Hvis jeg dør, vil jeg ikke at BF skal ha ungene... går det an å få til?

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke at han skal ha dem, hvis jeg skulle dø mens de er små..

Han har dem 4 dager i mnd, og det holder egentlig for han tydligvis. Hadde jeg dødd, så ville vel han automatisk fått dem? Jeg grøsser ved tanken..

Han syns 4 dager i mnd holder i massevis, han har ikke sagt det, men man skjønner det.

Han skjønner ikke det med årstider og klær, så ungene er tynnkledde som fy de dagene han har dem på vinterhalvåret. Hygiene er visst ikke nødvendig, så syns det er ekkelt og vite at han sikkert ikke skifter på sengene deres hos seg mer enn en gang i halvåret max.... Mat og måltider tar han etter sin egen matlyst, noe som vil si ingen frokost og heller ta d som det kommer osv...

 

Huff.. har sagt dette til søstrene mine, sånn at noen har vært vitne til at jeg har sagt det. Men det holder vel ikke med å si det ut i løse luften...

 

De ville rett og slett fått en fæl barndom hvis han skulle tatt over dem fulltid... jeg har søstrene mine og moren min som kunne gitt dem en fantastisk barndom, så jeg vil at de skal ha ansvaret for dem.

 

Er dette noe som i praksis er mulig å få til?

 

Ja, jeg er litt rar, men har tenkt mye på det....

[Anonym bruker]

Det kommer du ingen vei med kjøre deg, retten vil styre det, vitne eller ikke.. men lykke til i forsøk på å få det til..Hvorfor har du da fått barn (ett eller flere) med han hvis han er såå håpløs.. tenk hva slags forbilde du er for barna dine.. og holdninger

[Anonym bruker]

Han er ikke den mannen han engang var for å si det sånn.. Sliter psykisk.

Og jeg vet at barna ikke ville fått det så bra om han skulle hatt dem.

Han kommer aldri til å gjøre noe med problemene sine, så det er ikke vits i å tenke på en gang.

Jeg sier aldri noe "fælt" om han til ungene, såpass med vett har jeg. Men jeg syns det er fælt å få tilbake barna som både lukter og ser skittene ut.. Jeg har tatt vare på dem fra de var født, og når minsta var et halvt år begynte bf og forandre seg veldig... og etter noen år ville han ut av forholdet.

 

 

Syns det er litt teit å dømme meg fordi jeg har fått barn med en som er så håpløs, for han var ikke det når vi var gift... Han har forandret seg til en jeg nesten ikke kjenner lenger...