Hvor hektisk er dere hverdag? Jeg stuper snart.

[Anonym bruker]

Dagene starter som regel kl 5- 5-30, opp med tre barn som da skal i barnehage og på skolen, dette stort sett alene. Så jobbefra 7- til kl 14.30-15.00, handle, hente barn, hjem og lage middag. Etter middag er det å rydde, hjelpe med lekser, vaske klær, henge opp klær, brette klær, kansje får jeg tid til å sette med ned litt med de små en halvtime og spise kvelds med ungene, så eventuelt bade og ordne de minste til leggetid, så finne fram klær til alle til dagen etter, rydde litt og kansje jeg orker å sette med litt ned på pc`n en stund før jeg selv stuper i seng. To ettermiddager i uka har jeg barn som skal på trening ol. på toppen.

Nei jeg er ikke alenemor, men med en mann som er pendler og borte stort sett meste av ukene så er nesten hver eneste hverdag slik. I helgene er det jo litt bedre, men føler jeg aldri får hentet meg inn igjen. Har heldigvis en dag i uka til meg selv som det fint heter siden jeg jobber deltid, men den dagen får med i å trene i 2timer, så husvask og eventuelle ærend jeg måtte ha som storhandel, hagearbeid osv.

Redd jeg brenner ut snart, jeg trenger virkelig mannen her i ukene også, men det kan jeg vel se langt etter akkurat nå.

 

På jobb snakker folk om venninnebesøk midt i uka, trening på kveldene, herregud som jeg misunner dem. Jeg ser knapt tv på kveldene pga at jeg er så sliten.

[Anonym bruker]

Sånn har da vel de fleste det.

[Anonym bruker]

Ja, sånn er det her også.. Du har da selv valgt å få tre barn med en mann som er mye borte.. Venninnebesøk midt i uka blir det nok av tid til, om noen år

[Anonym bruker]

Sånn er det her og. Her er det fire barn under 6år som skal ut døren før 8 om morgene og mor i full jobb

[Anonym bruker]

Tydeligvis ikke på min arbeidsplass i hvertfall. Men godt å høre jeg ikke er alene. Greier det, men det er til tider frustrerende. Hadde hjulpet om vi var to her i hverdagen som hadde delt på ungestell og husarbeid. Elsker barna mine, men av og til ser jeg virkelig fram til at de blir større og kan passe seg selv litt.

[Anonym bruker]

Jeg har to unger som jeg er alene med hele uka, siden pappaen ukependler.

 

Leverer på skole og bhg, løper til jobb etc. Har stort sett samme sjau som deg, men kun en ukeaktivitet til eldste da.

Har også hjemmekontor et par kvelder i uka.

 

Det er stress, men jeg velger å fokusere på det positive.

[Anonym bruker]

Nei, jeg har ikke valgt det, det valgte han plutselig for oss. Hørt om at folk bytter arbeid eller begynner på skole? Skulle ønske han hadde ventet med å bytte jobb til barna ble litt større.

[Anonym bruker]

Joda det gjør nok jeg også, liker jobben og barna er toppers, vi er alle sunne og friske.Men jeg er så uendelig sliten enkelte kvelder. Kjenner meg litt motløs da, vet at det er samme på`n igjen i morgen. Kansje litt ekstra nå siden jeg vet at jeg heller ikke får fri til helgen med må jobbe da også. Men da er heldigvis mannen hjemme og tar seg av barna og forhåpentligvis huset, men har er jo såååååå sliiiiiiten etter uka han, som jobber 10-12 timers dager, jaja, jeg jobber jo 7,5 timer, men på toppen har jeg full fart fra jeg står opp kl 5.30 til klokka er 20-22, alt etter om barna har aktiviteter eller ei de skal på. Så alt fra 14-16timers dag her. Ikke er mannens jobb særlig krevende fysisk heller i forhold til min jobb. Litt provosert kan man si. Skulle få prøvd min hverdag noen uker, men det er en utopisk tanke.

 

[Anonym bruker]

Jeg er oppe 5.45 og sjelden i seng før midnatt. Går i ett hele tiden både på jobb og hjemme, men jeg trives med å ha mye å gjøre, så stresser ikke.

[Anonym bruker]

Vel, da har du valgt å få barn med en som ikke respekterer dine ønsker, og tar beslutninger på egenhånd som går utover familielivet.. Det burde du også forutsett, spør du meg..

[Anonym bruker]

Jeg er alenemor til 3 barn, de har ikke samvær med sin far.

Jeg jobber fulltid, har aldri barnefri, og barn som driver aktivt med idrett og har treninger 5-6 dager i uken.

 

Så da kan vi snakke om å være sliten...

[Anonym bruker]

For et liv sier jeg. (Har permisjon med nr 2...)Dette er forøvrig sikkert ikke ment som en konkuranse om hvem som har det verst, men et hjertesukk fra en sliten mor.

[Anonym bruker]

Nei, jeg har det ikke slik. Har fleksitid og har valgt å bosette oss slik at jeg har kort vei til jobb (10 min å kjøre) og har skole og barnehage i nabolaget. Mannen min jobber turnus, så halve måneden er det min jobb å ordne med ungene på morgen/ettermiddag, samt lage middag etc. Men likevel har vi ganske OK med tid til å følge opp fritdsaktiviteter etc.

[Anonym bruker]

Når mannen din faktisk valgte å være ukependler og lar deg være alene med det daglige hadde jeg sørget for at han tar sin del i helgene. Klær kan fint ligge og hope seg opp, vasking også. Da kan dere dele på det når han kommer hjem eller skaffe vaskehjelp.

 

Min mann var også ukependler i mange år, men ikke snakk at jeg dro lasset alene mer enn nødvendig. Syns det virker veldig egoistisk, er jo hans barn også.

[Anonym bruker]

HI spør jo faktisk: Hvor hektisk er deres hverdag? Så er det liksom galt da når man gir et ærlig svar... "Ikke noe konkurranse dette her"... jeeeez

[Anonym bruker]

Hvis mannen din har gjort et sånt valg med 3 små barn, synes jeg dere må snakke om dette! Det er jo helt urimelig at du skal gjøre alt alene.

Gå ned 10-15% i stilling begge to og få dere vaskehjelp, og så samarbeider dere i helgene om de oppgavene som gjenstår før ny uke begynner. Venninnebesøk midt i uka er det dårlig med for mange av oss, men det kjøret du har høres ikke sundt ut i lengden.

 

Selv er jeg "bare" alene med 1 barn og synes det er vel travelt. Jobber 90% og løper som en strikk fra kl 06-20. Alltid dårlig samvittighet for noe, men prøver å koble ut innimellom. Har heldigvis verdens snilleste mor som stiller opp og henter i barnehage 2-3 ganger i mnd, og av og til tar en hjemmedag med lillesnupp.