Hvis dere måtte velge- 20 eller 40 år som førstefødende?

[Anonym bruker]

Hva hadde dere valgt?

[Anonym bruker]

20, da jeg synes 40 er altfor sent.

Var selv 29 og det var ikke langt unna perfekt.

[Anonym bruker]

20, uten tvil. Hadde selv ønske om barn når jeg var 22 og ferdig på høyskolen, men det gikk dessverre ikke. Minuset med å være 20 år er at det er begrenset hvilken utdannelse en har klart å skaffe seg. Hadde jeg vært 40 år hadde jeg kjent den biologiske klokken hamre i hjernen i 10-15 år. Hva med å få flere barn? Jeg vil jo ha mange, så da er muligens det toget gått når en får første som 40. Uff, nei å være uten barn helt til jeg er 40 hadde nesten tatt livet av meg.

[Anonym bruker]

20. Og ferdig med å få barn som 30-åring. Dette høster jeg nå fruktene av, i det at barna er begynt å bli store og selvhjulpne, mens jeg enda ikke er 40(selv om DET er rett rundt hjørnet ).

[Anonym bruker]

Må si 40.Man skal jo leve litt i ungdomsåra,men ca 30 er perfekt synes jeg.

[Anonym bruker]

Jeg var en uke unna 20 år når første kom til verden. Fødselen gitt veldig fint. 40 år er for sent som førstegangsfødende synes jeg.

[Anonym bruker]

Sier 20 jeg og Synes 40 blir litt sent, da ønsker jeg å drømme om barnebarn

[Alva♂️♂️♂️♀️]

20, var 21 selv, så ikke så langt unna. Nå blir jeg snart 30 år og er veldig glad for at jeg er ferdig med å få barn og kan nyte 30-årene med etterhvert store barn og likevel være ung :-)

[Anonym bruker]

20!

 

er nå 25 og venter midt 2.barn 3 måneder før jeg blir 26.

troooor... jeg er ferdig med barn da.. hvis ikke har jeg jo tid til å få et til.

 

tenker litt på at d vil være herlig å ha barn på 10 og 13,5 år når jeg 35 år. da er jeg fortsatt ung:)

[Anonym bruker]

40 år Da er man mere voksen og lengter ikke så etter det livet man burde ha hatt når man er i 20 årene!

[Anonym bruker]

dette er meg 14.17

 

signerer Alva, d var på en måte d hun sier jeg prøvde og si....

[Anonym bruker]

40. Aldri i livet om jeg hadde klart, eller orket, å ta vare på et barn så ung. Man vil jo også ikke bare fullføre utdannelsen sin men jobbe og opparbeide seg litt erfaring. Jo eldre man blir øker jo sjansen for å få tvillinger så hadde jeg fått tvillinger i en alder av 40 hadde det vært helt perfekt for meg!

Selv er jeg 37 og har to barn på 5 og 2. Perfekt for meg:)

[Anonym bruker]

20, uten tvil!

[Anonym bruker]

40...var ikke klar i det hele tatt da jeg var 20

[Hopptetussa90]

Definitivt 20. Svangerskap og fødsel går som regel lettere, kroppen henter seg raskere tilbake og man har mer energi. Når man nærmer seg 40 begynner kroppen å skralte.

[Anonym bruker]

Absolutt 20. 40 er for gammelt... Er jo kjekt å bli en "ung" bestemor også. Og ikke 70-80 år når 1. barnebarnet kommer.

[Anonym bruker]

20, da har jeg mange år på å få flere barn Hadde forresten festet fra meg da jeg var 19 år. Fikk min første som 23 år, nydelig alder spør du meg

[Anonym bruker]

Enkelt og greit, folk er forkjellige og blir gravide da de selv føler de er klare for det.!

Noen mener 40 er altfor sent, men for noen så er det den perfekte tiden. Noen mener at de hadde vært altfor umodne til å få barn når de er 20. Og andre mener det også er den perfekte tiden:) Heller ikke alle som klarer å bli gravide, så da har jo noen ett ønske om å bli det selvom de er 40, liksom:)

 

Syntes det var litt dumt spørsmål, fordi folk er så forkjellige, og noen ser ned på de som har en annen mening enn det èn har selv. Og akkurat det syntes jeg er en ting som folk flest må finnen ut av selv:) Jeg selv er under 20, og tror jeg hadde sakt at jeg heller ville blitt gravid som 20 åring, enn som ei på 40:)

[Anonym bruker]

Jeg er i den "heldige" situasjonen at jeg har prøvd begge deler Første barn kom før jeg var 19 år og nr 2 like før 40 års dagen! Og jeg må få si at jeg er ikke et øyeblikk i tvil om hva som var best.

 

Da jeg var 19 var jeg ALTFOR ung, uetablert og umoden til å ta det hele og fulle ansvar for et barn. Jeg hadde ingenting "på stell", dvs ikke utdanning, jobb, penger, mann, bolig....

 

Jeg benyttet meg ofte av barnevakt, og trangen til å være sammen med venner - være fri - var hele tiden tilstede. Jeg irriterte meg ofte over all tiden som gikk med til barnet, og hadde liten tålmodighet til å takle trassalder og tidlige morgener. Heller ikke hadde jeg økonomi til å skaffe alt som barnet trengte, og hadde heller ikke mulighet til å la henne delta på ting litt på sparket som f.eks tivoli eller sirkus. Det at jeg ikke eide bolig gjorde at vi flyttet ofte. Og ofte ble nok egne behov prioritert foran hennes.

 

Jeg hadde ikke livserfaring nok til å forstå eller se helhetlig på småbarnstiden. Jeg kjente en god del jenter som var i samme situasjon som meg, og de levde omtrent livet som unge mødre på samme vis som meg selv.

 

Heldigvis gikk det bra, og min datter har greid seg godt, men jeg ser helt klart at jeg ikke var en like god mor for henne som jeg er for lillemann nå! Jeg hadde verken livserfaring, tålmodighet, materielle verdier eller modenhet nok til å ivareta et barn på en optimal måte.

 

Når jeg leser her inne på DiB ser jeg at situasjonen nok er mye det samme som da jeg var ung, og mange av innleggene vitner om mangel på både ressurser og livserfaring.

 

Etter at jeg ble mor i moden alder har jeg ofte fått spørsmålet om det ikke er tungt å få barn nå i forhold til da jeg var ung - om det ikke var sånn at jeg hadde mye mer overskudd da....

 

Men fakta er at jeg da nok hadde mye overskudd - som jeg brukte til helt andre ting enn barnet, nå brukes all overskudd på barnet fordi at jeg nå er ferdig med ungdomslivet og har funnet roen som voksen.

 

Så jeg vil helt klart si at om det bare var de to mulighetene - 20 eller 40 - så ville jeg valgt 40 en gang til!!

[Anonym bruker]

40 år uten tvil!

 

Da jeg var 20 var jeg bare så vidt begynt på utdannelsen min, hadde ikke truffet mannen jeg ville ha barn med enda (og jeg hadde nok heller ikke vett til å oppdage ham dersom jeg støtte borti han enda heller), hadde masse jeg skulle ha gjort med reising, studier og festing. Og ikke minst: Jeg følte meg overhode ikke klar for barn da jeg var 20!

 

Som 40 åring ville jeg hatt mer stabil økonomi, funnet rette mannen (og forhåpentligvis ikke mistet han enda, he he), ferdig med utdannelse og en trygg jobb, og ikke minst følt meg klar (muligens for lenge siden da...) for barn.

 

Men egentlig synes jeg ca 30 er den perfekte alder! :-)

[Anonym bruker]

om MÅTTE velge, 20, men det ble 40 på sistemann :-) og det går helt fint

[Anonym bruker]

Veldig god fremstilling av de hele og reflekterte tanker du har. Tror nok at de fleste bare mener at "det jeg gjorde er selvfølgelig det beste".

 

Det er selvfølgelig vanskelig (umulig?) å innse når man er 20 år at man kanskje vil ha en helt annen livsinnstilling når man blir 40.

 

Jeg er "bare" 34 foreløpig, og har ingen erfaring med barn da jeg var 20, men kan ellers kjenne meg veldig igjen i alt du skriver. Jeg er absolutt mer moden til å ta helhetlige avgjørelser nå og prioriterer veldig annerledes enn da jeg var 20.

[Anonym bruker]

Da ville jeg valgt 40.

 

Glad jeg slipper å velge. 30 er perfekt

[Anonym bruker]

De argumentene som er over her med ung bestemor/mor og at mors kropp henter seg bedre inn som ung blir kanskje litt underordnet når man prøver å tenke på den helhetlige situasjonen som 15.45 beskriver så godt?

[Anonym bruker]

40. Hvis jeg måtte velge ett av de alternativene, men jeg er veldig fornøyd med 30.