Er det til barnets eller foreldrene sitt beste om det blir 50 50 omsorg?

[Anonym bruker]

Hvorfor følger en ikke barneombudet sine anbefalinger eller familievernkontoret? Betyr ikke "undersøkelsene" noe? Betyr ikke det fagpersoner sier noe?

 

Blir ikke barn som bor 50 50 veldig rotløse? At de ikke føler seg hjemme noen plass?

 

Helt ærlig jeg er imot det. Jeg ville ikke flyttet hver uke, og tror igrunn ikke barn vil det heller.?? Og ihvertfall ikke når avstanden er utenfor samme skole og venner.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg setter meg også selv inn i barnets situasjon her. Jeg har heller ikke villet flytte hver uke, selv om det hadde vært i nærheten til min arbeidsplass. Hadde følt jeg bodde i en "bag" og ikke hatt et skikkelig tilholdssted.

 

Personlig så er jeg imot 50/50 deling, så hvis det skulle bli skilsmisse her i huset, så er det iallefall en ting jeg og gubben er enige om!

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig. Om man skal ha en 50-50deling burde det faktisk være foreldrene som flyttet fram og tilbake!

 

Håper bare dette er noe jeg slipper å ta hensyn til...

[Anonym bruker]

Jeg har alltid vært veldig i mot 50/50 deling, da jeg mente at det kun var for foreldrenes beste og at barna blir rotløse og det høres jo forferdelig ut å skulle flytte hit og dit hver uke. Men når har det seg sånn at jeg har en tanteunge som har vært "delt barn" siden han var 2-3 år, og det virker som han har tilpasset seg det livet veldig bra, han har alt sitt hos pappa og alt sitt hos mamma, det vil si dobbelt opp av mye, men også mye forskjellig. Han lever i et familieliv med "stemor", far og lillebror den ene uken og sammen med bare mor den andre. Men jeg tror nok at en slik ordning kun fungerer om mor og far kan samarbeide og ha en lik oppdragelse, selv om de ikke bor sammen lengre..

[Anonym bruker]

Det er jo enkelt å ha en mening om dette så lenge man ikke står i situasjonen selv.

For mange kan dette fungere helt fint. Det avhenger av mange faktorer.

Er så lei av å lese om alle som sier at det aldri blir aktuelt for dem.

Er det bedre med foreldre som må gå så langt som en rettsak for å få fordelt omsorgen fordi begge ønsker mer enn 50%.

Er overbevist om at mange barn har det bedre med 50/50 ordning der foreldrene er venner og samarbeider, enn "vanlig" fordeling etter rettsak med skittkastning der man i etterkant ikke snakker sammen.

Og kom ikke å si at man blir enige før en rettsak fordi barnas behov skal settes først. Da har man ikke vært gjennom en barnefordelingssak der man er uenig.

Det er ikke uvanlig at begge ønsker hovedomsorg for barna.

Ville du gitt fra deg hovedomsorgen til den andre personen for barnas beste?

[Anonym bruker]

Vi hadde 50-50 deling før og synes det var greit, men det er fordi bf. og jeg bor i nærheten av hverandre og at vi er gode venner. Barna slapp og bytte barnehage eller miljø... og de har ikke klaget noe på det. Ikke har jeg sett noe reaksjon på de heller. Til og med barnehagepersonalet sa at barna var mye roligere etter at bf og jeg gikk i fra hverandre. Barna var 2 og 4 år gamle den gangen, og nå er de 4 og 6 år. Jeg har de nå 80% og de er hos faren sin annen hver helg, men de ser faren sin èn dag i uka eller mer. Jeg tror heller det kommer an på hvor gode venner mor og far er. Er mor og far uvenner og ikke klarer og snakker med hverandre vil jo barna også blir påvirket. Spesielt hvis det kommer en ny partner. Heldigvis så har ingen av oss funnet ny partner ennå, så vi slipper jo det problemet...

[Anonym bruker]

Vi har 50/50 ordning, og det fungerer veldig fint.

Vi flyttet fra hverandre når sønnen vår var 3 år, og nå er han 8 år.

Bor 5 minutter fra hverandre, og samarbeider godt.

Han har samme vennekrets uansett hvem han er hos.

For han er det en selvølge at det er sånn, og verken barnehage, skole, helsesøster, familie eller andre sier noe om at han er rotløs. Vi opplever at han føler seg hjemme begge steder.

Men skal en slik løsning fungere må foreldrene kunne samarbeide og ikke bo langt unna hverandre.

[Anonym bruker]

HI her...

 

Vi bor 30 min fra hverandre. Langt fra samme skolekrets. Snakker nesten ikke isammen. Jeg blir skjelt ut hver gang jeg prøver å ta opp noe med han. Kun hans meninger gjelder, i følge han.

 

Vi har aldri bodd sammen. Gikk fra hverandre før fødsel. Bf har hatt samvær med gutten 2 ganger pr uke siden fødsel og startet overnatting når han var nesten 1 år. Føreløpig 1 natt annenhver helg. Men her starter krangelen. Bf vil ha 2 overnattinger med engang og 50 50 innen et år. Vil ikke ta ting gradvis.. Men helst i et kjapt tempo.

 

[Anonym bruker]

Dette er vel et eksempel på et tilfelle der 50/50 ikke er noe god løsning. Dere bor altfor langt fra hverandre, barnet har aldri bodd sammen med faren sin og dere har et dårlig samarbeid.

Da forstår jeg godt at du ikke er positiv til en slik løsning.

Og deres situasjon understreker det jeg skrev over her, at det kan fungere fint for noen, men absolutt ikke alle.

 

 

[Anonym bruker]

Enig med 22:48. Hvis 50/50 skal være løsnin må mor og far bo i nærheten av hverandre og kan snakker sammen... i den situasjonen som dere er i nå vil ikke ha fungert og jeg synes det er egoistisk av faren...

[Anonym bruker]

Å ha to hjem er aldri til barnets beste (forutsatt oppegående foreldre osv).

Vi ukependler og det er styr det også - og da er jo begge foreldrene med henne hele tiden.

[Gjest]

Et vennepar av meg ble rådet, av familievernkontoret, på det aller sterkeste å ha 50-50 enda de ikke eier evne til samarbeid. Så det er nok litt forskjellige anbefalinger ute og går også ...

[Anonym bruker]

Det beste er jo selvølgelig at foreldrene bor sammen og lever lykkelig alle sine dager.

Men når det ikke er realiteten, så er det ingen fasitløsning på hva som er til det beste for barnet.