Provosert over at barn trives i barnehagen?!

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Dette lurer jeg veldig på. Nå sist i innlegget om barna skal gå i bhg i romjulen, der det både kommer en kommentar her på skravle, og et helt innlegg på Anonym, om at det bare er tull og tøys og bullshit at barn faktisk kan like barnehagen så godt at de savner den og VIL dit selv. For ikke å snakke om hvor egoistiske vi foreldre som da etterkommer våres barn ønsker er og da sender dem til en plass man har betalt for. Det må sies at jeg aldri har holdt dem hjemme dersom jeg først har satt dem opp på dager da, skjønner jo frustrasjonen over de som gjør slikt.

 

Jeg på min side blir faktisk litt trist på deres barn sine vegne i så fall, som da kanskje ikke trives så godt (?) og ikke har så masse gode venner der (?). For mine barn har, etter de bikket ca 1,5-2 år, gitt tydelig uttrykk for at de savner vennene sine og VIL i bhg igjen etter noen dager med fri. Vi finner på ganske mye med ungene, vi koser oss og liker alle å slappe av sammen en god langhelg og sånt, men etter en 4-5 dager så begynner de faktisk og spørre etter vennene sine. De savner dem, savner å være med en venn også, ikke bare familien. Er det SÅ veldig rart da? Er det virkelig så rart og unormalt og også små barn kan få venner og savne dem, spørre etter dem og ville være med dem? At de trives så godt i en barnehage, med vennene de får der, at de faktisk vil dit selv?

 

Jeg forstår ikke helt hvordan noen klarer å trekke paralleller mellom det og at barn som savner bhg nødvendigvis må ha foreldre som er late(?), egoistiske (igjen ?, hvorfor det?) og i følge dem da ikke finner på noe sammen med barna (finner på noe hele tiden vi, alt fra rolig legobygging inne, til tur på fjellet, baker, går i besøk osv)? Kan noen vennligst forklare meg dette skikkelig? Hvordan dere tenker. Eller er det bare at det er vanskelig for dere å fatte at noen små barn kan ha venner og savne dem veldig til tross for at de blir aktivisert hjemme?

[Twintipp og himmelblå]

Ingenting er vel bedre enn at barna trives i barnehagen. Det må være veldig trist både for barnet og omgivelsene dersom barnet mistrives der:(

 

Min er også veldig glad i barnehagen, men blir hjemme om han får valget. Selv om han har mange gode venner i barnehagen.

Det synes jeg er fint, da barnehagen egentlig er et sted han skal være når vi voksne er på jobb\skole etc.

I Sverige er det faktisk slik at foreldrene ikke har lov til å ha barna i barnehagen hvis de har fri. De må levere turnusplan etc.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Artig at de har andre regler der da :-)

 

Vet jeg tok litt i her, men ble bare så oppgitt over det som for meg er trangsynhet her. Bullshit at et barn savner vennene sine. Ehh...javel? Hvordan det liksom?

 

Barna mine velger også å få en dag eller to hjemme innimellom når de får valget. Som oss liker de å slappe av og ta det med ro og kose seg med familien, men etter en liten uke så begynner de å bli rastløse og savne vennene sine. Slik er jo vi voksne også. Om en ikke akkurat savner jobben sin, så savner en gjerne kollegaer, eller venner. Husker faktisk dette selv fra jeg var barn også. Hvor mye jeg savnet venninnene mine i ferier når jeg, eller de, ikke var hjemme. Vi voksne har den fordelen at vi kan ringe og evt avtale besøk med venner vi savner (+ at mange bor jo sammen med sin beste vann, altså partneren), men barn har ikke alltid samme mulighet. Så om jeg vet at bestevennene til ungene skal i bhg den og den dagen, og jeg vet hvor mye de normalt savner vennene etter så og så mange dager, ja da setter jeg dem opp på en ekstra dag for at de skal få anledning til å leke litt sammen :-)

[Twintipp og himmelblå]

Ingenting er jo bedre enn det:o)))

Klart de savner hverandre etter en stund, de er jo vant til å være mye sammen og ha det fint!

Mini var en uke i syden nå, og gjensynsgleden var STOR i går første dag i barnehagen igjen.

 

Husker jeg savnet vennene mine veldig jeg også, så klart våre små også gjør det:)

Synes det er fint gjort av deg jeg Alva, og ikke tenke på egen samvittighet, men sende de heller en dag i barnehagen, hvis de ønsker det. Og kjempefint at de trives så godt der:)

[♡ A & E ♡]

Mine trives også veldig i barnehagen og jeg synes ikke det er det minste rart. De har masse leker, kan velge og vrake i lekekamerater, har flere voksne som er der kun for dem osv

Men eldste kan også si at han helst vil være hjemme en dag

[mamma til tre nydelige jenter]

Mine stor trivdes i bhg, å savner fortsatt bhg nå etter de har begynnt på skolen. vi har vært på besøk to ganger siden de slutta i sommer.

Jeg har aldri hørt dem si "jeg vil ikke i bhg" med mindre det har ligget et problem bak. hadde en situasjon hvor en annen jente tok kvelertak på den ene, da lot jeg henne få slippe bhg 2-3 dager til hun selv ønsket å gå igjen.

jeg sender ikke mine barn i bhg i romjula selv om de savner vennene sine. synes at de kan ha godt av å kjenne litt det savnet. Da setter de virkelig pris på å begynne igjen

Jeg gleder med til den minste begynner i bhg, for hun trenger det virkelig. Hun er av den late typen så kan godt trenge litt ekstra fart i hverdagen enn hva hun får med meg:)

[Fruen i huset]

Åh, så glad jeg er for at jeg blåser en lang marsj i hva andre mener

 

De fleste av mine venninner er hjemmeværende og mener at det er best for barna (noen av de har barna 50% i bhg da...), men jeg gidder ikke la dems meninger ødelegge for mine valg. Jeg sender gutten min i bhg selvom jeg har en fridag også jeg, for han trives så godt og da får jeg vasket hus og klær. Så tar vi heller noen dager sammen når jeg har overskudd til det og kan finne på noe morsomt med ham.

 

 

[Stellaborealis]

Jeg er enig med deg Alva, jeg synes også det er viktig å ta et annet perspektiv; rutiner. Mine barn både fungerer og trives veldig godt med en rutinert hverdag. Levere til frokost i barnehagen kl 08.30 og være der til en gang mellom 15 og 16. De blir trygge av det samtidig som de er veldig glad i å være i barnehagen. Vi kommer også til å sende i barnehagen i romjula med mindre vi har andre familieplaner.

Det er ikke for å "få fred" som foreldre, men for å opprettholde den trygge og gode rutinen som fungerer så godt. Jada, barn tåler godt å ha både 3 og 4 uker fri fra barnehagen uten at de blir utrygge av den grunn, jeg sier ikke det. Men når vi har en hverdag som fungerer så bra for barna er det godt å opprettholde den synes deg:) Til syvende og sist handler det bare om å gjøre det som er best for barna sine og den fasiten sitter hver enkelt forelder med selv.

[lille sprelle]

Alle må velge for seg.

Jeg tror barn har godt av litt av hvert.

Det å være hjemme, gir dem muligheten til å faktisk kjede seg litt og det har ingen vondt av!

 

Er opptatt av at barn skal lære å skru ned tempoet litt også. Det er en veldig viktig lærdom for resten av livet. Mange må i dag ha underholdning 24/7 og det er ikke sunt for hverken liten eller stor.

 

Vi er "ferske" barnehageforeldre, men så langt har vi ikke hørt noe om at hun savner barnehagen, selv om hun er glad for å være der også (er språksterk, så det har hun gitt uttrykk for) Men igjen - både barn og voksne er forskjellige!

[Stellaborealis]

Må bare si jeg er helt enig i det du sier om at barn har godt av å kjede seg litt, men føler det kanskje er en annen debatt;)

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg er også enig med at barna må kjede seg litt :-) Problemet vårt med 4 barn er at når en begynner å kjede seg veldig, så går det gjerne utover de andre ved at de begynner å plage søsken, så blir det irettesettelser og til slutt litt sur stemning hjemme. Da tenker jeg ikke på å kjede seg litt her og der, men kanskje over flere dager. Dette mest på de store barna da (fra siste år i bhg og utover i skolealder), da er savnet etter venner enda større opplever jeg.

 

Vi har alltid vært nøye med at barna skal klare å finne på ting selv, uten at vi alltid må aktivisere dem, og jeg sier gjerne "fint" til dem når de sier at de kjeder seg, for da må de bruke fantasien. Men, som også mange påpeker, barn er veldig ulike. Noen barn kan styre på i evigheter for seg selv, andre er mer sosiale og har et mye større behov for mennesker rundt seg. To av barna mine er slike som er veldig sosiale og lett savner venner ( 8 åringen og 3 åringen), og begge de er typen som spør og maser (maste da for han på 8 år) om når de skal i bhg igjen for å treffe xx og yy osv. Da ser i hvertfall ikke jeg helt problemet med å etterkomme ønsket og f.eks sende dem 1-2 dager i bhg til redusert tid i løpet av en 2 uker lang juleferie :-)

 

 

[Mage Mi Sa Jo]

jeg har ikke fulgt med på denne debatten. men har er faring med mange små som trives i bhg. både egne barn og de barna jeg har og har hatt i bhg jeg jobber i.

 

jeg syntes ikke det er underlig at barn får venner ei heller at de kan savne bhg livet. dette betyr absolutt ikke at foreldrene er dårlige på noen måte. det er jo to forskjellige hverdager. barna savner jo også mamma og pappa osv. når de er i bhg.

 

barn har andre ting å tilby hverandre enn det vi voksne har. og uansett så lærer barna om livet gjennom både bhg hverdagen, familielivet og ferier.

 

det er synd at folk skal trykke andre ned bare fordi man ikke mener det samme hele tiden.

 

respekter ulikheter, det er sundt for sammfunnet. og det gir muligheter for utvikling.

[Berta_78]

Jeg er helt enig med deg, Alva. Jeg tror vi er inne i en tid der mange mødre misforstår litt, fordi vi er i en slags mellomfase der flertallet av mødre jobber og flertallet av barn er i barnehagen, mens mange mentalt henger igjen i en tid der mødre hovedsaklig var hjemme med barna. I den tiden da alle var hjemme med unger, var det mange barn rundt! Nabolagets barns, søsken, søskenbarn - alle holdt på rundt mens mødrene holdt på med sitt (det var noe ganske annet å drive en husholdning før vi fikk maskiner til hver en ting; for ikke å snakke om vaskehjelp og renserier). Den en-til-en-modellen som endel nå snakker varmt for (mor og barn i tosomhet, evn med et søsken) er nok litt ny. Historisk har nok barn hatt en mye mer sosial hverdag enn mange tenker over. Og de har nok et sosialt behov som er større enn vi riktig klarer å se for oss.

Jeg synes overhodet ikke det er rart at de blir lei av å tråkke hjemme med foreldrene når det går på sjette dagen, og er i likhet med deg så utrolig lykkelig for at jeg vet at mitt barn stortrives i de rammene som vi har valgt å plassere ham.

[Elle melle deg fortelle]

Det er jo greit å sende i barnehagen for at barna skal treffe venner om man vet at de beste vennene er der. Det som vi ofte ser er at barna kommer og gleder seg over å leke med gode venner også er de ikke der og de blir skuffet. Selvfølgelig gjør vi det beste ut av det, men det blir gjerne ikke som tenkt. Vi er 120 barn og som regel maks 5 pr. dag i jula. Sist jul var vi to og tre. Da blir det ikke det samme å være i barnehagen.

 

En annen ting er at vi ser at veldig mange av barna har behov for dette avbrekket. De begynner å bli slitne, men det regner jeg med at foreldrene klarer å se og vurdere på egen hånd:-)

[Snart 3 vakre prinsesser]

Mine ELSKER barnehagen. Ikke rart vi mennesker er sosiale. Det få venner og lære sosiale regler er ett must fra tidlig alder.

[2 små og en undulat]

Veldig enig med deg, Alva!

Så befriende å lese et innlegg hvor det ikke er fokus på at barna bør være hjemme om de har mulighet til det. Barn skal høres og om de har det morsomt i barnehagen og vil dit framfor å være hjemme, så gjør man da ingenting galt med å sende barnet i barnehagen!

[ariel78]

Jeg har en liten jente på 3 som elsker barnehagen og har masse venner der. Sender henne gjerne dit selv om jeg har fri, men akkurat i jula ville jeg ikke gjort det. For meg er julen familiehøytid, der vi skal kose oss maks hjemme med late morgener foran tv og mye sosialt med venner og familie.

Vår barnehage er uansett stengt i julen så vi har ikke valget, i andre ferier som høst/vinterferie er det veldig få barn så det blir ikke det samme som ellers uansett..

[Trollemor75]

Alva, jeg er veldig enig med deg. Gutten vår har bare gått i bh siden august, men om vi ikke er ved døren fort om morgenen, så går han plukker sine sko selv og henger ved døren. Litt slitsomt å få en ivrig pjokk på 19 mndr å forstå at det er søndag i dag og ingen barnehagedag, men jeg tar det som et tegn på at han trives.

 

Hvilket gjør det mye lettere for oss å leve med at vi jobber mye begge og har begrenset mulighet til å holde han hjemme utenom ferieperioder, og at pga min familie i utlandet må feriedager samles opp å tas i store bolker, uten den store fleksibiliteten til å ta spontant fri.

 

Og vet du hva, jeg har til og med bestemt meg for å ta fri 1 av 2 fredager hvis jeg ikke er oversvømt på jobb, og den dagen skal poden i barnehagen så jeg kan gjør rent i huset, handle mat for uken og få unnagjort øvrige ærend slik at vi har en hel helg fri til å leke og kose oss sammen! Mer overskudd + mindre stress = bedre livskvalitet for alle i familien.

 

Når det er sagt synes jeg at det er viktig at barn lærer å kjede seg. Jeg gikk ikke i bh før jeg var 3, og måtte tidlig lære å aktivisere meg selv. Men jeg ser at Trollet klarer det fint, om ikke vi blander oss for mye. Det vanskelige er å vurdere når man skal la han finne ut av ting selv, og når man skal finne på noe stimulerende å gjøre.

 

Og jeg tror at barn er veldig forskjellige og derfor er det vanskelig å generalisere. Noen er forsiktig av seg og veldig knyttet til hjemmemiljøet, andre er vendt mot den store verden fra tidlig av. Noen stortrives utenfor husets 4 vegger, noen trenger ro og mor/fars omsorg i større grad. Tror jeg.