Når barna deres har venner på besøk

[plastblomst♀♂♂]

Jenta mi på 5 år har ofte besøk av en kamerat (også 5 år). Når han tar av seg jakke og sko lager han som regel en sti av klær fra gangen ut i stua. Ikke noe stort problem egentlig, men lurer på om dere synes at jeg burde be han henge fra seg jakka på knaggen og sette skoene ordentlig på plass eller om jeg bare skal henge det på plass uten å nevne det?

Han begynner å bli ganske husvarm her, istad hoppet han rundt i sofaen og sluttet ikke første gang jeg ba han om det. Han sluttet da jeg sa at han måtte gå hjem hvis han ikke sluttet.

 

Kameraten har vært hos oss mye, og de småkrangler også endel. Og de er fæle til å sladre. "Hun kaller meg ditt", "han gjør datt" osv. Er lei av å megle om småting hele tiden så nå har jeg begynt å si at de får ordne opp selv så lenge det bare er småting. Hva gjør dere i sånne tilfeller?

 

Han er alltid velkommen, men idag foreslo jeg at de kunne gå hjem til han en tur (de er nesten alltid her). Er alene med 3 barn om dagen da mannen min jobber borte, og minsten har sovet dårlig i det siste så er nok litt mindre tålmodig idag enn jeg pleier.

 

Hvordan håndterer dere sånne situasjoner?

 

[Gjest ->>-]

Jeg oppdrar villig vekk andres barn når de er i mitt hjem og sender dem hjem når det passer dårlig at de er her.

[It's all about me]

Dette er dessverre noe min gutt kunne ha funnet på også, og jeg hadde blitt veldig glad om du hadde sakt ifra til han.

[3småtroll♥]

Jeg sier fra til barna som er her på en pen måte. Ikke alt jeg henger meg opp i, men visse regler har vi som feks at vi ikke hopper i sofaen.

Bryr meg ikke om å be de henge opp klærne i gangen, men sier fra hvis de går inn med sko da.

 

Her har jentene ofte besøk og det er jo hyggelig at de har venner og at de vil være her, men dersom det ikke passer så sier jeg fra at de kan være ute å leke eller at de får være hos noen andre.

 

Ene datteren vår har en venninne som ofte er her. Dersom snuppa vår går til henne ender de likevel opp her.

Er forsåvidt ikke noe galt med jenta, men må si at jeg av og til blir lei av å ha henne her heeele tiden.... En av grunnene til at jeg kanskje ikke er like tålmodig med henne er moren hennes desverre. Hun har en lei tendens til å sende datteren hit mens hun da reiser til byen eller på trening. Siden dette er en jente som ikke får være alene hjemme så blir jo jeg ufrivillig barnevakt for denne jenta....

Når jeg er hjemme alene med våre 3 barn så er det ikke alltid jeg har lyst å passe andres barn (hvertfall ikke uten å bli spurt..)

[rima]

Hmmm, angående klær er jeg virkelig ikke så nøye på det. Enklere for dem å finne det igjen om de legger det oppå skoene eller sånn, men så har vi også en svær gang da...

 

Jeg har satt på plass andres barn på besøk. En gang tok jeg både egen datter og jenta som var på besøk samtidig og da fikk jeg slengt tilbake fra besøket "Åffer er du så gretten du da?" Tydelig at hun ikke var så vant til å bli snakka til... Jaja...

[Verbena]

I mitt hus gjelder MINE regler! Med andre ord, de skal følges av alle som er innom her. Selvfølgelig er det enkelte ting man ikke håndhever like hardt. Men jeg holder hardt på at her er det jeg (og samboeren min) som er sjefen!

 

Jeg er kanksje litt strengere enn andre på en god del ting, men jeg er rettferdig. Pappa har vært sånn hele veien han også og det har aldri vært noe tull med noen av mine eller mine søskens venner eller våre søskenbarn. De fleste av disse er nå voksne å sier i dag at den de alltid har hatt mest respekt for er pappan min. Regler er forutsigbart og håndhever man regler rettferdig og konsekvent, så liker faktisk barn det.