Hvorfor har du valgt å kun få ett barn?

[Anonym bruker]

Lurer litt på hvilke årsaker dere med 1 barn og som ikke ønsker flere har lagt til grunn for dette valget?

 

Jeg har nå fått mitt første barn og synes det er såpass krevende at jeg vet ikke om jeg lenger ønsker flere barn. Barnet vil jo kreve mye på hvert alderstrinn selv om det nå som spedbarn krever ekstra mye. Og da skulle sette et nytt barn til verden mens man tar vare på det første.. Vet ikke helt jeg! Synes svangerskapet og fødselen var såpass tøff også så dette tenker jeg også på, men de tankene glemmer man sikkert etterhvert.

 

All kred til alenemødre med full omsorg der ute som gjør mamma-jobben alene, jeg er sannelig glad jeg har en flott mann og dele ansvaret med!

[Gjest]

Kan egentlig ikke få barn og det var bare flaks at det klaffet:) Begynner også å dra litt på årene så jeg tror det blir med det ene barnet.

Får heller se om jeg etterhvert kan finne meg en mann som har barn slik at hun får søsken.

[Anonym bruker]

Pga. risikosvangerskap, alder, psykisk påkjenning etter å ha mistet bl.a.

 

Skulle gjerne gitt han søsken, men med nært forhold til søskenbarn og venner, så lever vi et flott familieliv! :-D

 

 

[Anonym bruker]

Følte også som deg i flere år. Var helt sikker på at vi ikke skulle ha flere barn, men plutselig så ble det en til likevel.

 

 

Tror ikke det e uvanlig å føle det sånn en stund.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke helse til å kunne få flere uten at det vil gå kraftig ut over mannen min, barn nr1 og at vi vil måtte ansette hjelp. Det blir nok bare en her ja.

[Anonym bruker]

Jeg er singel og har ikke funnet en ny veldig snill mann å få flere barn med.Det er hovedgrunnen til at jeg bare har ett barn.Også er jeg i slutten av tredveårene,og da begynner det å bli litt for sent å få flere.

Dessuten så er både jeg og jenta mi kronisk syke,med alt det som hører til.

Antall barn er ditt og din manns avgjørelse,det er kos med ett barn også.

[Anonym bruker]

Samme grunn som deg. Synes det er såpass krevende at det virker så unaturlig å begynne helt på "nytt". Liker frihet og alt det der, og synes det er kjempekos med et barn, men ser forskjell på de med to og de med ett barn hvor mye tilrettelegging som skal til.

Dessuten er graviditet og fødsel en risiko. Noe kan gå galt. Man kan få et funksjonshemmet barn eller du kan få problemer.

 

Også har vi ikke plass, tid eller råd nå som jeg er student og vi bor i leilighet i Oslo.

 

Mulig vi ombestemmer oss og får en til om noen år (jeg er bare 21 og har mange år på meg), men for nå er jeg ikke det minste fristet.