Sliter med dårlig samvittighet - ang. trassen 2,5 åring i barnehage.

[Anonym bruker]

Hallo,

Jeg går hjemme med en 3 mnd. gammel baby om dagen.

Eldstemann er i barnehagen på full tid.

Pappaen leverer i 7.30 tiden .. og vi bytter på å hente i 15.30-16.00 tiden.

Inne i hodet mitt skulle jeg gjerne hatt ham hjemme med meg mer..

MEN - han er så innmari trassen, sur, rampete, aktiv og lite grei å ha og gjøre med om dagen

ALT er en kamp ..og ingenting er koselig.

Han våkner på morgenen og skriker og roper; Nei, mamma, gå bort, vil ikke, vil, osv.. osv..

 

Kjenner at jeg ikke makter å ha ham hjemme her pga. dette.

Og da kan man jo spørre seg hva slags mor jeg er?

Takler jeg ikke å ha mitt eget barn i hus?

 

Jeg vet jo at han trives supergodt i barnehagen - og koser seg sammen med de andre der.. men allikevel skulle jeg ønske at vi kunne hatt mer koselig tid sammen - nå som jeg har tid på dagene.

 

Noen råd? Innvendinger?

[Anonym bruker]

Det eneste jeg kan si er at det er flere enn deg som har det sånn...

[Anonym bruker]

Jeg har verdens fineste snart 2,5åring. Han er som regel blid som en sol.

 

MEN jeg gruer meg som en hund til å måtte gå hjemme med han og ikke ha barnehageplass når mini kommer...

[Anonym bruker]

Jeg har nettopp hatt et år hjemme med min minste mens eldste som var 2 år da minsten ble født har hatt full tid i banehagen. Jeg har hentet tidlig, og prøvd å gjøre de litt lenger ettermiddagene litt spesielle.. Dette har funert utmerket. Hun har væt hjemme noen dager, når jeg har hatt overskudd til det, men de første 3 mnd hadde jeg omkommet hvis de skulle ha vært hjemme begge to!

 

Det blir lettere de neste mnd!!! Da kan du ha ham hjemme noen dager, kanskje du kan få noen til å trille en tur med yngste, mens dere er hjemme, sånn at det blir litt ekstra tid til bare dere..

[Anonym bruker]

da mini var 3 mnd var jeg enda i fødselsnedstemthet og hadde mer enn nok med meg selv og babyen,så storebror hadde ikke fri fra barnehage før mini var rundt 5-6 mnd,da endelig hadde jeg overskudd og ork til å ha storebror hjemme,og han er en av de snilleste barna jeg har møtt.

så at du ikke orker å ha en trassig 3 åring hjemme enda med en 3 mnd i tillegg skjønner jeg fullt ut!

 

tvihold på tanken at han har det veldig bra i barnehagen,og når babyen blir større får også du mer overskudd,har kommet deg ut av babyboblen og klarer å se hva du og de to barna kan gjøre sammen så det blir fine ettermiddager sammen alle tre.

mye lettere å finne på ting (synes jeg) da mini ble litt større

 

bare hold ut,du er IKKE alene!

[Anonym bruker]

Jeg gikk hjemme med begge mine fram til eldste var 19 måneder. Da var minsten 5 måneder. Jeg har hele tiden tenkt at det kanskje hadde vært lettere og ha dem begge hjemme hvis den eldste bare hadde vært eldre, men nå som hun nærmer seg tre så er det andre utfordringer. De krever noe ut av dagen, og de krever noe ut av oss.

 

Det hadde kanskje hjulpet på din dårlige samvittighet om han ble levert litt senere? Eller hentet tidligere? Snart kommer tiden der dere begge skal i jobb, og ungene får fryktelige lange dager, hver dag. Dette er virkelig tiden hvor dere kan roe dere ned. Det er virkelig et privilegie man setter pris på så altfor sent.

 

Vår jente på snart 3 er i trassalderen, men der er gode dager og der er dager alt går skeis. Og det er tydelig at det er de dagene hun er veldig sliten, hvor vi har vekket henne fordi vi må tidlig på jobb og hun har perioder med lange dager i bhg. Tenker kanskje det hele blir en vond sirkel.

 

Du trenger ikke ha så dårlig samvittighet for å ha han i barnehage selv om du går hjemme, for alle gjør det samme som deg. Men jeg tenker som sagt, la han få late morgener, lever han i barnehagen og ha han der i kjernetiden så han får lekt, vært ute sammen med de andre barna, og hent han i to-tre-tiden. Da er han ikke så sliten og sur når han kommer hjem. Dessuten er det godt for de to søskene og få tid til å bli kjent med hverandres rutiner, lære seg og vente på tur, vant til å dele oppmerksomheten. Jeg slapp ikke alt jeg hadde i hendene hvis lillebror gråt litt hvis jeg skulle hjelpe storesøster med noe. Det var et slit de første månedene, men de innrettet seg veldig fint etter hverandre og er blitt så veldig knyttet til hverandre. Minste er nå 18 mnd.

 

Og hvis du mot formodning skulle bestemme deg for å ha han hjemme en dag, så kan du prøve og gjøre noe ut av dagen. Si til han at dere skal bake, leke med plastelina, mate endene etc, noe som ikke krever for mye av deg og babyen, samtidig som du får bufret de værste raserianfallene.

 

Lykke til!