Jeg synes det er urettferdig

[Anonym bruker]

 

at vi alenemødre fra starten av må takle alle utgiftene til babyen alene. Barnefar er ikke interessert i å delta (snakker forresten ikke sammen). Startkostnadene med å få kjøpt barnevogn, seng, klær, bilsete osv er høy. Og dette får vi ingen støtte til. Nå er jeg så heldig og har mine foreldre som har sagt at de skal bidra til barnevogn og det andre mest nødvendige. Barnebidrag skal ikke han begynne med å betale før senere (og gud vet når) og det er beregnet for det barnet trenger per tidspunkt.. tenker på det mor allerede har lagt ut for barnet.

 

Og jeg fnyser av innlegget ang klær ved samvær, der mor må sende med nødvendig utstyr..

[Anonym bruker]

Hvorfor skal han ikke betale bidrag før? Søk gjennom nav, så får du fra dag 1.

Men ja, det er veldig dyrt. Snur på hver krone her for å få ting til å gå rundt.

[Anonym bruker]

jeg er helt enig! at det går ann,vi har ikke skapt disse småtrollene helt selv! jeg er også heldig som har mine foreldre som støtter meg opp i alt dette! barnefaren her har ikke en gang lagt ut til en pakke med bleier, foriige gang tok jeg meg selv i og sende med bleier når hun skulle opp til familien hans! og det tok absolutt fort slutt der!har du kontakt med barnefaren til vanlig duda?

[Anonym bruker]

I mitt tilfelle er ikke barnet født ennå.. og jeg må begynne handlerunden nå snart, derfor mange utgifter på en gang. Vi har ikke noe kontakt nå, men det kan tenkes at han skal ha samvær med barnet når den tid kommer. Og han kan bare glemme å låne min vogn i så tilfelle

[Anonym bruker]

Tildels enig med deg.

Men husk at du kan handle mye bruk! Senest i dag så jeg en flott simo på Fretex til 500 kroner! Helt brukanes, ikke noe å utsette på den altså

Og seng får du jo kjøpt billig, enkelte bruker bare en reiseseng med madrass (investeringen trenger ikke å bli mer enn 6-700 kroner). Kanskje du kan låne noe utstyr av kjente? Man må sette tæring etter næring, og innse at man kanskje ikke kan svi av 20 laken på babyen før den er født.

 

Og husk at det du trenger ved fødsel ikke er stort:) seng, bilstol, vogn og litt tøy, babyolje og en balje, kluter og bleier og ellers er butikkene åpne også i etterkant. Mye sånt stæsj kan jo også ønskes i fødselsgave.

 

Lykke til:)

 

[Anonym bruker]

Ingen sympati å få fra meg.. Det er mange som er i forhold som også må begrense innkjøpene pga dårlig økonomi.. Man må rett og slett sette tæring etter næring og kjøpe etter lommeoka enten man er en eller to.. Og man trenger slettes ikke kjøpe nytt - man finner masse fint og billig - og til og med gratis på finn!! Hør med slekt og venner om å få arve/kjøpe utstyr... Senk forventningene et par hakk, kjøp inn litt og litt og kjøp bare det nødvendigste.. Den største feilen førstegangsfødende gjør er at de kjøper alt de TROR de trenger, istedet for å vente og se hva de FAKTISK trenger.. Som anonym 18:13 sier, butikkene er åpne etter fødsel også... Også et godt tips å ønske seg ting i fødselsgave..

[...gull...]

ingen sympati fra meg heller.

har man valgt å få barnet så må man ta kostnadene til det også.

 

jeg er også heelt alene og så ingen problem med å kjøpe det som trengtes (fant fram en gammel seng som jeg hadde hatt selv)

fikk ikke engang hjelp fra foreldre. og det er jeg temmelig stolt over.

helsestasjoner har gjerne oppslagstavler med ting som andre vil kvitte seg med. se på loppis og finn og for du trenger ikke kjøpe alt nytt.

[midgard]

Vel, du får min sympatil - det er dyrt. Jeg har og en bf som aldri har bidratt med noe.. ingen fødselsgave, ingen julepresang, ingen dåpsgave eller bursdagpresang, ingen spørsmål om det er noe barnet trenger.. Han er opptatt av hva han har krav på, men samvær med barnet, nei, det blir for vanskelig (det er jo en jente, han ønsket seg gutt!!!)... Og jeg kunne ikke forutse at det ville bli slik, for han er veldig flink med -og har samvær med barn fra et tidligere forhold.

 

Nå er jeg heldig da, jeg er ressursterk - godt betalt jobb, hus, bil og alt det der. Trenger ikke å vende på krona, men må være forutseende. Barnetrygd og bidrag dekker barnehage og da sitter vi igjen med 500,- pr mnd... jippi!

 

Derimot er det en ovenfor her som syter om vanskelig ønonomi når en er to... jiiiiiiisus... tenk deg hvordan det er å være en med dårlig økonomi da... Utsagn som har man valgt å få barn får man ta kostnadene og fnyser jeg av - er man liksom alene om den avgjørelsen?? Det var ikke jeg i alle fall, den tok vi sammen.

 

Kjære Hi, husk at dette er et forum med mange surmagabitredamersomikkeserlengerennnesarekker,ikkedeskapestekniveneiskuffenaltså...

 

Lykke til, alt ordner seg:)))

 

Hilsen

eisomsyntesforumetharstorunderholdnigsverdi,mensøkerrådandresteder...

[Gjest marie-s]

Jeg kjøpte litt og litt og ikke noe var nytt, ved å gjøre det på den måten så kostet det ikke all verden.

[Anonym bruker]

jaja.. Det trenger ikke koste all verden.. men har far først bidrat med å få barn i livet, synes jeg at han bør ta videre ansvar og bidra med det praktiske også.

 

Et barn er ikke et leketøy han kan komme og hilse på inni mellom.. mens mor har stått på for å få ting til å fungere.

[Anonym bruker]

Snu litt på det da, det kan føles veldig uretterdig for far at du får ha barnet hos deg mens han får hilse på noen timer her og der.

 

Som jeg sier til ungene mine når de sier ting er urettferdig, "Ja livet er urettferdig, alle har ikke de samme muligheter og råd til de samme ting, desverre vil det alltid være sånn.

 

Jeg er selv alene med barna, Pappa er en person som kommer på besøk 1-2 ganger i året, betaler ikke bidrag og "glemmer" jul og burdagsgaver, han mener vi skal kjøpe gaver sammen siden vi er foreldre at de ikke skal få en ting fra mamma og en fra pappa, det hadde vært greit det om han faktisk hadde tenkt å betale sin del av gaven........

 

Men du som mor får støtte av staten da, du får Os fra barnet er født, du får foreldrepenger om du har opparbeidet det og hvis ikke så får du engangstønaden. Du får dobbel barnetryggd og søk om bidrag gjennom nav da får du ihvertfall litt forskudd om han tuller med betalingene.

 

Ja klart dette er ting du søker om når barnet er født men du har da visst om barnet i 9 mnd og du trenger ikke kjøpe de dyreste tingene.

 

Det er ikke så mye utstyr du trenger å ha når barnet kommer til, vogn og bilstol og litt klær er vel det som er viktigst så tar du resten etterhvert. Barnet kan bruke vognbaggen som seng i den første mnd eller så om du ikke har råd til seng med en gang.

Det måtte jeg gjøre, og jeg kjøpte aldri dyre senger men brukte reiseseng til unga, jeg kjøpte ordentlig madrass da.

 

Forhør deg om det er noen rundt du kan arve klær av, det gjorde jeg og det iblanda gaver barna har fått så har jeg neppe brukt mer en max 3000kr på klær til to barn de siste 3,5 åra. Og alikevel har de hatt flotte klær i overflod. Og andre har fått gleden av å arve etter meg igjen hva som har vært bra.

 

Jeg skjønner godt at det føles tungt akkurat nå og det kommer bekymmringer med allt som barn skal ha. Jeg var der selv og jeg var ikke singel på den tiden. Men husk at allt alle kjøper langt fra er nødvendig og fokuser på hva barnet TRENGER og ikke hva du ØNSKER at barnet skal ha.

 

Husk at om far har overnatting senere så må han jo kjøpe seng og slikt. Du må holde klær, men allt det andre kan du forlange at han skal holde. Jeg ville nok villig delt med meg av bilstolen da så du er sikker på at barnet blir sikkret best mulig i bil. jeg skjønner godt at en far som har barnet sjelden ikke er like iverig på å legge masse penger i bilsetet..

 

Men som sagt du må karnsje betale mest men du får også en glede han aldri vil få med dette barnet og det er å være der hver dag og se hvordan det utvikler seg og lage sterke bånd som er vanskelig når man ser barnet noen timer et par ganger i uka.

[Anonym bruker]

jeg har hørt og hører mye om denne OS, er det bare jeg som ikke får den eller??? engangsstønad (hva er det!)??? aldri fått, hva er inntktsgrense for å få den??? jeg er adjunkt, kommer aldri til å rik (heldivis får jeg en klapp på skulderen av "sjefen..men..). men tjener alikevel for godt til slike stønader - helt greit, klager ikke - men man kan vel umulig bli "feit" av å leve på den???

 

opplys meg, tar jeg feil??? er den såååå lukrativ???

[Anonym bruker]

OS er overgangsstønad og gis kun når du ikke er i arbeid og alene med barn. Stønaden gis frem til barnet er 3 år og deretter må man finne seg en jobb, mao stønad i overgangen frem til en får seg jobb etter barsel. Det er snakk om 11000 i mnd ca og jeg synes ikke at det er verdt å sitte hjemme for det. Tjener mere på jobb + andre positive effekter

[Verbena]

Overgangsstønad gis ikke bare om man har barn under 3år og ikke er i arbeid. Man før overgangsstønad når man jobber også, men den blir redusert ut fra hvor mye man tjener (50øre pr krone man tjener over et git beløp).

 

Er man i nødvendig utdanning kan man også få utvidet perioden med overgangsstønad!

[Anonym bruker]

Feil man får os for barn under 8, men er de over 3 er det krav på at mor enten studerer, er aktiv arbeidsøkende eller i jobb.

[Anonym bruker]

Altså barn under 8 år men man får den i 3 år eller max 5 år ved studie.

 

[Anonym bruker]

Hvis du har så lie kunskap om hvilken hjelp der er syntes jeg du skal kontakte nav å få et møte slik at du kan få info om hvilke som gjelder deg.

[Anonym bruker]

Sist jeg snakket med NAV fikk jeg beskjed om å søke på alt, ikke verre enn å få avslag på det du ikke har krav på.

 

Når det gjelder personlig møte, har ikke jeg fått det. Jeg har jeg klart å grine meg til å avtale en time med en saksbehandler, men når alt kom til alt fikk jeg alikevel beskjed om å ringe eller møte i skranken og stille de spm jeg har der.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hva som er urettferdig jeg. Er du student? Jeg var mellom skole og jobb sommeren jeg fant ut at jeg var gravid. Det første jeg gjorde var å skaffe meg jobb så fort som mulig, som ikke var innenfor mitt fagområde, fordi jeg MÅTTE ha en jobb. Da kunne jeg kjøpe mye av det jeg trengte, og jeg tjente meg også opp til å få foreldrepenger. Og hvis du studerer, så kan du ta en jobb ved siden av for å få råd til utsyret du ønsker. Som en over her sier så er det ikke alltid like lett for de som er to heller.

 

Jeg synes vi skal slutte å klage over at vi ikke har råd til luxusen vi ønsker oss. Klart vi skal ha utstyr, klær og mat til barna våre, men vi må ikke glemme hvor heldige vi er som bor i Norge og får den støtten vi får, uansett grunn til at man er alene om omsorgen. Også at vi har et system som krever at far må betale bidrag, og tjener han for lite, så dekker staten det. Pluss at vi får utvidet barnetrygd, os og kanskje til og med bostøtte, men hadde orge er et dyrt land å bo i, men hadde vi ikke fått den støtten vi får, så var det nok mange flere som ville vært fattige. For det finnes fattige mennesker i Norge også. Den dagen du må gå og be om mat på fattighuset, kan du klage.

[midgard]

He he... denne tråden avsporet litt... mye... fattighuset, hvor kom den fra!!!!

 

Jeg gir fremdeles trådstarter min sympati. Dette handler om at man er/var to da man ble gravid, og så forsvinner bf... bidrar ikke... Nei, det er syyyykt lett å være mann - det er liksom "akseptert" at de ikke tar ansvar (og jeg er drittlei av å høre at mødre nekter menn ditt og datt - hos meg er det nemlig en heeeelt annen situasjon - og jeg tror ikke mitt tilfelle er noe enestående eksempel!). Det er dyrt, men som andre tidligere har nevnt i tråden går det ann å få tak i mye billig:)))