Anonym bruker Skrevet 15. oktober 2010 #1 Skrevet 15. oktober 2010 Jeg har to fantastiske barn som jeg elsker. Men jeg er aleine mor til den eldste. Min samboer og jeg har det fint sammen og vi en liten gutt på 6 mnd sammen. Min sønn som er 6 år er en aktiv liten kar og har bare meg. Faren døde da han var 2 år. Min samboer har vanskelig for å godta min sønn og sier han ikke vil ha noke ansvar overfor han. blir litt frustrert. viss jeg skal noe. besøk til venniner på kvelden så må jeg spørr hans farmor eller tanter om han kan være hos de. Er jeg for kravstor når jeg mener at han må ta meir ansvar? han valgte jo å vær sammen med meg og han viste jeg hadde en sønn fra før. :S
Anonym bruker Skrevet 15. oktober 2010 #2 Skrevet 15. oktober 2010 Hva i alle dager? Stakkars gutt! Hvorfor ble du sammen med, og fikk barn med en mann som ikke er interessert i BÅDE deg og din sønn? Jeg hadde forventet og forlangt at samboeren min, og far til guttens søsken tok ansvar selv om han ikke er biologisk far.
Gjest Skrevet 15. oktober 2010 #3 Skrevet 15. oktober 2010 Selvfølgelig må han ta ansavr! Som du sier, han visste om gutten når dere ble sammen. Spesialt siden gutten ikke har sin far lengre, (kanskje vært litt mer forståelig hvis han hadde en å ha samvær med). I dette tilfellet tenker jeg at dere er en familie, de to ungene er søsken, og det er ikke riktig at han skal forskjellsbehandle dem. Han burde behandle dem likt. Ingen kan bestemme hva han skal føle om barna, men han må aldri gjøre noe som viser den eldste at han ikke er en like stor del av familien. Det er spesialt viktig når han ikke har sin far her lengre. Dette må du kreve av han!! Lykke til! Klem
Anonym bruker Skrevet 15. oktober 2010 #4 Skrevet 15. oktober 2010 Ja, enig med Miss over her. Har selv 3 barn, de to minste er med samboer. Min kjære valgte både hun og meg den gang. Det var en av grunnene til at det ble han
*bolla pinnsvin* Skrevet 15. oktober 2010 #5 Skrevet 15. oktober 2010 For å si det sånn; hadde min kjæreste vært så uinteressert i mine barn hadde det vært på hue og ræva ut. Det sier faktisk ganske mye om en person når han oppfører seg på den måten samboeren din gjør - dessverre ikke i positiv retning.
Anonym bruker Skrevet 15. oktober 2010 #6 Skrevet 15. oktober 2010 Fortell han at dine behov har endret seg. At du ønsker at han er mer involvert, at siden dere lever som en familie, så må han fungere som far til begge, og at det ikke funker at han bare er far til det ene barnet, at det er annerledes siden ditt eldste barn ikke har en annen far. Foreslå at dere kan begynne gradvis, og at du vil gi han innflytelse på eldste også.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå