatt stort sosialt nettverk og barna har ligget over gjennomsnittet på de fleste stadier. Nå er det sånn at ikke alle barn har det bedre hjemme enn i barnehagen. Noen barn kommer på etterskudd og klarer ikke nå de andre barna igjen eller andre grunner.

 

Dersom helsesøster eller andre kritiserer deg for ditt valg ville jeg spurt opp igjen om hva de mener med det. Noen ganger har andre rett i sine bekymringer og dersom de ikke har noen grunn til å kritisere deg syntes jeg du skal si at du tar deg nær av det. Det er stor forskjel på konstruktiv kritikk og kritikk for å kritisere.

 

Jeg har lært meg å høre på andre. Noen ganger har de rett, noen ganger får de meg tilå tenke og noen ganger tar de feil.

 

Jeg fant ut at mine barn hadde det bra hjemme og koste meg med den tiden vi hadde. Nå er de 2 og 3 år og går i barnehage. For oss var det først og fremst økonomiske grunner til at de ble hjemme og at vi hadde flere andre som gjorde det samme. Vi koste oss på turer, i åpen barnehage, på turning, med baking osv. Fin tid!

[Anonym bruker]

Du som skrev at det var først og fremst økonomiske grunner til at barna ble hjemme, tør jeg spørre hvorfor?

Altså,er det at dere hadde mer enn god nok økonomi til å ha de hjemme, eller at dere ikke hadde råd til barnehage?

[Anonym bruker]

ja de kunne jo ha prøvd å mase om barnehage til poden...som om helsesøster bestemmer det. Bare fordi barnet ikke går i barnehage, betyr da ikke det at de aldri ser andre barn, jeg har venniner med små og vi går i åpen barnehage - han lider ingen nød gitt...