Gå til innhold

En tøff natt


Anbefalte innlegg

Skrevet

 

Er i et forhold som ikke akkurat er rosenrødt. Vi er vel begge klar over at vi ikke er kjærester, og ikke har vært på lenge. Det er ikke noe fysisk kontakt som klemming, kosing, kyssing bortsett fra sporadisk sex ca 1 gang pr mnd. Han er ikke av den romantiske typen og har aldri vært, men jeg har over en lengre periode gjort klart at jeg savner denne delen av livet også. I forhold til hus og hjem (har tre barn) fungerer vi helt greit.

 

Så i natt skjedde det noe som gjorde at jeg tenker at det kanskje er på tide å få opp øynene litt. Etter å ha overspist meg på sukkerfri sjokolade fikk jeg sinnsyke magesmerter (jeg vet egentlig at jeg ikke tåler den, men desverre var hungeren etter sjokolade større enn fornuften i går) Smertene kom rett etter at vi hadde lagt oss, jeg ymtet svakt frampå at jeg hadde vondt i magen og da spør han spydig om vi må ringe legevakta, Dette avfeier jeg lett. I løpet av et kvartes tid blir smertene sterkere og sterekere og på det værste kjentes det ut som jeg var midt i fødsel, Tårne trillet og jeg hadde ikke sjans til å skjule hikstene mine. Samboer lå da med ryggen til og ikke en eneste gang snudde han seg og spurte om det gikk bra eller om det var noe han kunne gjøre. Etter ca en halvtime sto jeg opp igjen. Da han sto opp i dag tidlig var det heller ikke noe spørsmål om formen min.

 

Er dette normal oppførsel? Eller er det nå på tide at jeg tar hintet og innser at ungene mine også må leve med en mamma og en pappa som ikke bor sammen, Han kan jo umulig føle noe som helst for meg når han er så kald. Og hvordan kan jeg tro at han noen gang skal kunne stille opp dersom det skulle oppstå et eller annet senere i livet. Kjenner jeg er helt knust her, aldri vært så skuffet. Tårene bare triller mens minstemann på 7 mnd krabber sundt og kikker rart opp på mammaen sin ;(

Videoannonse
Annonse
Skrevet

A) Han spurte om dere skulle ringe legevakten

B) Du virker jo litt avvisende.. kanskje han sov fordi du sa det ikke var noen krise?

Skrevet

Han spurte i en spydig tone var ikke noe medfølende med det. Og uansett så er det vel ikke vanlig å ringe legevakten bare for man har litt vondt i magen. dette var helt i starten før det virkelig startet og jeg bare kommenterte at jeg hadde litt vondt i magen. og nei han sov ikke jeg hører når han sovner for da puster han veldig tungt.

 

Og hvis han sov, ville det kanskje vært naturlig å stilt et spørsmål på mårran idag da? Hvordan gikk det med deg i natt?

 

 

Skrevet

Har kommunikasjonen dødd ut mellom dere? Mannen min og jeg er separert nå fordi vi hadde det ganske likt som det virker som dere har. Vi bodde sammen men vi enten rkanglet eller snakket ikke sammen og alt var egentlig bare fælt. Vi har sluttet helt å kommunisere og alle tolker hverandre feil og alt er bare kjipt. Så vi skal begynne i samtaleterapi for å i det minste ha et godt samarbeid om barna. Men kanskje dere skal prøve terapi før dere gjør noe drastisk?

Skrevet

Høres ut som sånn som vi og har hatt det. Jeg blei veldig syk for en stund tilbake, sa til samboer at jeg følte meg veldig dårlig. Han bare dro til en kompis og jeg blei igjen hjemme med to små. Det endte med at jeg blei henta av ambulanse, innlagt på sykehus og operert dagen etterpå.

Han har ikke sagt noe om det etterpå, ingenting om hvordan jeg føler meg. Vi bor ikke sammen nå, ikke bare pga dette, men mange ting.

Det jeg syns er interessant er at det virker som at veldig mange parforhold sliter med akkurat det samme tinga?? Menn fra venus og kvinner fra mars?!

Skrevet

Nei, det er ikke slik det sak være!

Jeg valgte selv å gå fra faren til barnet mitt. Vi fikk rett og slett ikke ting til å fungere lenger. Jeg følte meg mye alene.

Han er en veldig god far da, så står ikke på det.

 

Jeg har fått meg ny kjæreste, en jeg har kjent i mange mange år. Han er stikk motsatt av min ekssamboer.

Han er en fantstisk person. Han har selv en veldig krevende jobb, men vi kommer _alltid_ først for ham. Uansett.

Jeg har vært ganske så syk nå, og han lå hele nettene og strøk på meg, hentet drikke til meg, smertestillende, ringte lege, og satt hos meg hvert eneste sekund da jeg ble innlagt på sykehus.

Han har handlet, vasket, ordnet med alt av klær, kokt te, laget kakao, laget mat, kjøpt gaver og vært en engel mot meg.

Simpelthen fordi han er en moden, voksen, lite egosentrisk og ordentlig mann.

 

Du skal ikke behøve å ha det slik!! Få hjelp, så kanskje dere klarer å redde deres forhold før det er for sent.

 

God bedring og lykke til.

 

Klem fra

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...