Her kommer min fødehistorie, en vannfødsel!!!

[Kuredu]

Termindagen kom, og termindagen gikk. 1.oktober 2010. Denne gangen var jeg ganske sikker på at jeg kom til å føde rundt termin. Første barnet vårt ble født 5 dager før termin, andre barnet 4 dager etter. Så da passet det fint med terminbarn denne gangen - tenkte jeg Men det skulle da altså ikke skje....

 

I flere dager før det startet hadde jeg vonde kynnere, voldsomme mensmurringer, og ropte ulv ulv flere ganger. Flere kvelder ble mannen informert om at "nå tror jeg ting er på gang her altså...." og våknet like stor dagen etter.....Som tredjegansfødende har man jo så mye erfaring, at da vet man jo når ting starter? Ikke her nei.... Hver eneste graviditet og fødsel lever sitt eget liv sier nå jeg...

 

Selveste dagen det faktisk startet (3.oktober) våknet jeg ca kl 4 om morningen til en av mine vanlige runder på toalettet. Jeg merket raskt at jeg hadde smertefulle sammentrekninger og startet å ta tiden på de. De varte i 40sek-1min og kom hvert 6-7 minutt. YES! tenkte jeg. Etter to timer vekte jeg mannen og ringte fødeavdelingen. (Fødebagen pakket jeg noen dager tidligere ved en av de falske alarmene). Snakket med en jordmor som virket i overkant stresset, for hun gjentok nesten hvert spørsmål og virket ikke som om hun helt lyttet til hva jeg sa. Men vi ble enige om at jeg skulle se det an, og holde meg hjemme med mindre det økte på. Så da vekte vi de to små barna våre, pakket det de trengte for evt overnatting og dro til barnevakten. Eldste jenta på 4 var veldig spent når hun fikk høre at lillebror "banket på og ville ut" og gledet seg veldig til å få treffe han!

 

Etter å ha levert barna hadde vi tenkt til å dra på sykehuset, men ettersom timene hadde gått merket jeg at "riene" hadde dabbet litt av. Klokken var nå blitt 11 og vi dro derfor hjem i stedet. Jeg la meg ned og fikk faktisk sove et par timer, så snakk om at det hele roet seg ned! Resten av dagen gikk med til å kjenne etter "har jeg vondt nå? Nå? NÅ?" Vi slappet av det vi kunne både mannen og jeg, det var deilig. Men jeg var ganske irritert på at det ikke tok seg opp. Prøvde å spise litt, men orket ikke noe særlig. I ettertid angrer jeg på at jeg ikke spiste litt mer mens det var rolig. Etter å ha sovet enda et par timer på kvelden våknet jeg kl 21 til smerter som ikke var til å ta feil av. Riene var i gang!!! De varte i ca 1 minutt og kom hvert 5.minutt. Jeg ringte til fødeavdelingen igjen og snakket med en koselig jordmor som ba oss ta turen innover (jeg hadde reist uansett, for så sikker var jeg på at det var igang.

 

Da vi kom til sykehuset ble vi vist inn på et undersøkelsesrom og ble koblet til CTG for å sjekke rieaktiviteten, samt overvåke hjertelyden. Klokken var da ca 2215. Jeg fikk også en sparkeknapp jeg skulle trykke på når babyen sparket, men han må ha sovet godt, for på en halvtime var det 4 spark eller noe. Men alt så bra ut.

 

Så ble det vaktskifte og inn kom to superkoselige jordmødre, en student og en veileder. Det var stille på føden akkurat denne kvelden, så jordmorstudenten var overlykkelig over å få inn en tredjegangsfødende, for da visste hun at det kom til å bli fødsel før hun gikk hjem....hehe - artig.

 

Rundt 23 sjekket jordmoren åpning, og jeg hadde faktisk 5 cm!!!!! Ble overlykkelig, for var livredd for at det skulle bli som forrige fødsel, da var jeg knapt moden og hadde ca 1 cm åpning da jeg ble sjekket. Men denne gangen var det tydelig at murringene, kynnerne og hele dagen hadde gjort sitt til at det hele var godt i gang. Herlig! (selv om jeg i grunnen var veldig sliten før det hele startet....). Deretter fikk jeg klyx (ba om dette selv), og i mellomtiden tappet jordmoren vann i badekaret. Denne gangen hadde jeg nemlig bestemt meg for å bruke badekar som smertelindring og evt føde i vann hvis det var noe som lot seg gjøre. Riene var fortsatt overkommelige, men jeg hadde vondt i både rygg og mage, og klarte ikke finne noen behagelig stilling verken sittende eller stående. Da jeg la meg i badekaret (ca kl 2330) var det som å komme til himmelen!!!!! Den vektløse tilstanden gjorde underverker og smertene forsvant nesten helt. Riene var fortsatt der, men jeg kjente de kun i magen. Bedre kunne det ikke bli akkurat da. Jeg pustet bra gjennom riene, hadde veldig god teknikk, noe jeg fikk mye skryt for. Ble anbefalt å flytte litt på meg i vannet for å få babyen til å flytte seg nedover i bekkenet, så jeg vekslet mellom å ligge på ene og andre siden, samt at jeg satt meg i badekaret. For første gang kunne jeg kjenne hvordan babyen forflyttet seg nedover, det var en merkelig følelse. Riene ble mer og mer intense, og det ble tøffere og tøffere å puste seg igjennom de. Jeg kjente hvordan jeg gikk mer og mer "inn i meg selv", og smertene ble vonde. Jordmor lurte på om jeg ville gå ut av badekaret, eller få lystgass, men på det tidspunktet ante jeg ikke opp og ned på noe. Det endte med at jeg ble værende i badekaret.

 

Siste innspurt nærmet seg, og etter et par timer i badekaret kunne jeg kjenne behov for litt lett trykking. Jordmor sa jeg bare skulle trykke når jeg følte for det. På dette tidspunktet husker jeg at jeg ble veldig usikker på om det var "greit" å trykke og turte nesten ikke ta i pga frykt for å revne eller bruke opp alle kreftene. Men da de virkelige pressriene satt i gang hadde jeg ikke noe valg, så da var det bare å trykke i vei. Jeg hentet ut noen krefter på slutten som jeg ikke vet hvor kom fra, men jeg bestemte meg for der og da at det hodet ikke skulle stå i åpningen mens jeg ventet på en ny ri, så da var det bare å skyve han ut! Og på en ri kom babyen vår, først hodet og deretter resten av kroppen. Vannposen kom ut samtidig, Så da ble det vannfødsel! Han var ute 0130 4.oktober 2010.Det var så fantastisk å få den varme lille kroppen rett oppå meg, han var så utrolig nydelig. Ikke noe blod, ikke noe talg - ingenting, han var helt ren, varm og myk og god! Ååå for en herlig følelse! Og smertene var borte....bedre kan det ikke bli. Vi lå der en liten stund før jeg måtte ut av badekaret for å få ut morkake og det som følger med etter fødsel. Måtte sy et par sting, men ellers så det fint ut. (litt skrubbsår hadde jeg visst også).

 

Da gutten skulle veies ble jeg overasket, han var hele 4500 gram og 55 cm lang og 37 cm rundt hodet!!! så det var ikke noen liten baby nei, men han var laaang og tynn.

 

Etter kort tid fant han puppen, noe han taklet fra første stund. Han er en rolig, fornøyd baby, som stort sett bare sover. Til og med hele natten (kremt, det burde jeg vel nesten ikke si høyt....)......

 

Alt i alt vil jeg si at dette var en perfekt fødsel. Det tok 4,5 time fra det virkelig startet og kroppen gjorde hele arbeidet av seg selv. 2,5 av disse timene ble tilbrakt i badekaret med varmt vann som eneste smertelindring. Selve pressingen følte jeg det ikke spilte noen rolle hvor skjedde, om det var i en fødeseng eller vann, men det ble veldig naturlig i vannet, kontra en litt mer teknisk følelse i en evt fødeseng. Det som var litt klønete var at det ikke var noen håndtak i badekaret, så det var vanskelig å få et godt tak, men med god hjelp fra mannen så ordnet deg seg.

 

Så nå bare koser vi oss hele familien og sier oss herved fornøyd med familieantallet. Nå er vi 5 totalt, og det synes jeg passer fint!

 

Lykke lykke til alle dere som nå går og venter, nyt ventetiden selv om det virker håpløst pga alle plager osv, men når babyen først har kommet ut så virker det så lenge siden og uvesentlig.

 

Dette ble en laaang historie, takk for at du gadd å lese den! Var litt godt for meg selv å få skrevet den før ting går i glemmeboka.

 

Takker for meg her inne på BIM, så sees vi inne på DIB !!!

 

 

 

[Voyeur]

Gratulerer Kuredur, hørtes ut som en fantastisk fødsel!

De sier at det betyr lykke å bli født i fosterskekken;)

 

Kos deg masse med lillemann, og lykke til videre!

[TMFL]

Gratulerer så mye! Ligger her på sofaen og gråter fordi jeg ble så rørt av den fine historien din! jeg har noen mnd igjen til termin, men det nærmer seg likevel! kos deg med den lille

[EllaMaria]

Så godt å lese denne, jeg er førstegangs og skal føde i vann, jeg bestiller en slik fødsel som du hadde! :-)

[cadence]

Gratulerer med gutten din og en flott fødehistorie:)

Kos dere masse videre, og ja, vi ses på DIB:)

 

[Novadona]

Gratulerer og flott at du skriver så bra og langt. For meg som er førstegangs er det flott å lese om alle detaljene, slik at jeg kan forberede meg mest mulig. Takk for fin historie, kos dere hele familien.

[høstjenta ~ lille vesla mi]

Gratulerer så mye Kuredu! Veldig fin historie!!! Gleder meg til det er min tur når jeg leser om sånne fødsler som din!

[Mia71]

Gratulerer så masse. For en stor flott babydu har fått! Fin historie. Kos dere masse alle fem:-)