Du som har et barn med handikapp eller funksjonshemning...

[Anonym bruker]

Hva sier du i prat med andre som ikke vet at noe "feiler" ditt barn? Feks om det blir snakk om guttebarn og jentebarn. Til slutt kommer ofte setningen "det viktigste er at de er friske/ velskapte/ uten skader etc etc. Sier du da "ja, det er jo viktigst" eller ser du noe annet?

[Anonym bruker]

Jeg ønsker ikke å bringe andre i forlegenhet i slike situasjoner, så jeg sier som regel noe sånt ja.... Alle ønsker friske barn, det er helt naturlig. Jeg ønsket meg også et friskt barn, men det gikk ikke helt slik. Det betyr ikke at jeg ikke elsker gutten min, men jeg brukte mye tid i starten på å sørge over alle mulighetene gutten min går glipp av, og bekymrer meg fremdeles for mobbing og for hva slags liv han kan komme til å få.

 

Setningen i seg selv "det viktigste er at babyen er frisk" kan man jo bli litt lei seg av. Men, det er satt i sammenheng med å ønske seg et bestemt kjønn. Så, det er klart man ønsker seg et friskt barn fremfor et bestemt kjønn. Det er helt naturlig synes jeg. Selv om jeg ikke ville byttet bort gutten min mot en frisk jente, men det er nå, etter at jeg har blitt kjent med han.

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn som er det de kaller kronsik syk. Han er prematur, følelses messig umoden, lavere enn de andre gutta og mer "babyface".

 

Han er kronisk astmatiker og har veldig høy grad av adhd, så han sliter med konsentrasjon, uro og impulsivitet. Han har skrivevansker og bruker data hjemme og på skolen i forhold til oppgaver og lekser.

 

Har fått spørsmål om hva som gærent/galt med han, svarer som ærlig: " Det er ikke noe gærent/galt med han men han har to kroniske sykdommer"

 

Selvsagt ønsker alle et frisk barn, men har man et barn som er kronisk sykt eller med handikapp så betyr ikke det at barnet automatisk blir mobbet eller ertet.

 

Vi har valgt hele tiden å være åpne om det, han er åpen om det. Jeg har vært i klassen og forklart begge sykdommene, tatt med medisiner og utstyr og barna har spurt spørsmål.

 

Sønnen min blir ikke ertet eller mobbet på skolen, har mange gode venner, er fysisk aktiv med fotball (keeper pga astma), sykler, svømmer, driver med kampsport osv

 

Er ofte forelderne som gjør barna mer syke enn det de er, kanskje ikke bevist men er lett å falle i det der "uff så synd ting ikke ble som planlagt/normalt"

 

Mitt barn kan gjøre alt som de andre, bare med visse forhåndsregler og tilpassninger :-D

[Anonym bruker]

Det viktigste er at man får det barnet man ønsker seg, man får ikke mer enn man takler.

Hilsen mamma til kronisk syke og multifunksjonshemmet barn.

[Anonym bruker]

Jeg visste søren ikke hva jeg skulle si de første gangene. "jah, er vel det", endte jeg opp med å si, før jeg fant på en unskyldning og gikk min vei og var trist. Etter hvert ble jeg ganske "overivrig" med å fortelle om situasjonen for å slippe pinlige situasjoner eller missforståelser.

[Anonym bruker]

Man blir litt satt ut, men jeg pleide å være åpen.

Han er født med Dysmeli, vil du se???

Syntes det var bedre enn at det skulle bli masse snakk blandt folk.

Han var jo perfekt, manglet bare fingrene på den ene hånden.

[Anonym bruker]

Jeg har aldri sagt det vanlige(når en er gravid), om at samme hva det er bare det er et friskt barn. Vet ikke hvorfor, men begge gangene har det vær slik. Kanskje fordi jeg mistet første gangen? Jeg vet ikke.

 

Jeg har et barn med et alvorlig psykisk handikap, og ett med en del mindre vansker....

 

Jeg bare sier hva jeg har i hverdagen, så får andre gjøre/si hva de vil om dette heheh.. de fleste blir litt stumme, for å si det sånn