Vi har ikke sovet på flere dager....

[Anonym bruker]

Fatter ikke hva som skjer med babyen vår på 7 måneder. Hun har alltid vært vanskelig med søvn, og alltid når vi tror at vi begynner å komme inn i en god rutine, begynner hun med noe nytt. Enten det er å begynne med flaske om nettene igjen eller problemer med innsovning. (Det har hun alltid hatt, men det har jeg "godtatt" at kommer til å vare). Det siste nye er at hun har begynt å våkne om nettene å ligge å klype, sparke å slå oss. (Dette gjør hun også om dagen, dette er "kos" for henne) Hun har også bestemt seg for å ha minst en flaske om nettene, hvis vi prøver med vann, eller rett å slett bare å la være, HYLER hun. Både før og etter flasken våkner hun flere ganger. Hun spytter inn og ut tytten med vilje. Jeg har prøvd å ta den vekk, men det nytter ikke. Hun krever å ligge i armene mine etter at hun har våknet, hvis ikke hyler hun også. Minst to ganger om natten begynner hun å "bable" og le. Overser henne, men da går det også til slutt over i hyling. Hun er veldig sta og hylingen kan vare heller natten til hun får det hun vil.

Begynner virkelig å miste tålmodigheten her. Jeg har ikke stresset og blitt irritert, men en kan bare gå så lenge uten søvn. Jeg har alltid unnskyldt henne med at det alltid er noe "galt". Hun har vært mye forkjølet, jeg kjenner at tennene er på vei (noe de har vært leeenge), kanskje hun ikke får nok mat om dagen, osv. Men etter forkjølelsene er over (hun har blitt litt snufsete igjen), jeg har smørt med denitnox og innført mer mat, holder hun likevel på. Hun er også med få unntak ekstremt godt humør om dagen. En skikkelig gladjente. Hun smiler og ler fra morgen til kveld.

Vi er to om det, men på 60 kvm hører du det uansett om en av oss forlytter inn på stuen...

Jeg regner med å ha fått 8 timers sammenhengende søvn på 3 dager.

Ble så glad da vi trodde vi hadde funnet løsningen for noen dager siden da vi flyttet henne inn på eget rom og hun sov nesten hele natten, men nei.

Orker rett og slett ikke å gå lenger uten skikkelig søvn. Alle sier hun er ekstremt oppmerksomhetssyk og at hun ikke godtar å være uten oppmerksomhet på gulvet lenger en ett minutt, og nå virker det jo nesten som det er sånn hun vil ha det om natten også.

 

Noen med råd? VÆRSÅSNILL? Helsesøster er ikke til hjelp.

[Anonym bruker]

Nå har jeg vært i gjennom det samme som deg med to barn. Eneste løsningen er å være hard. Ikke annet enn vann på flaska og ligge i sin egen seng hele natta. Når hun skriker går dere inn til henne. Sier det er natt og at hun skal sove. Gjenta og gjenta. For oss har det ikke tatt mange nettene før det har blitt rolig. Noen tilbakefall har det blitt, men det er ikke så vanskelig å komme i gode vaner igjen. Prøv å få litt søvn på dagtid og stålsett deg for en tøff natt. Jeg vil tippe det tar 3 netter før hun sover skikkelig. Blir mye bedre for barnet også.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! Men er alltid så redd at det er noe. Tenk hvis hun trenger den melka, tenk hvis hun ikke får nok maten om dagen, tenk hvis hun har vondt i tennene, tett i nesen osv.

Når hun setter i gang med hylingen høres det så hjerteskjærende ut, men hun roer seg jo når jeg tar henne, så da kan det vel ikke være noe galt?

Skal prøve å være hard, for noe må gjøres.

[Anonym bruker]

Uff, ja, jeg vet det. Det er til å grine av når det står på. Det er tøft, men det er det beste for jenta di. Så lenge du gir henne trygghet med å vise at du er i nærheten så skal du ha god samvittighet for at du gjør det som er til detbeste for dere alle. Jeg har liten tro på at noe er galt, hun hyler fordi hun ikke får det som hun hadde tenkt seg og fordi hun vet at det virker.

[Anonym bruker]

Har dessverre ikke så mange gode råd enn at dere kjøper dere ørepropper og avlaster hverandre litt.

[Anonym bruker]

http://www.askdrsears.com/html/5/t050400.asp

 

Heisann!

 

Dette høres veldig kjent ut. Vår jente har vært ekstremt krevende, supersensitiv, veldig tidlig ute med separasjonsangst (og tenner), høylydt og "oppmerksomhetssyk" 24/7, samt hatt en ekstremt god appetitt på morsmelk døgnet rundt - men som regel er hun strålende og blid innimellon slagene. Vi har lurt på om vi skjemmer henne bort siden hun gjør det såvanskelig for oss foreldre på mange vis, og er helt ulik andre babyer vi kjenner. Men vi hadde aldri kommet noen vei med å være "strenge" uansett, og gjør som best vi kan og følger det som føles naturlig.

 

Når vi fant sjekklisten på "high need" baby ble vi lettet, og merkelappen falt til de grader på plass. Anbefaler deg å ta en kikk på linken øverst.

 

Nå er gullet vårt 15 mnd og det har blitt mye lettere, men ikke så lett som vi hører andre har det.. Følg det som kjennes best ut i mammahjertet der og da, hold ut og vær optimistisk. Det er mitt beste råd som jeg selv må klamre meg til innimellom. Lykke til!

 

PS! Samsoving er mitt heteste tips, ellers hadde jeg strøket med av søvnmangel før hun ble tre mnd. Dr. Sears anbefaler også det - eller konstaterer at det er noe av det denne typen barn krever.