dårlig samvittighet ovenfor kjæreste, jobb eller annet?

[lisamor83]

Føler at den dårlige samvittigheten sliter ut hodet mitt litt om dagen. Jeg er 24 uker på vei og har i grunn veldig lite energi. I tillegg sleit jeg med diare forrige uke og nå har jeg blitt skikkelig forkjølet og vondt i kroppen.

 

Har dårlig samvittighet ovenfor samboer fordi jeg sitter mye hjemme og orker lite. Skulle gjerne vært mer sosial med han. Sex blir det jo også veldig lite av..

 

Dårlig samvittighet ovenfor jobben. Jobber 50% men synes det er mye og føler jeg ikke orker å gjøre det som forventes av meg der. Skulle også vært på planleggingsdag i dag og jubileumstur med jobben i helgen.. orker ingen av delene.

 

I tillegg skulle jeg gjerne orket å være mer sosial.. er jo ikke gøy å sitte hjemme hele dagen..

 

fler som føler det sånn? slitsomt og føler jeg er mye lei meg om dagen..

[Gjest Mentha]

Jeg hadde det også veldig tungt en tid, pga min evinnelige dårlige samvittighet. Jeg måtte slutte i jobben da jeg ble gravid fordi den er altfor fysisk krevende, så da fikk jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke tjente nok penger (har hatt et helvete med å få fastlegen til å skrive ut en arbeidserklæring til Nav, selv om hun VET at jeg ikke kan jobbe. Så inntil videre er jeg fortsatt blakk). I tillegg var jeg så sliten og trøtt hele tiden - har vært det hele svangerskapet - at jeg knapt orket å løfte en finger hjemme.

 

Det er regelrett vondt å bare sitte på sofaen og se på min kjære sambo som må jobbe for to, og å måtte ta imot hjelp fra svigers (som også har full kalender) for å få orden på huset og som hundepassere innimellom. Samvittigheten har tynget meg stort størstedelen av svangerskapet, men så har det skjedd et par ting som fikk meg til å se annerledes på det.

Først begynte jeg med å ta i alt for hardt hjemme. Gjorde arbeid jeg egentlig ikke skulle, og ble altfor sliten. Våknet om morgenen et par dager med magekramper, og begynte å blø. Ble engstelig og dro til legen, fikk streng beskjed om å holde meg i ro. Men det klarte jeg ikke, og smertene ble verre. Ble faktisk redd for å miste.

Hadde en lang samtale med sambo, jeg gråt og var helt ute av meg. Han var veldig forståelsesfull og det endte med at vi reiste bort en helg, på en hytte langt oppe på fjellet, bare for å slappe av og komme til hektene. Det gjorde underverker. Nå har jeg fått streng beskjed om å KUN gjøre ting jeg har lyst til, og ikke være redd for verken å legge meg ned eller bare sløve en hel dag. Vi har også mindre sex, for det blir på mine premisser (alt ettersom form osv). Hvis ikke jeg orker samleie er det jo andre ting jeg kan gjøre for han som ikke sliter ut meg Her også er det viktig å få snakket ut, så han forstår.

Har også hatt en lang samtale med svigers ang arbeid hjemme og hjelp, og de sier akkurat det samme, at det er viktigst at jeg tenker på meg selv, og at de vil gjøre alt de kan for å lette ting for meg. Det er veldig godt å høre!

 

Husk at dette er en begrenset tidsperiode! Vi gjør faktisk den viktigste jobben av alle; vi sørger for at det lille mennesket som lages får den beste mulige starten på livet! Og for at det skal skje, må vi, mødrene, ha det bra med oss selv. Etter et par sånne skremsler fikk jeg virkelig opp øynene for denne utslitte frasen og skjønte at det absolutt er sant. Snakk med de rundt deg, fortell dem hvordan du føler det, så får du nok høre akkurat det samme som meg. Dårlig samvittighet har ingenting for seg, den tapper oss bare for energi som vi sårt trenger til andre ting. Den beste medisinen jeg har funnet for min dårlige samvittighet er å snakke med de det gjelder. Det blir tidsnok masse å gjøre, så PRØV å slappe av, du kan så absolutt gjøre det med den beste samvittighet!

Tror nok også formen din blir bedre om du gir kroppen din den hvilen den trenger

 

Lykke til!

[kattta]

Hei:) Du skal absolutt IKKE ha dårlig samvittighet værken for den ene eller den andre!!!! Å gå gravid er ingen 7,5 timers jobb. Det er en påkjenning som du har 24 timer i døgnet i 40 uker!!!! Og du skal absolutt følge kroppens signaler og ikke overkjøre dem, for det har du ingenting igjen for! Jeg gikk ut i svangerskaps permsijon da jeg var 3 månder på vei, og det har vært helt fantastisk og kunne styre dagen akkurat som jeg ville!!! Jeg var og mye dårlig og ikke minst trøtt de første mnd. Gikk glipp av mye sosiale ting både med venner og med jenta mi på skolen. Slik er bare å godta!!!!! Husk du bærer på et liv inni deg som tar mye energi fra deg, og skal du fortsette å presse deg selv, og i tilegg til å være sliten gå å tenke på alt du skulle gjort på så hjelper det ikke!!! Nei nyt dagene med å sitte eller ligge å sove en hel dag!!!!!