Lei meg og sint på gubben... Noen råd?

[Anonym bruker]

Gubben i huset har såret meg noe helt vanvittig de 2 siste mnd...

Han har på 2 mnd kalt meg sin x-kones navn ikke mindre enn 5 ganger.

Det er så vondt. Han sier han ikke gjør det med vilje, og det tror jeg på, men det gjør så vanvittig vondt...

I tillegg gjør han alt for at sin x-kone skal ha det bra, på bekostning av oss og våres forhold...

Vi har overtatt hovedomsorgen for dems 2 barn, i forhold til 50/50 som de hadde tidligere.

Og alt han gjør, handler han utifra hvor HUN skal få det.

Nå skal han ikke kreve barnebidrag av henne fordi han ikke vil være slem!!!

Og han vil ikke sette henne i en vanskelig situasjon.

Hvorfor gjør han dette?

Han forventer at JEG skal betale alt som biomor ikke kan, og det syns jeg virkelig ikke er riktig.

Selvfølgelig stiller jeg opp det jeg kan økonomisk, og med samtlige gjøremål med barna både i og utenfor hjemmet. Men jeg syns ikke det er riktig at han skal ha meg til å betale fordi han ikke vil være slem mot mor.

Og jeg syns virkelig ikke det er å være slem mot henne. Det handler om hva barna trenger, og hvor mye mer utgifter det blir å ha barna 100% istedet for 50%.

Ikke har hun dårlig råd heller...

 

Jeg blir så sint,frustrert og lei meg...

Noen som har noenn råd, og/eller er i samme situasjon?

[Anonym bruker]

Jeg dytter litt jeg...

[Anonym bruker]

Mannen din er dessverre en pudding. Du har all rett til å være frustrert!

[Anonym bruker]

Pudding? *ler* Fikk meg til å flire du nå Takk

 

HI

[Anonym bruker]

Forklar ham at vet å forsøke å unngå å være slem med henne, så er han faktisk slem med deg.

Kanskje du ikke BØR stille opp det du kan økonomisk og ved alle gjøremålene. Da tar han det bare for gitt

Sett hardt mot hardt, og få til en løsning som er rimelig for alle parter.

Ta en tur til familievernkontoret hvis han ikke skjønner at han gjør noe galt.

 

Hilsen ei som var i litt samme situasjon for noen år siden. Ikke så mye økomonisk, men angående ansvar og fritid.

[Anonym bruker]

det høres nesten ut som han er utro med eksen sin...

[Anonym bruker]

neida, han har nok bare dårlig samvittighet overfor henne, fordi han nå får se barna mer enn henne, osv. Så prøver han å lappe på det så godt han kan, uten å se at det går utover deg. Men det må du forklare ham at det gjør.

[Anonym bruker]

Måtte le litt av den puddingen jeg også

 

Du må nok bare sette deg ned å ta en alvorsprat med mannen din, for dette går jo ikke. Han skal være opptatt av ditt og barnas beste han nå, ikke hennes. Hun er fortid, du er nåtid! Fortell at det sårer og at du føler deg tatt for gitt. Han bør selvfølgelig være mest opptatt av at dere skal få en så bra samliv som mulig. Greit at han er snill med eksen, men det der er jo bare idioti.

[Anonym bruker]

Det kommer jo an på hvor viktig bidraget er i forhold til deres økonomiske situasjon, biomors økonomi og hvor mye hun kjøper til ungene utenom ( klær etc).

 

Jeg synes det er fint at han ønsker henne det beste, hun er jo mor til barna hans. Forstår du blir såret når han kaller deg hennes navn, men det kan jo bare være at han har mye tanker rundt dette for tiden, med barna osv, ikke nødvendigvis at han tenker på henne på den måten.

[Anonym bruker]

Kjære deg....

 

HAN UTNYTTER DEG, mulig han ikke vet det selv. Men dette skal du ikke finne deg i. Sett ned foten med en gang!!!

[Anonym bruker]

Biomor kjøper ingenting, det er nettopp derfor jeg blir irritert på han.

Vi trenger de pengene (les vi som i: barna). Og det er jo faktisk noe vi har krav på.

Det er mye han gjør for at HUN hele tiden skal ha det bra, selv på bekostning av meg og oss...

Han kalte meg ved hennes navn før alt dette med barna skjedde, så kan liksom ikke skylde på det heller...

 

Og til du som syns det høres ut som han er utro mot meg med sin x-kone:

Tanken har slått meg flere ganger,desverre... :S

 

Han forstår virkelig ikke hva jeg mener når jeg tar opp dette med han...

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få han til å forstå heller, jeg har forklart på alle mulige tenkelige måter, det går bare ikke inn... Og han står på sitt!

Han tar alle avgjørelser med tanke på biomors utfall i alt!

Jeg forstår ikke hvordan han kan tenke sånn, og jeg forstår ikke hvorfor han ikke kan forstå hvorfor jeg reagerer på dette...

 

HI

[Anonym bruker]

Flytt...

og si til ham at fram til den dagen kommer at han er klar for å la den gamle lojaliteten til sitt forrige parforhold fare, er han ikke egnet til å være i et nytt parforhold.

[Anonym bruker]

Tror du det er det som er problemet?

Føler egentlig at du har rett....

 

HI

[Anonym bruker]

Kan jeg spørre hva du gjorde i din situasjon?

Hva som hjalp, eller ble utfallet?

[Anonym bruker]

Ja, klart. Klassisk problem. Siterer meg selv her:

En klok famileterapeut heter Sissel Gran , og hun har skrevet en kjempeviktig og god bok om "Kjærlighet i hastighetens tid". Et stort poeng i boka er enheten "paret". Paret som enhet er ikke bare han pluss henne, dvs to enkeltpersoner - paret er en tredje enhet eller "person" som også eksisterer i sin egen kraft. Forholdet mellom to personer er altså enkeltindividene Anne og Knut, samt selve paret "Anne-Knut".

 

Så går de fra hverandre. Men inne i hodene deres eksisterer fortsatt "Anne-Knut"! Helt til de bevisst avvikler den enheten. Noen gjør det aldri, eller for diffust og dårlig. eller bare den ene parten avvikler det, den andre er fortsatt del av dette paret.

 

Da ser man sånne ting som jeg har sett på sida her: eks-par som etter 5 år ennå feirer jul med biobarn (og nypartnere), selv når begge to er gift på nytt. Ekskoner som vil ha med seg eksmannen på en ferie til USA, selv om de er skilt på 8.året, og mannen har etablert seg på nytt!!! I hennes hode eksisterer altså fortsatt "Anne-Knut", mens i praksis er han nå del av det nye paret "Bente-Knut".

 

Og dessverre, dessverre: mange av mennene skjønner ikke dette. De strekker seg mye lenger enn fellen rekker, for de er i sitt hode litt del av Anne-Knut og litt av Bente-Knut, og deres egen opplevelse er bare at alle krever og krever, og selv er de så snille som de klarer, men likevel blir ingen noen sinne fornøyde! Anne er masete og Bente er sur, hva skal en stakkar gjøre...

 

Anne vil ha "familieferier" og "familiejuler" (her skyver hun barna foran seg og sier det blir best for dem) og hun vil ha vaktmestertjenester, men også bidragspenger, og helst vil hun sette nykomlingen Bente litt på plass også. Lyder kjent?

 

Og Bente vil ha kjæresterier, romatikk og etablering, hun vil være sin manns eneste, og hun vil helst slippe å se hans bortskjemte førstefamiliebarn - skal hun like dem, bør de helst være ekstra veloppdragne, søte, og gjerne så små at de er lette å knytte seg til...lyder kjent?

 

Ungene vil ha pappa hjem igjen og Bente ut av veien, og for hver familiejul tror de de er kommet et stykke videre med prosjektet, men hver nyttårsaften blir de skuffa, for Bente er der fortsatt, og de nytter høvet til å vøre ekstra utagerende og bråkete, for da ser i alle fall pappa mest på dem, og sitter ikke og susser Bente.

 

Og Knut vil bare ha slutt på maset, og sier ja til alt. Men han bare sliter seg ut, for Bente vil ergre seg hver jul, og Anne vil ergre seg alle hverdager, og ungene vil ergre seg både ørk og helg. Men nøkkelen er hos ham. Så lenge han selv ser seg som en del av parforbindelsen Anne-Knut vil han krenke Bente og utelukke henne fra livet sitt, og han vil tillate Anne å tråkke inn over det nye parets grenser.

 

Det er Knut som må trekke opp grensene, han må si høyt til Anne, at nei, han vil ikke forvirre ungene ved å dra på ferie med sin ekskone, men de er velkommen på tur med ham og Bente. Og han må si at nei, Anne får ikke låne penger/låne bilen/hjelp til å fikse takrenna, det må hun be noen andre om, og kanskje må han si at nei, elevkveld kommer han bare på når det er hans "uke", og treninga må hun kjøre gullet til selv, for neste gang er det han som må. Han skal heller ikke trøste henne når hun er syk, handle inn til henne osv. Han kan si at hvis du er syk, så henter jeg ungene nå med det samme, men han skal ikke stikke innom apoteket eller kjøpe solbærsaft på veien. Det har man venninner til.

 

Så må han melde dette til Bente - så hun også blir trygg på hvilke grenser som omgir dem som par. Hun skal slippe å sitte hjemme mens Anne og Knut er på slalåmhelg, og hun skal ikke gå aleine i 17.maitoget med Knuts yngste barn i sportsvogna fordi Knut går i et annet tog med Anne og barna.

 

Lån eller kjøp den boka, og les den. Vis så mannen i ditt liv de kapitlene som handler om dette. Jeg ønsker dere alt det beste....

[Anonym bruker]

Tusen takk!

Du fikk tårene mine til å trille, og jeg skal kopiere ditt innlegg og sende til han, så kanskje han forstår!

Igjen, tusen takk! Jeg skal se om jeg får tak i den boka.

 

HI

[Anonym bruker]

For en tøffelhelt han er mot sin X da? Er han hjernevasket

av henne?

Sett hardt mot hardt!!!

Eller dump han...

[Anonym bruker]

Man kan lure ja... Jeg kopierte innlegget til hun over her som postet om en bok, som jeg forøvrig likte veldig godt, og han har fått lese det.

Så får vi se når han kommer hjem hva han sier...

 

HI

[Anonym bruker]

Unnskyld språket, men fy faen for en tøffel!!

[Anonym bruker]

Lykke til HI. Har dere barn sammen?

[Anonym bruker]

Uff for en kjip situasjon du har havnet opp i!

 

Hvor lenge har dere vært sammen?

[Anonym bruker]

Hva skjedde etter at han leste om Anne-Knut og det? Skjønte han noe mer?

[Anonym bruker]

Kjære HI det er en tragisk situasjon du har havnet i, og det er desverre ingen lykkelig vei ut av det for noen av dere.

De har to barn, og dere har et? Er det riktig? Leste jeg det i dette, eller annet innlegg av deg (noen i samme situasjon)

 

Jeg er og har vært i tilsvarende situasjon, fordi om situasjonen nå er over, kommer man ikke over det som har skjedd. Man kan ikke gjøre om på tidligere adfærd, og bare glemme alt som har skjedd.

 

Min mann var slik ovenfor sin eks. Han skulle være snill mot henne, hun hadde det vanskelig, det var trangt for henne økonomis, det gikk ut over barna, han tok over barna, men hadde egentlig ikke råd. Men vi måtte alltid ta hensyn til hennes ønsker og lyster. Det var viktig at hun fikk gå ut, det var viktig at hun fikk være sosial, men vi var det aldri selv. Det var viktig at hun ikke ble ødelagt økonomisk, men vi ble det selv. Det var viktig at vi strekte oss lang så hun fikk dra på ferie med barna, for det hadde hun ikke vært på mange år, men vi hadde aldri råd til å dra på ferie selv. Kunne godt dra fra jobb en halvtime tidlig for å hjelpe henne med ting, men alltid når jeg trengte han til å komme hjem tidlig var det umulig.

Jeg sa i fra at jeg ikke ville ha det slik. Vi hadde fått fellesbarn å tenke på. Jeg sa jeg syntes det var trist at det var gått så langt, men jeg hadde desverre ikke valg. Med fellesbarn å tenke på, kunne ikkej eg fortsettes å tappes økonomisk. Jeg insisterte på delt økonomi. Jeg tok halve husleia, jeg tok halve matbudsjettet, og halve det praktisk arbeidet. Da hadde vi 50-50 på hans barn. Jeg tok matbudsjettet når vi ikke hadde dem, og jeg tok husarbeidet når vi ikke hadde dem. Så fikk han ta alt på sine uker.

Jeg tok også alle fellesbarn kostander, til og med barnehage. Alle aktiviteter, jeg gjorde mye sammen med venner. Vi gikk også til psykolog sammen, og jeg fikk hjelp til å fortelle han hvor urimelig han var. Han var av typen som kunne øelegge matbudsjettet, eller ta pengene som var satt av til strømregninga for å dekke ting til særkullsbarna sine, eller for å hjelpe eksen. Han dro også på seg kredittkort gjeld, for å betale dagliglivet, for han hadde ofte lite igjen, og egentlig ikke råd til å fø alle barna sine utenom.

Jeg var temmelig generøs med han, og la det tilrette for han, at han skulle klare det fint. Men han evnet det ikke.

Det ordnet seg for oss, han innså hvordan han oppførte seg. Han

 

Vel tap for alle er at. Fordi om hun ville ha han tilbake, kunne ikke det funke, for han hadde jo tross alt stiftet familie med noen andre. Så deres barn ville alltid være skilsmissebarn.

Han kunnne aldri ta henne tilbake, da hun hadde vært med andre, og det takler ikke manne egoet hans. Igjen den familien kunne ikke reddes.

Han har skjerpet seg og blitt den ideelle partner, han er flink på alle vis, både praktisk og økonomisk. Han ble flink med banret vårt, og vi har også fått et barn til, for å ha hel søsken til vårt barn. Han er en god far for dem nå.

Han er blitt helt på knærene etter meg, og slåss for meg nå. Men jeg kommer aldri over at han måtte ha det inn med teskje at det faktisk er slik man oppfører seg ovenfor sin kjære, at jeg måttelegge økonomisk press på han, at han måtte bli fortalt av en psykolog at han var urimelig.

Jeg kan ikke gå fra forholdet for da blir barna våre i samme jævlige situasjon som de andre barna hans er i, rotløst og jævligt.

 

Det ganger meg enda, fordi om ting har vært bra nå i flere år enn det var ille, men det tok tid å få orden på det. I mitt naive romantiske sinn, skulle det ha skjedd av egen vilje, eget hjerte straks og med en gang.

 

Han blir sur hver gang jeg bringer det på banen. Jeg minner han på at det var han som svek meg, fordi om han ikke var fsisk utro, og at det er jeg som bestemmer når vi er ferdige med det. Det er jeg som skal bearbeide sorgen. Jeg kan ikke gå, og han kan ikke gå, for han har ingen steder å gå, og han orker nok ikke tanken på å ha enda flere samværs barn. Han har ikke økonomi til å ha noen av barna sine full tid, og han har heller ikke økonomi til å betale bidrag for hele gjengen.

 

Vi er alle fanget i situasjonen, og kommer inen vei. Vi gjør det beste ut av det, og vi har det egentlig temmelig fint nå, og det funker ved at han virkelig yter for oss nå. Men jeg kan ikke glemme at forholdet vårt er en feil, skjedde ved en feil. At han egentlig ikke ville ha meg, at han ikke var klar for meg. At han vil ha meg nå er en god trøst, men jeg ville jo ha han fra dag en. Det tok flere år før han virkelig bel kalr for meg. Forholdet vårt begynte med en løgn.

 

Så lykke til, kjære deg. Det er ikke noe gøy tiltross for at det ordnet seg.

[Anonym bruker]

Vet du at det gjorde han faktisk!

Og han har lovet å skjerpe seg, så får jeg bare håpe at han faktisk gjør det.

Han har ikke nevnt x'n med et eneste ord!

 

Så tusen takk!

 

HI