Det gjør litt vondt...........

[Anonym bruker]

Er ganske fortvilt og trenger noen synspunkter på om jeg overreagerer her eller ikke.

Jeg og min kjære har vært sammen i ca 2-3 mnd og jeg er ca 7 uker på vei. Han har 2 barn fra før som han har 50-50, det er litt ovet ett år siden det ble slutt mellom han og barnasmor. Ungene er 10 og 6 år.

Vi bor ikke sammen enda men det blir etter hvert.

I dag snakket vi om julaften, og jeg spurte hva han skulle gjøre, da sa han at han skulle spise middag sammen med barna og ex dama men at dette var siste året de feiret sammen.

Jeg kjente jeg ble helt satt ut og lei meg. Men samtidelig så forstår jeg han også da vi uansett ikke hadde kommet til å feiret sammen i år pga jeg er hos min familie og han vil være hos sin og vi har ikke vært sammen så lenge.

Jeg vil ikke begynne å nekte han å feire sammen med barna å ex dama denne julen. Jeg har også en sønn fra før men der er faren ut av bildet så jeg klarer ikke å sette meg inn i min kjærestes situasjon.

Er det noen som har synspunkter på dette?? Er jeg urimelig som blir såret?

[Anonym bruker]

Kjenner jeg får litt vondt på dine vegne også. Det blir dessverre mange vonde kameler å svelge fremover, men forhåpentligvis blir dette siste gang han skal feire med eksen. Men da kommer det nye sorger (og gleder...) som kommer til å gjøre litt vondt. Ikke lett dette, jeg skulle ønske det ble satt litt mer fokus på hvor tøft det kan være for noen å være "stemor". Vurderer selv å melde meg på kurs med mannen min for å kanskje kunne takle dette bedre. Kanskje det også kan være noe for dere etter hvert. Lykke til.

 

http://mammanett.no/barn/familie_og_soesken/hjelp_jeg_skal_bli_steforelder

 

http://www.bufetat.no/familievern/

 

http://www.kirkensfamilievern.no/level_1/ramme_3.htm

 

 

"Nyfamiliens muligheter"

Samlivskurs for par i stefamilierelasjoner

 

 

30.- 31. okt. 2010: Oslo-området

 

Med forbehold om endringer mht kurssted

* Tidspunktet for Nyfamilie-kursene høsten 2010 er endret.

 

Et "Nyfamilie-kurs" ble avholdt siste helg i april på Leangkollen hotell. En av deltakerne sendte oss følgende hyggelige tilbakemelding, - som vi har fått tillatelse til å videreformidle:

 

Jeg vil bare takke for et kjempeflott kurs. Vi synes at det var utrolig nyttig og lærerikt, og kursholderne var utrolig flinke. Håper at dere klarer å markedsføre slike kurs enda bedre i fremtiden slik at flere får mulighet til å delta på dette og de andre samlivskursene deres.

 

”Den som arbeider for kjærligheten,

vil kjærligheten arbeide for”

 

Nærmere informasjon og påmeldingsskjema fås ved henvendelse til

Kirkens Familievern

Lille Borgen v. 13, 0370 Oslo

Tlf: 23 33 22 20

E-post: [email protected]

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei på deg!

 

ville bare si at dette hadde ikke jeg akseptert... Han har valgt å gå fra eksen, og startet ny familie med deg.

Greit at man må svelge noen kameler, men at han skal feire en så stor familiedag sammen med eksen blir jo helt feil... både for deg og deres unger.

 

Jeg og min samboer(som har en sønn fra før) har vært gjennom en del parterapi timer som nyfamilie. Dette anbefaler jeg på det sterkeste. Her kan dere lære hvordan man skal respektere hverandres følelser med tanke på hans, din eks, dine og mine barn og felles barn.

 

Det er DERE som er en familie nå, ikke han og eksen.

 

 

 

 

 

H

[Anonym bruker]

klart det gjør vondt. Dere har ikke vært kjærester så lenge og du er tidlig gravid i forholdet. Følelsesmessig forstår jeg deg godt, men du skriver at dere ikke skal være sammen i jula uansett. Vet ikke hva han har fortalt og involvert barna fra tidligere forhold i forhold til julen, men det kan jo være viktig at de feirer en siste gang som "gammel" familie. Hadde snakket med han om hvor vondt dette var og funnet en løsning hvor han ringer deg på kvelden. Selv hadde jeg trengt en forsikring om at han dro hjem, så ikke fantasien til en gravid dame løp løpsk. Dere bør dra på kurs sammen for å finne gode løsninger for deres familie, og hvordan dere skal forholde dere til hans eks.

 

Av og til kan det være sprik mellom egne behov og barnas - og det er veldig vondt å kjenne på.

 

lykke til

[Anonym bruker]

Jeg tror at om han gjennomfører dette, vil det koste han mer (i forholdet med deg), enn det vil smake i forhold til hva ungene trenger.

 

Du er hans nye kjæreste, dere er gravide sammen, og du synest allerede i oktober at det gjør vondt å tenke på at de skal feire jula sammen. Og jeg kan ikke klandre deg for det.

 

Når jula kommer er du synlig gravid, og da er det litt sprøtt at mannen din skal dra å feire jul sammen med eksen, om det er for ungenes skyld eller ikke. Det sår usikkerhet og sjalusi, det sår alle mulige uggne følelser i deres forhold, og kommer nok til å forfølge deg og dere i mange år fremover. Det er destruktivt for den nye kjærligheten.

 

Jeg antar at dere med både mine og dine fra før, ikke planla å bli gravide etter et par måneder. Og at julefeiringene bør endres på slik at det tilpasses den nye familie situasjonen. Første pri bør være den nye kjærligheten og det nye forholdet. For det tjener ALLE ungene på i lengden.

 

Man kan faktisk overføre det med lykkelig far og mor, gir lykkelige barn også til nyfamilien. Far og stemor, eller mor og stefar må prioritere seg selv og hverandre for det nyter barna godt av. Ingen er tjent med at dere skal gjøre ting som er ille for forholdet på sikt, med nytt barn på vei også. Tenk på det ufødte barnet.

 

Ja, du var tenkt å reise til din familie å feire jul, men kanskje du ikke kan det. Kanskje dere bør tenke igejnnom hele saken, om hvordan dere skal gjøre ting nå, rett og slett fordi det er en ny baby på vei, og med det, så blir dere ikke bare kjærester, men faktisk en ny nyfamile på vei også :-)

[Anonym bruker]

Vet du...jeg kjenner jeg får helt vondt i magen av å lese innlegget ditt! Og jeg mener det, dette skal du ikke finne deg i!

Jeg hadde gitt klar beskjed jeg at nok er nok. Nå er det du og han og den lille i magen, og da MÅ han ta valget om han vil være sammen med deg i jula, ellers hadde jeg sagt over og ut!

Det er kjempeviktig at dere setter dere ned å virkelig får snakket om dette, og at han skjønner hvor vondt dette er for deg!

Jeg har gått mange runder med min samboer...her hos oss der det mine og dine..og nå er vår første på vei Og vi har gått SÅ mange runder med åssen han skal forholde seg til eksen som STADIG kommer med ett eller annet .. Men det har gått seg til. VI lever nå etter at vi må prioritere vårt forhold så vi begge har det godt før vi kan gjøre at barna våre har det godt. Dette er faktisk også noe jeg har hørt på familievernkontoret også at de anbefaler. Vi har det MYE bedre nå når vi har snakket MYE rundt dette, og funnet en løsning som fungerer for oss. Der vi begge har fått luftet våre tanker, og fortalt hva som gjør vondt osv...

Jeg synes han bør skjønne at dette blir veldig vondt og rart for deg, og jeg tenker at denne kamelen skal du faktisk slippe å svelge. Hans barn tror jeg neppe vil synes det er så fantastisk at mamma og pappa feirer jul sammen heller når de vet at pappa har ny kjæreste, og evt etterhvert vet at dere skal gi dem en søster og en bror.

SÅ mitt råd er...snakk med ham om dette!!

[Anonym bruker]

Skal mannen di sitte alene på julaften, men s du er borte han da? Istedet for å være ilag med barnet sitt?

Skjønner du ikke at barna kommer først..det er ikke eksdama som er viktig her, det er barna.

Kjenner jeg blir så irritert over sjalue nye kjærester som ikke takler at mannen har en fortid og at det nettopp pga barna er viktig å ha god kontakt med eks.

 

Smålig og egoistisk. Beklager, men gå litt ut av deg selv!

[Anonym bruker]

Synest ikke ditt innlegg var så innsiktsrikt. Barnas beste er en så lett og intetsigende floskel å slenge fra seg. Som voksen må man gjøre prioriteringer som gangner helheten i familien, som sikrer et godt fellesskap for alle. Mange valg har både positive og negative følger for den enkelte, og samme handling kan påvirke de ulike familiemedlemmene på ulik måte. Hva når det er konflikt mellom interessene til to barn? Hvem skal "vinne" da?

Det å skille seg er i seg selv et slikt valg, ikke sant? Man bryter opp familien til barnet, men man forsøker å sikre lykke i barnas foreldres liv. Men søker å senke konfliktnivå, man søker å gi barnet verdien om å strekke seg etter egen lykke, og ikke ofre seg for andre.

 

Er det så udelt positivt og så udelt viktig for barna hans å feire denne julen sammen med både sin mor og sin far? Eller er det negative sider for barna også? Jo, det er de fleste enige om at slike fellesjuler sender uklare signaler til barna og gir dem uberettigede håp om gjenforening, som forlenger sorgprosessen.

Når man ser på både positive og negative følger for hans særkullsbarn og veier denne mer nyanserte virkeligheten opp mot den negative starten foreldrene til den kommende babyen får, og vhilke konsekvenser det kan sette for fremtiden, er det ikke sikkert at det blir så lett som BARNETS BESTE!

 

Klare og tydelige signaler på hvordan fremtiden skal være er viktig for barna som blir rammet av skilsmisse/samlivsbrudd. Trygghet og klare signaler er alfa omega. En eller annen jul skal de slutte å feire sammen med begge foreldrene, hvorfor skal de vente? Blir et mindre vanskelig for dem senere? Tvilsomt!

[Anonym bruker]

Godt skrevet, 10:54!

[Anonym bruker]

09.58. Jeg tror du bør lese innlegget mitt engang til før du uttaler deg.

 

Til dere alle så takker jeg for mange gode svar, det har hjulpet meg for å få sortert tankene mine.

Har bestemt meg for at jeg skal la det gå denne julaften og at de kan spise middagen sammen. Jeg skal gjøre det beste utav det.

Men man vet jo ikke hvordan ex dama hans kommer til å reagere når hun får høre at jeg er gravid med hans barn. Denne nyheten skal vi slippe før jul, for da har det gått mer enn 13 uker. Vi har heller ikke sagt noe til ungene våre, men det blir snart og jeg gleder meg ))

 

Tusen takk nok en gang for mange gode svar og tanker fra dere.

[Anonym bruker]

Jeg mener det er en klok beslutning av deg HI. Jeg tror ikke barnefar kommer til å fortsette å feire jul sammen med moren til barna sine uansett når han bor sammen med deg, etter at du er blitt mor til hans yngste barn. Menn er vel ikke så bevisste ufødte barn som oss som bærer barn i magen, så jeg tror ikke han tenker så mye på deg og det ufødte barnet som "enheten" ennå.

 

Vi damer har stort sett 9 måneders forsprang på å modne tankene om familien. Jeg må si jeg forstår at han har ønske om å feire jul med sin gamle familie nå, nå som han fortsatt har litt mulighet. Når han ikke lenger kan feire med eksen sin, så må han jo gi avkall på å feire med barna sine annethvert år. Det blir en overgang både for han, mora, og barna. Det er en god egenskap at man etter samlivsbrudd ikke bare snur seg rundt og glemmer det gode som har vært.

 

Jeg har vært stemor selv, og fått barn med han, og gått fra han. Min eks var ikke så mye familiemann akkurat, verken i forhold til sønnen vår og meg, som da var nyfamilien, eller i forhold til den forrige familieenheten, også en sønn, og hans mor, da de bodde sammen, eller for så vidt etterpå. Folk har tendens til å gjenta den samme atferden med nyfamilien, og ikke alle lærer stort av brudd som de har gått igjennom. Hvis barnefar er familiemann før man som en ny dame får barn med han, så er utgangspunktet for samarbeid bedre enn hvis han er en sånn som snur seg rundt å en tiøring.

 

Jeg synes det for så vidt kan være en bra ting at barnefar i ditt tilfelle vil samarbeide med moren til barna sine og feire jul sammen, iallfall så lenge han er bevisst på hvordan du oppever det, og vil ringe deg julaften som noen over her foreslo, og så lenge han er interessert i å "offentliggjøre" at dere er gravide sammen og at det er dere som er enheten nå.

[Anonym bruker]

Jeg reagerer ikke så mye på at kjæresten din skal spise julemiddag med eksen og barna, det er det mange som gjør, men det er noe helt annet i innlegget ditt jeg steiler over; særlig når mange av de som har svart deg drar fram at "det er dere to som er familie nå!"

 

Men du skriver altså at dere har vært sammen 2-3 mnd og du er 7 uker på vei....??? Dvs for 9-10 uker siden ble dere sammen, og 2 uker etterpå var du gravid alt? ER dette så gjennomtenkt? Har du virkelig sett for deg at dette skal gå fort og knirkefritt, når det er en hel del andre mennesker inne i livet til kjæresten din allerede?

 

Er det riktig mot den sønnen du har fra før, mot de barna mannen din har fra før... lista er nedeløs. Er det ikke allment kjent at vi som har unger allerede, må tenke oss litt nøyere om før vi etablerer oss på nytt? Og er det ikke allment kjent at vi må svelge LITT flere kameler enn de som bare har seg selv å tenke på?

 

Jeg tror juleavtalen var gjort allerede i fjor jul, lenge før du møtte kjæresten din, og jeg tror de to voksne i den forbindelse har bestemt seg for å gjøre gode miner til slett spill og fokuserer på "normalitet" i forhold til barna, slik at de små skal få oppleve at jul er omtrent som det har pleid å være. Jeg syns ikke det er så rart om en person som har vært inne i livet hans i 2-3 måneder må finne seg i å spille en litt mer tilbaketrukket rolle.

 

Neste jul er det enm baby og en masse annet å ta hensyn til, og jeg syns du skal unne ungene langsomme små skritt inn i en endret hverdag. Ikke ta det personlig, men se på mannen din som en seriøs og voksen person som faktisk velger å gjøre dette på den minst smertefulle måten.

[Anonym bruker]

Ikke alt i livet går som man tenker og ja, jeg ble gravid selv om jeg brukte p.pillene og vi har bestemt oss for å gjøre det beste utav det og vi velger å beholde barnet, noe vi begge ønsker, Sånn er det bare.

Det er mye som er riktig og ikke riktig men jeg velger å gjøre det som er riktig for meg. Så lenge han har valgt at vi skal ha denne babyen og flytte sammen på nyåret så godtar jeg ikke å spille en litt mer tilbaketrukket rolle men jeg skal la det gå på julaften for fredens skyld og ikke minst for ungene.

 

[Anonym bruker]

Hei, jeg tror likevel det er viktig at du lagger fra deg illusjonen om at alt vil gå fort og knirkefritt, når så mange mennesker har en del av kjæresten din fra før av - en del du ikke kan ta fra dem.

 

Du må nok godta at livet ditt (på flere måter) ikke blir som livet til dem som møter kjæresten når de er 22, blir sammen, bor sammen, gifter seg, og til slutt ved 30 års alder får et ønsket og planlagt barn, og så kanskje ett til, som har hatt tid til etablering og til å være viktige for hverandre i mange år.

 

Igjen, alle vi som har unger allerede, må svelge flere kameler enn de som har et mer ukomplisert liv. Din kompromissløse holdning (i de ordene du bruker) er egna til å skaffe deg flere konflikter enn nødvendig. Vær voksen, vær langsom, vær klok. Ikke godta brudd på lojaliteten - men innstill deg på at din manns eksklusive oppmerksomhet og fokus vil du aldri få, og barnet deres ikke heller.

 

Jeg har selv gått inn i et sånt forhold, med barn fra før på begge sider, og diverse krumspring fra far for å holde samrbeidet med ekskona så bra som mulig, og vet det er krevende. Derfor vil jeg bare motivere deg til å senke forventningene, så du slipper å bli skuffa. Romantiske "symbolhandlinger" som å feire den første jula sammen, bare dere to osv, blir det mindre av når man møter en mann som har levd litt før.

[Anonym bruker]

Skjønner veldig veldig godt at du er fortvilet! Og du er overhodet ikke urimelig!! Jeg kjenner på meg selv at dette hadde nok aldri jeg taklet.. Men det er viktig at du tar hensyn til dine følelser og det du syns føles riktig.. Hvis du føler innerst inne at du takler at han har denne middagen med eksen så kan du jo godta det.. Men bare hvis du føler det går greit! Du er gravid nå og må ta hensyn til dine følelser også.. Han valgte jo deg! Og da Må han ta hensyn til dine følelser oppi alt dette.. Gå noen runder med deg selv og tenk godt igjennom dette.. Jeg er selv veldig følsom når det kommer til samboeren sitt forhold til sin eks og jeg har måttet gå mange runder med meg selv bare for å takle generelle hverdagslige ting.. Hvis du kjenner at disse negative følelsene du føler inni deg nesten sluker deg så er det viktig at du finner noen du kan snakke med oppi alt dette.. Noen som kan trøste deg og støtte deg.. Det er ikke så lett å forholde seg til alt som vi stemødre på finne oss i. Ønsker deg masse lykke til! Og husk du er overhodet ikke alene om å føle på dissse følelsene..

[Anonym bruker]

Du som voksen må forstå hans ansvar ovenfor barna hans, og også hans følelser ovenfor dem, at han ønsker å tilbringe tid sammen med dem. Dette følger med å etablere seg med noen som har barn fra før.

 

Han er derimot også voksen, han har valgt å få seg ny dame, han har valgt å få barn med henne. Og da må han forstå at han ikke kan feire jul med eksen. Da feirer man jul sammen, med den man har valgt!

(Synest det er enda mer snålt at dere ikke skal feire jul sammen, enn at han skal feire jul med eksen sin. I alle fall mer uvanlig.)

 

Når sånne større ting skjer, som å få et nytt barn, så kan det ofte hende at man må rokkere både på julefeiringer, ferier, så vel som enda større ting som bosted, arbeid, arbeidstider etc. Det er en omveltning å få flere barn, om man er i kjærnefamilie eller i nyfamilie, og man kan ikke unngå at barna også blir affisert.

 

 

Det er jo litt tåpelig holdning fra foreldrenes side her, om de ikke har forståelse for at jula må endres, at når selv snur barnas verden totalt opp ned, å river barna opp med rota, så skal det avhjelpes og lettes litt med en felles julefeiring? En felles julefeiring som blir tilagt alt for mye vekt, og helst skal de finne på ulike teite ting, som gjerne straffer dem selv og nyepartnere litt, liksom at det blir bedre for barna.

 

Nei, det beste for barna, alle barna, og det må de voksne tenke på er.......

de voksne lager nye sterke hjem, der alle barna blir ivaretatt, fokuset må være den nye familien, den nye mamma-pappa i midten og alle barna skal ha plass rundt. Det oppnås ikke med å ha disse mimre dagene, der den gamle familien skal pleies. Ikke særlig bra for ungene heller.

 

Jeg forstår egentlig ikke hvorfor jeg er så engasjert i denne debatten, vi feirte den første jula vår sammen, ved første anledning, og det har vi gjort siden. Ikke har han vvært på ferie med eksen sin og aldri har disse tingene engang vært en problemstilling for oss. Men jeg synest bare det er så snålt! Jeg hadde ikke taklet det.

[Anonym bruker]

De lærde er vel enige om at med barn skal ikke alle endringer komme på en gang. Små endringer, en endring av gangen. Beholde noen faste punkter mens annet blir forandra, det ER viktig det! Men likevel informere barna enkelt og nøytralt om at det ikke betyr å flytte sammen igjen. De skal ikke gis illusjoner, de skal gis trygge punkter, rolige stunder i det opprørte havet livet deres er.