Min bror "gjorde" dama gravid, og...

[Anonym bruker]

han øsnket å ha barnet.

 

Dama fant det ut etter at det var slutt mellom dem. En kan jo ikke akkurat si at han gjorde henne gravid, for det var ingen voldtekt. Hun var fullt og helt med på samleiet.

 

Hun fortalte ham at hun var 9 uker på vei, og at hun hadde bestil time for en abort. Han ba omrtrent på sine knær om at hun ikke skulle gjennomføre det. Men hun hadde alt bestemt seg. Han spurte om hun ikke kune bære det frem, og at de kunne se hvordan det gikk. Dersom hun etter fødselen ikke ville beholde barnet, kunne han ta seg av det. Og han sa at da kunne hun selv bestemme om hun ville være tilstede i barnets liv. Hun behøvde ikke betale bidrag, og dersom hun senere i barnets liv ombestemte seg, skulle hun få være i barnets liv etter eget ønske. Han ville veldig gjerne ha dette barnet uansett.

 

Men nei, hun skulle ta abort. Og det gjorde hun også. Min bror var faktisk lenge i sorg, og jeg tror fortsatt at han sørger over tapet.

 

Den dag i dag er han fortsatt barnløs. Han hadde testikkelkreft et par år etter denne hendelsen, og ble steril. (Ellers er han nå frisk). Han kommer aldri til å få egne barn. Mens eksen er gift nå, og har fått et barn.

 

 

Jeg kan forstå at hun den gang valgte å ta abort. Men det jeg aldri kan forstå er hvorfor hun i det hele tatt fortalte det til min bror. Det er skikkelig ondsinnet.

 

Så ja, jeg er enig med de som sier at menn bør beskytte seg når de har sex. Uansett om dama sier hun går på pillen eller ei. MEN det bør jammen meg kvinner også gjøre.

[Anonym bruker]

Trist :S

 

Jeg er enig med deg at det var dårlig gjort av dama å fortelle det til ham, når hun allikevel hadde tatt avgjørelsen. Hva ønsket hun med det mon tro?

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig, det var veldig onsdkapsfullt av henne å si det. Skulle tro hun ønsket ham vondt.

[Anonym bruker]

Ondsinnet? Kanskje hun rett og slett ville ha støtte gjennom aborten. Det fikk hun jo da åpenbart ikke siden broren din ville ha barnet.

 

Trist at broren din mistet barnet sitt. Helt riktig at denne damen gjorde det hun ville.

[Anonym bruker]

Huff så trist å lese dette da :-/

 

Håper broren din finner lykken en dag, og at han kan få "egne"barn på en annen måte.

 

Dama hans den gang tenkte seg nok ikke om da hun fortalte ham om avgjørelsen sin. Antakelig tenker hun på det i ettertid. Grusomt trist.

[Anonym bruker]

Uff.. jeg føler med han! Dama burde aldri sakt noe siden de var ferdig med hverandre og hennes syn på saken var uforandelig. Tenker på en venn av meg som var i lignende situasjon. Han er alenepappa i dag, fordi eksen ikke ville ha noe med han og barnet og gjøre. Han gjør en kjempejobb og gutten er prikk lik han.

 

Fem år senere giftet hun seg og fikk nytt barn, og bor en time unna. Merkelig situasjon, for gutten kjenner ikke til sin mor. Det er hennes ønske, men det er jo bedre enn å ta fra han barnet fordi hun ikke ville ha noe med han og gjøre mer. En meget fin form for å gi fra seg barnet, bedre enn for eksempel adopsjon til fremmede, og abort er jo ikke noe som bør taes lett på. Menn bør ha en form for rettigheter de også, men det blir neppe slik noen gang.

[Anonym bruker]

Det virker på meg som aborten og det at hun sa det til han var som for å straffe han. Stakkars mann!

[Anonym bruker]

Menn bør ALDRI få rettigheter når det gjelder å bestemme om det skal, eller ikke skal, foretas abort. Det hadde tatt seg ut.

[Anonym bruker]

Ja, ondsinnet. Støtten kunne hun fått fra noen som sto henne nær. Det gjorde ikke han lenger. Det er onsinnet å informere om en avgjørelse han ikke har innvirkning på.

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke? I tilfeller der det er snakk om et gift par, eller der han vil ha barnet og hun vil gå fra han, så bør han i det minste junne kreve rådgivning med henne og en profesjonell. Jeg sier ikek han skal kunne overstyre henne, men han bør kunne få muligheten til å få frem sine meninger før avgjørelsen er endelig.

[Anonym bruker]

Enhver mann kan idag si hva han ønsker. Han har ingen medbestemmelsesrett og skal selvsagt ikke ha det annet enn hvis kvinnen gir han det. Det du beskriver er ikke bestemmelsesrett. Du kan jo ikke i fullt alvor mene at en mann skal kunne bestemme dette,

[Anonym bruker]

Da trenger du en oppdatering på hva ondsinnet betyr.

 

forøvrig er det slett ikke ukjent at ekser støtter hverandre i sånne situasjoner. At det ikke passer deg er heldigvis ikke noe vi andre må forholde oss til.

[Anonym bruker]

Å få frem meninger er en ting. Det er en hel annen ting når kvinner reduseres til inkubator-status.

[Anonym bruker]

Jeg syns at hun ikke burde sagt det til ham. Hva er vitsen? Når man bestemmer seg for å beholde barnet er det jo klart at han må få vite det. Ellers er det bare tull, støtte søker man bare ikke hos en mann det er slutt med.

 

At menn ikke ha noe med avgjørelsen om en kvinne tar abort er klinkende klar. Hvorfor skulle han? Det er fullstendig illusorisk at en kvinne bærer frem et barn som ikke hun men faren vil ha, da er diskussjonen vitsløs.

[Anonym bruker]

14:16 Jeg trenger ikke noen oppdatering på hva ondsinnet betyr for meg. At det kan bety noe annet for noen andre, var jeg i grunnen klar over. Jeg mener at den gode tingen å gjøre ville være å la ham slippe å vite om det siden han ikke ville få lov til å være med på å avgjøre hvorvidt hans barn skulle leve. Den ondsinnede (og egoistiske) tingen å gjøre er å søke støtte hos den personen du velger bort et barn for.

[Anonym bruker]

For at det skal være ondsinnet må det være et bevisst ønske om å såre eller gjøre vondt bak valg av handling. Du kan ikke gi ord nye betydninger som det passer deg.

[Anonym bruker]

Jeg tror jo nettopp at det er et bevisst valg om å såre eller skade. Ingen er så tjukke i nøtta at de innbiller seg at ikke det der vil gjøre skade!

[Anonym bruker]

Du må være dum som tror at alle har samme perspektiv på verden som deg. Du vet ikke hva intensjonen til denne damen var. Da er det direkte stupid å kategorisere handlingen som ondsinnet, eller snill for den saks skyld.

 

Man kan ikke forutse andre menneskers reaksjoner, og hvis man tror man vil få en reaksjon, for deretter å få en annen er man ikke dum av den grunn.

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke hun gjorde noe galt i å fortelle ham om graviditeten, jeg... Synd ting ble som de ble, men ingen kunne jo akkurat forutsi at han skulle få testikkelkreft og bli steril. Til syvende og sist må dette være mammaens valg, uansett.

[Anonym bruker]

Nei, men man er (igjen etter MIN oppfatning, slik jeg spesifiserte ovenfor) ikke god (=ond) om man ikke tar seg tid til å sette seg ned og tenke over mulige effekter et så dramatisk budskap vil ha på et annet menneske. JEG synes her at om det ikke var hennes direkte vilje at han skulle bli ute av seg, burde hun likevel ha veid mulige scenarier opp mot hverandre. Det er virkelig ikke helt dagligdags å skulle fortelle noen at de akter å fohindre at deres barn kommer til verden, og man plikter således å forsøke å se saken fra vedkommendes side, og gjøre det som vil påføre den personen minst smerte. Ikke tenke på seg selv, og be om støtte. Jeg synes det er ondskapsfullt å tenke på seg selv og be om støtte i stedet for å ivareta interessen til den andre som mister et barn uten å kunne si noenting. Dett er MIN mening. At du eller andre mener annerledes, klarer jeg ikke å hisse meg særlig opp over. Vi er forskjellige.

[Anonym bruker]

Er det ikke dette kvinner har kjempet for i alle år, da, at kvinnen skal få bestemme over egen kropp!?

At broren din gjorde henne gravid, var det vel ingen tvil om, siden han anså seg som far, og hun neppe befruktet seg selv. Hun beskyldte ham vel ikke for voldtekt?

Menn kan faktisk bare få barn hvis de får en kvinne til å bære det fram for ham, slik er nå engang naturen.

[Anonym bruker]

Jeg ser ikke noe ondsinnet i dette?

Skal mannen vernes mot kunnskap om at han har gjort en kvinne gravid?!

Hun trengte vel støtte fra ham, det er tøft å gå gjennom en abort.

At han ikke var noen støtte for henne i denne situasjonen, er trist!

At han ikke kan få barn nå, flere år senere, er da ikke hennes skyld!

[Anonym bruker]

Tror ikke på historien.. hvis han har hatt testikkelkreft så har han fått frosset ned sæd og kan fint bli far en vakker dag..

[Anonym bruker]

Det er selvsagt et dilemma, barnet er skapt av begge to. Men så lenge det er kvinnen som må bære fram og føde barnet så kan det aldri bli på noen annen måte enn at hun har siste prdet. Mannen min vil gjerne ha et barn til, men jeg vil ikke. Jeg orker ikke tanket på bl.a. de fysiske problemene et svangerskap medfører. Og det er grunn nok til at det er jeg som bestemmer om et svangerskap skal fullføres. (Npr det er sagt: Jeg passer godt på prevensjon!)

[Anonym bruker]

Han ønsker at hun skulle være en rugekasse i 9 måneder, gjennomgå et helt svangerskap med alle dets opp- og nedturer, føde, kanskje få komplikasjoner, kanskje revne osv. fordi HAN ville ha barnet. HAHAHA! Beklager, men det er det dummeste jeg noensinne har hørt.

 

At han ikke kan få barn nå er selvsagt trist, men det er da ikke hennes feil.