Jeg er et "fellesbarn"...

[Anonym bruker]

Jeg er et et av såkalt "fellesbarn". Min far har en datter fra et tidligere ekteskap. Han og ekskona gikk fra hverandre da min halvsøster var to år. Min far reiste mye ute på jobb på den tiden, så båndet mellom han og datteren ble ikke ordentlig knyttet.

 

Noen år etter traff han min mor, og de giftet seg. De fikk så min søster, meg og min bror. Halvsøsteren vår kom til oss annenhver helg og i ferier. For oss var hun spennende og vi gledet oss alltid til hun skulle komme. Men vi følte aldri at hun var vår søster.

 

Min far har for meg og mine søsken alltid vært en fantastisk far. Han fikk seg jobb på land, og var alltid der for oss. Mens for vår halvsøster var han jo ikke tilstede på samme måte. Dette følte og føler hun fortsatt. Hun har trukket seg mer og mer bort fra oss alle. Hun er veldig sjalu på oss, og det resulterer i at hun ikke lenger vil ha kontakt med oss. Min far synes jo det er synd, men han skjønner også at det er sånn det kan bli med skillsmissebarn. Han sier at det ville vært annerledes dersom hun bodde her.

 

Han har sagt til henne at han er glad i henne og alt det der. Men hun forstår selv at det ikke er det samme som det er for oss som bor der sammen med ham. Hun har en mor som i tillegg har påpekt for henne alt som påpekes kan. Moren mente mine foreldre gjorde forskjell når det gjaldt alt. Vi kunne ikke få en sykkel en gang uten at hun påpekte det. At hun selv fikk bidrag som skulle dekke sykler og andre ting jenta trengte nevnte hun aldri.

 

Halvsøsteren min har som sagt kuttet all kontakt med både oss og min far. Hun klandrer oss alle for at det er vi som får henne til å føle seg uttafor. Min far har prøvd å snakke med henne, men til ingen nytte.

 

Det gjør meg sint å lese det mange av dere skriver her inne. At det alltid bare er en side av en sak når det gjelder stebarn. Det er ALLTID to sider av en sak. Og det er ikke alltid biomor som forteller den sanne. Eller har rett i alt. Det ensete jeg absolutt er enig med dere i, er at det går utover stebarna. De blir taperne uansett.

 

Jeg for min del har to søsken som står meg veldig nær. Så jeg har det jeg trenger. Men min halvsøster har ingen andre halvsøsken enn oss. En dag står hun uten sin mor også...og dette har hun selv valgt. (med god hjelp av sin "kjære" mor...)

[Anonym bruker]

Hvorfor er du som fellesbarn så informert om de voksnes feider? Noen med elendig dømmekraft du vokste opp med?

[Anonym bruker]

Stakkars deg, dette hørtes vanskelig ut for deg, har du snakket med en psykolog eller noen?

[Anonym bruker]

Skjønner halvsøsteren din godt jeg! Kan ikke ha vært lett for henne i oppveksten!

Og til opplysning, barnebidraget er ikke til å dekke store innkjøp som sykler etc. Det er til livsopphold!

Så faktisk veldig dårlig gjordt at faren deres ikke kjøper sykler til ALLE barna sine!!! Denne jenta må jo ha hatt det helt forferdelig i oppveksten med slik forskjellsbehandling! Og du sitter her og forsvarer det!?!?!?

 

Tenk om det var du som var halvsøsteren din! Da hadde nok pipa fått en annen lyd! SKAM DEG!

[Anonym bruker]

Ja jeg er velinformert om de voksnes feider. Jeg har hørt både min fars side, og gjennom min halvsøster hennes mors side av saken. At de ble skilt var de begge enige om. Min far har alltid tatt vel i mot min halvsøster, og det har min mor også.

 

Vi er nå voksne både min halvsøster, jeg og mine helsøsken. At min halvsøster ike ønsker å holde kontakten med oss lenger, er kun hennes eget valg.

 

Mitt poeng er at det ikke er enkelt for oss å gjøre noe med det at hun ikke vil ha kontakt med oss. Da vi var små hadde vi det alltid gøy da hun var hos oss for samvær. Og hun koste seg alltid. Problemene dukket opp når hun begynte å høre på alt vaset hennes mor prentet inn i hodet hennes. Da trakk hun seg mer og mer bort i fra oss.

 

Hva kunne vi gjort da synes dere???

[Anonym bruker]

"Han har sagt til henne at han er glad i henne og alt det der. Men hun forstår selv at det ikke er det samme som det er for oss som bor der sammen med ham."

 

Vil det si at faren deres ikke føler det samme for alle barna sine? Merkelige greier...

[Anonym bruker]

Ditt nek, du skriver her at du og dine hel-søsken har det bra.. men du må jo skjønne at din halv-søster IKKE har det. At hun var sammen med dere når dere var små og hadde det gøy osv blir vel bare forsterket nå når dere er voksne og hun ser hvilke bånn dere 3 har, det er henne det er synd på.. JA det er hennes valg, men det er nok basert på overlevelses instinkter, hvis dere 3 fikk ting hun ikke fikk fordi faren din betalte bidrag så er det klart at det er ting hun aldri vil glemme.. Nei ta deg sammen og tenk på hvordna det har vært for henne å være i denne situasjonen, kalt oppvekst.

[Anonym bruker]

Høres ut som du har fått høre fra du var veldig liten at "blir slik med skilsmissebarn", "knyttet meg ikke ordentlig til henne etter skilsmissen", "hvis hun hadde bodd nærmere hadde det vært annerledes" osv osv, altså bare en hel rekke unnskyldninger. Du skriver jo selv at hun aldri føltes som din søster! Det er dine foreldres feil!

Hun skulle vært behandlet som et likeverdig familiemedlem, fått sykkel hun også hvis dere fikk.

 

Jeg tenker at det å føle avvisning fra en far/mor er noe av det værste som kan skje med et barn, og det setter dype spor i et menneske. Faktisk tror jeg det er noe som vil følge slike barn resten av livet.

 

Du burde vise mer forståelse for hvor vondt din søster har hatt det, spesielt siden du ikke har opplevd en slik barndom selv.

Hun kan ikke ha hatt det lett, men det var din far og mors feil, ingen andres.

[:::) Frøken Velferdsrett]

det høres jo ut som to veldig lite voksene foreldre.

 

for det første er det lattelig dårlig av moren og påpeke det hun mener far gjør feil. hun er ikke moren hans.

 

for det andre er det jo svært kritikkverdig å si til det ene barnet sitt at forholdet mellom henne og far ikke er det samme fordi hun bor hos mor. noen ting burde man holde for seg selv og ungå å vise.

 

 

[Anonym bruker]

Han er nok ikke like knyttet til henne nei. Det merket vi på at han kjeftet naturlig på oss da vi gjorde noe galt som små, mens når hun gjorde noe galt turte han såvidt si noe til henne. Vi krøp oppi sengen til ham om morgenen for å kose, mens hun aldri gjorde det. Vi turte si alt til han, mens hun var mer forsiktig. (som om han var en mer fremmed for henne).

 

I fylla en gang sa min halvsøster til meg at hun syntes det var vondt å se hvor lykkelig vi var som familie. At hun så hvor høyt vår far elsket min mor osv. Hun drømte alltid om at min mor var hennes mor, og at hun bodde sammen med oss som en normal familie. Hun fortalte at hun syntes det var vanskelig å gi vår far en klem, for hun følte seg så annerledes. Hun misunte oss at vi krøp opp i fanget på ham, og at vi sa det vi ville til ham. Hun gjorde dette selv som veldig liten, men etterhvert føltes det ikke så naturlig for henne lenger. Hun lurte alltid på om han følte hun var i veien når hun kom. Jeg spurte henne den gang om han hadde gjort noe som skulle få henne til å føle det sånn, og da svarte hun nei. Han trodde bare at hun ikke var like kosen av seg som vi var. Min mor og vi er veldig åpne av oss, og veldig klemmete. Mens moren til halvsøsteren min visstnok ikker er sånn i det hele tatt.

 

Jeg vet at min far er glad i min halvsøster, men jeg føler jo at han har sterkere bånd til oss. Vi som har bodd hos ham ele livet, og som han har hatt rundt seg hver dag. I tillegg har han vært med på alt rundt oppdragelsen vår. Han har fulgt oss i alt.

 

Da halvsøsteren min giftet seg, fulgte moren hennes henne opp altergangen. For oss andre var det en selvfølge at vår far gjorde det. Så for henne er det jo sånn at hun har sterkere bånd til sin mor, enn til sin far. Det er jo gangske naturlig. det er jo moren hun har bodd sammen med.

 

HI

[Anonym bruker]

Lammekjøtt...

 

Se mitt svar over deg.

 

HI

[Anonym bruker]

VELDIG enig

[Anonym bruker]

Uff Hi, klarer ikke å lese flere av innleggene dine nå. Jeg får SÅ vondt av halvsøsteren din! Stakkars,stakkars, stakkars!

 

Merkelig at "skylden" blir dyttet over på moren hennes, når det er din far som har sviktet TOTALT her!

Ser for meg den lille jemta mens dere andre sitter på fanget, kryper opp i senga osv, uff,uff,uff så vondt jeg får!

[:::) Frøken Velferdsrett]

veldig fint svar

 

jeg tenker at hun var hos dere for lite. sånn at fars hjem aldri ble et hjem, men en besøksplass.

 

og etter det du beskriver er hun nok veldig preget av det mor har sakt.

jeg vet selv, ut i fra hvordan jeg kjenner min sønn og uten at jeg noen gang har sakt noe sånt til han. at om jeg hadde snakket stygt om faren hans, eller farens familie. så hadde hans lojalitet vært hos meg. og han hadde jo trodd på det. for barn tror jo på omtrent alt foreldrene sier.

 

man kan ikke forvente at en person som ser noen av barna sine anden vær helg og i ferier, føler det samme for de som for de barna man bor med vær dag. for tilknyttning kommer jo av at man faktisk tilbringer tid sammen.

 

og om du tenker på det andre innlegget så tror jeg ikke det er sånne situasjoner det er snakk om. for far her har jo faktisk hatt samvær og vært der for barna sine. for alt jeg vet kan jo min sønn finne ut at han tar avstand fra meg og det jeg står for når han blir stor. alt jeg kan gjøre er jo å være her nå og stille opp og håpe på at det holder

 

hvor stor var hun når hun bestemte seg for å ikke komme på besøk mer?

 

 

[Anonym bruker]

Det jeg synes er merkelig, er at du skriver at du blir så provosert at alle de som bare snakker om den ene siden av saken, og så er det nøyaktig det du gjør selv! Du bekrefter jo med dine egne innlegg at mange (deg inkludert) ikke kan se lengre enn egen nesetipp når konflikter fremlegges.

[Anonym bruker]

Så utrolig slemme dere er..... Her ønsker HI å fortelle at alle saker har flere sider -så angriper dere henne på den måten. Hva vet dere om faren betalte ekstra penger utover "vanlig" barnebidrag for å dekke til sykler osv. Man må ikke være så raske med å dømme hverandre.......

 

Jeg er også et såkaldt "fellesbarn" (eller rettere sagt "var" da mine foreldre også er skilt). Min stebror har alltid hatt store problemer med sjalusi ovenfor meg fordi han har alltid trodd (og fremdeles tror i en alder av 50 år) at jeg får så mye av min far. Og det er IKKE sant! Hvis vi f.eks.kjøper oss ny bil er han bombesikker på at pappa har betalt den og påpeker det ovenfor meg og andre i familien vår. Det som er ødeleggende for vårt forhold er at han nok gjennom hele oppveksten har savnet pappan sin, selv om han var hos oss annenhver helg og vi alltid var veldig glade for å se han. Han var eneste barnet til moren og vi var tre barn som bodde sammen, og han skulle nok ønsket at han var en større del av det.

 

Jeg vet jeg har gjort mitt for at vårt forhold skal bli bedre og at han skal bli veldig godt kjent med meg nå i voksen alder (ettersom vi har en aldersforskjell på 15 år). Men til slutt gidder man ikke mer. Alle må få lov til å velge sitt liv, og jeg kan ikke gå på akkord med meg selv for at noen som bare har spydige bemerkninger å komme med skal like meg. Jeg synes det er trist at det skal være sånn, men det er no det en gang......

[Anonym bruker]

Nei, det er din fars ansvar å rydde opp i relasjonen.

[Anonym bruker]

Lammekjøttmannen 13.19 og anonym 13.25

 

Tusen takk for fine svar, og for at dere ikke dømmer meg og min familie.

 

Det dere skriver er veldig fornuftig, og det er sånn det er. Min far har aldri fornektet jenta. Han koste masse med henne da hun var liten, men da hun ble større trakk hun seg mer vekk selv. Hun hadde vanlig samvær fra foreldrene skiltes, og til hun ble 15 år gammel. Da trakk hun seg mer og mer bort. Hun kom sjeldnere. Min far følte at moren hennes påvirket henne veldig, og at det var utslaget til at hun ikke ville komme så ofte til oss. Han forsøkte å snakke både med jenta og moren hennes, men ble oftest utskjeldt og beskyldt for å ikke bry seg. Og ja, han gav til slutt mer og mer opp. Min mor forsøkte til og med å snakke bed de, men til ingen nytte.

 

Sist jeg traff min halvsøster var jeg på et senter med min mor, og min mor stoppet halvsøsteren min, og sa "Hei" til henne, men da snudde hun seg vekk. Min mor ropte rolig etter henne " Håper du tar deg en tur innom oss snart, så vi kan snakke sammen....Vi savner deg vet du "

 

Jeg synes at dere andre som svarer meg så negativt som dere gjør, bør tenke dere om. Dere dømmer jo meg og min far selv om vi faktisk aldri har gjort henne noe vondt. Vi har alltid tatt vel i mot henne.

 

 

...og at vi feks fikk sykler eller ski uten at hun fikk det, synes jeg er en selvfølge. Vi måtte jo ha slike ting vi også. Bidraget en far betaler, skal være med og dekke sånne ting som barna trenger. Min far har alltid tjent greit, så jeg tror nok moren fikk ent godt bidrag. Den gang var bidragene større en de er i dag også.

[Anonym bruker]

Ikke mange vettige svar å få når det gjelder slike innlegg HI. Du må alltid ha i bakhodet at det er mange ekser/biomødre her inne vet du ;-)

 

Jeg ser ikke noe negativt i det du skriver. Kan ikke skjønne hvorfor noen hetser deg og din far her.

 

Kan dere som mener det si hva HI og faren skal ha gjort galt mot denne halvsøsteren? Jeg ser det i hvertfall ikke. Faren har hatt vanlig samvær, han har betalt bidrag, han har snakket med datteren, han har aldri skjøvet henne bort. Hva kunne han ha gjort annerledes?

[Anonym bruker]

Syntes du HI virker ufølsom. Du vet da ikke noen erdens ting om hva biomor sier og mener? du får jo høre alt gjennom din biomor og pappa ikke din halvsøster sin!!!

Barnebridag er ikke mye per altså 3000 i mnd kanskje om man er heldig, det koster emr enn det å ha barn, barnehage,skoletur,klær,mat bursdager... altså ta deg sammen!

 

jeg hadde det som din halvsøster da jeg var liten og min pappa har nå insett og forstått hvor ufattelig stor forskjell han gjorde, han har dårlig samvittighet og vi har god kontakt nå. Jeg var der kun annenhverhelg men har alltid hatt superkontakt med min halvbror og stebror har også en helbror jeg. Alle vi er veldig close. Men det var vondt når pappa dro på ferie med nye familien uten å inkludere bror og emg, og sårt når nye familien fikk sykler osv og vi fikk barnebidrag som pappa brukte som unnskyldning,. Ren matematikk vil vise at det ikke går opp!

 

Skjerp deg HI ! Du virker egoistisk og selvsentrert

[Anonym bruker]

Jeg synes også synd på stesøsteren din HI. Men fordi hun har en hatsk og bitter mor som har ødelagt forholdet til familien hennes - dere! Har selv en mor som når jeg var liten brukte mye tid og energi på å snakke stygt om familien til meg og broren min, i dette tilfellet handlet det om besteforeldre, tanter, onkler etc. Hvorfor gjør disse menneskene sånn? Tror det dypest sett handler om at de er ensomme, usikre og egoistiske - vil ha barna på sitt parti, mot resten. Altså ren egoisme, og på ingen måte til barnas beste. Barna er så lettpåvirkelige, og noen misbruker den særstillingen de har som barnas store forbilder. Vet det som sagt av egen erfaring. Veldig trist. Den dag i dag har jeg ikke noe særlig nært forhold til min familie, men det har blitt noe bedre etter jeg ble voksen. Mitt beste råd er å ikke bryte kontakten helt, gi henne små tegn på at dere fortsatt er der for henne, uten å presse. Fortsett å invitere, og prøv å ikke ta det personlig når hun sier nei. Kanskje dere en gang kan begynne å nærme dere hverandre. Lykke til!

[Anonym bruker]

Uff da, her var det mange bitre svar å få.

Jeg er Stemor til en jente på 12 år, og har to barn selv som er mindre.

 

Du kan vel si at vår familie er litt i samme situasjon som din. Vi vil gjerne ha mest mulig samvær med jenta, men ettersom hun bor langt unna, så vil ikke hun dra hit like ofte som vi kunne ønske.

Biomor er også veldig vanskelig å samarbeide med, selv om det går i perioder.

 

Nå har barnet blitt ganske dyktig i en spesiell sport, og må trene og spille kamper hver helg, noe som går enda mer utover vår samværstid. Faktisk så viser det seg at vi kun får henne hit to ganger til før jul!

Både jeg og min mann synes dette er forferdelig synd, og mener egentlig at hun burde få "lov" til å skuke en kamp eller trening en gang i blandt for å opprettholde kontakten med oss og søskene sine. Dette har moren hennes sagt blankt nei til.

Vi kan jo selvfølgelig dra til henne, men å bo på hotell med hele familien to ganger i måneden har vi rett og slett ikke penger til.

 

Hva skal man gjøre da? Jenta er så stor, at vi føler at det blir feil å tvinge henne hit, spesielt når det ikke finnes støtte fra hennes mor.

Jeg er veldig redd for at vi skal få samme forhold til henne som deres familie har til din søster i løpet av kort tid. Sånn blir det jo når man ikke ser hverandre nok.

 

Og når det gjelder sykler osv. Ungene her i hus får sånne ting til bursdager osv, samme får jenta. Vi betaler barnebidrag og stort sett alle reiseutgifter, så forskjellsbehandling syns jeg ikke vi driver med.

 

Håper dere finner ut av det en gang. Forferdelig når folk mister kontakten på den måten.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[-Hengebuksvinet-]

Jeg vil påpeke at relasjonen er 100% farens ansvar, og at jeg aldri hadde satset på mannen min om han ikke stilte opp 100% for den sønnen han hadde fra før av. Man leker ikke foreldre

 

Jeg er utrolig glad i stesønnen min, og kjenner jeg blir provosert bare ved tanken på at fedre "glemmer" barna sine etter et brudd. Hadde mannen min i det hele tatt hintet om at han følte seg mer knyttet til "fellesbarna" enn til stesønn, hadde jeg blitt veldig skuffet.

 

Selvfølgelig kjøper vi sykkel til stesønnen, selv om mannen min betaler bidrag. Han skal jo ha et like velfylt rom som de andre barna i huset. Jeg tror på inkludering, fellesskap og inkludering, ingenting annet fungerer i moderne familier.

 

STEMOR

[Anonym bruker]

Hi hvordan hadde du følt det om dine to søsken hadde fått sykkel og ikke du? Det er sånn det føles for din halvsøster, at hun stadig blir holdt utenfor. Og det mener du er ok pga av at more hennes får barnebidrag..

 

Et bidrag skal dekke MYE bla husleige, strøm, mat, klær, fritidsutstyr. Tviler på at det er så mye igjen til sykkel da du. Og det at din far med vilje ikke gidder og kjøpe en sykkel til sin ELSTE datter pga av at han betaler barnebidrag er bare sløvt og styggt gjort.

 

Hilsen ei som ikke er stemor, men som behandler ALLE sine barn likt!!!

[Anonym bruker]

Takk gud for at det finnes flere normale stemødre slik som "hengebuksvinet"!! Det er jo slik normalt opegående kvinner behandler sine stebarn!

Jeg behandler mine stebarn AKKURAT slik som jeg ønsker at mine egne barn skal behandles ved et evt. samlivsbrudd.

 

Jeg synes det er trist at normen er at stebarna er annenrangs innad i fars nye familie. Jeg har et godt forhold til barnas mor, og det er jo nettopp fordi jeg behandler ungene hennes som om de var mine egne.

 

Å leve i en blandet familie har med hånden på hjertet vært en positiv erfaring jeg ikke ville vært foruten.

Stebarna mine er nydelige barn som jeg elsker med hele mitt hjerte!