Lys i tunnellen

[Anonym bruker]

Har lyst til å dele litt erfaringer jeg sitter med og til alle som synes ting kan se mørkt ut akkurat nå: der er lys i tunnellen!

 

Jeg har vært alene fra jeg var gravid og i bunn og grunn så er jeg glad for det nå. Jeg har et greit forhold til barnefaren og vi har for lenge siden lagt alle strider bak oss, jeg skal ikke legge skjul på at jeg nok var bitter i starten. Det som fikk meg til å snu var følgende: Når jeg så på gutten vår så tenkte jeg: Okay greit, faren er slik og sånn, men jeg hadde ikke klart å lage dette vidunderet på egenhånd. Og når jeg ser på faren i dag så er jeg utrolig glad jeg ikke er sammen med han....puh! ;-)

 

Så var det den der økonomien, det var noe dritt i starten, eller nei ikke i starten men etter at guttungen begynte i barnehage og jeg på skole. Vi kunne ha en uke av og til når vi ikke kunne kjøpe mat men måtte leve av det vi hadde hjemme, men vet dere med litt humor så gikk det også bra. Vi bodde helt elendig en stund med maur på kjøkken og bad og jeg som sov på stuen....men det er også over nå.

 

Jeg gikk for en utradisjonell utdanning for jenter og som på den tiden jeg startet hadde helt elendige jobbutsikter nemlig IT. Nå 3 år etter at jeg er ferdig utdannet kan jeg begynne å høste frukter av det. Jeg har en godt betalt jobb som jeg trives i, jeg har gode og støttende kollegaer og en variert arbeidsdag....hehehe nei jeg sitter ikke forran pc-en hele tiden, det hender jeg snakker litt med folk også ;-). Jeg skal ikke legge skjul på at de 3 skoleårene var tøff, men når jeg ser tilbake på de i dag så er jeg veldig glad også for å ha opplevd det å ha det så tøft og leve på NAV sin nåde, det gjør at jeg i dag virkelig kan nyte livet og heller vise NAV fingeren;-)

 

Bo-situasjonen er også på bedringens vei. Mitt mål hele tiden var å få kjøpt en 3-roms i Oslo men selv for et år siden var banken litt skeptisk til å gi meg så mye lån, så jeg foreslo for en kompis at vi skulle kjøpe sammen, noe vi gjordet. Her må jeg legge til at vi kun er venner og at det nok ble litt trøblete etterhvert siden han fikk seg dame og hun ikke var like glad for vår bo-situasjon, noe jeg godt kan forstå. Men med en kraftig lønnsøkning i år så har jeg nå fått go fra banken om å kjøpe han ut så nå eier jeg snart en 3-roms i Oslo alene...yess! Da kan jeg krysse det av listen for mål. Okay greit teknisk sett er det vel banken som eier den ennå, men jeg er på god vei og betaler nå til meg selv og ikke andre.

 

Okay så da har jeg dekket barnefar, økonomi og bosituasjon....hmm...har jeg glemt noe da? Å ja, kjærlighet;-) Vel der er alt ganske så nytt ennå. Jeg har de siste 8 årene kun hatt noen få korte forhold og de 2,5 siste årene har jeg levd i fullstendig sølibat, litt fordi jeg var møkk lei falske typer og litt fordi jeg ønsket å fokusere på jobb. Men så i sommer på ferie sa det nok pang for meg, okay greit han er ikke norsk og han er mye yngre enn meg, men nå er jeg nå ikke kjent for å gjøre tradisjonelle valg så jeg får leve med situasjonen slik den er. Nå har jo jeg vært der 2 ganger så nå er det hans tur til å komme hit om han får visum da. Av og til så føles de visumreglene litt merkelige, for skulle det virkelig bli bra mellom oss så vet jeg ikke om jeg hadde valgt å bo i Norge, da kan det være at vi hadde pakket sammen alt og flyttet til hans land, liker meg mye bedre der enn her så kunne vi dratt til Norge på ferie, men men det bryr nok ikke UD seg om. Som en liten bi-effekt av det som skjedde i sommer da så har også de ekstra kiloen begynt å forlate meg så nå må jeg enten begynne med bukseseler eller ut å kjøpe meg nye bukser.....huff så leit;-)

 

Men som dere ser jenter så er det meste mulig om man bestemmer seg for det, så er ting mørkt nå så kan det jo bare bli bedre på sikt ikke sant? Og vær stolt over det dere klarer på egenhånd. Gå på jobbintervju eller visning for leilighet med hevet hode og tenk som så: Jeg jeg er alene med ansvaret for mine barn, de har det bra så jeg KAN klare alt! Ikke tenk på de å være alene med barn som en bakdel, tenk på det som en fordel når du skal ut å søke på ting.

 

Jeg får mye skryt på min jobb fordi jeg blandt annet henter sønnen min til avdelingsmøter og slikt i stede for å la være å komme (men hallo vi får jo gratis pizza....men hysj ikke si det høyt). I begynnelsen var jeg veldig usikker på hvordan folk ville reagere men det er som sagt ikke noe problem og guttungen synes også det er greit han får spille i fred og ro for en gangs skyld.

[Anonym bruker]

Vad härligt med en solskenshistoria och grattis till att du har ordnat det så bra! = )

[Anonym bruker]

HI her igjen, og først takk til Anonym over.

 

Så nå er jo dette snart en uke siden jeg skrev, og ble plutselig klar over at, ja jeg har nådd mine mål så hva gjør jeg nå? Jaja det med han jeg har møtt er jo ganske så fersk ennå så det vet jeg jo ikke hvordan det kommer til å gå.

 

Men jeg satt nesten her med en litt tom følelse av hva gjør jeg nå. Og pang sa det så fikk jeg en ide. Jeg har lenge kunne tenke meg å bo et halvt år eller år i utlandet, så kanskje vi skulle forsøkt det fra neste høst av? Først tenkte jeg det var umulig, for jeg har jo en sønn som går på skolen, men i dag snublet jeg over en side og det viser seg at barn i skolepliktig alder har krav på gratis nettbasert utdanning om bor minimum et halvt år i utlandet. Så hva sier dere jenter skal jeg ta med meg sønnen min et halvt år til Tyrkia fra høsten 2011?

 

Så klart dette vil kreve en del planlegging og det er ikke noe jeg ville bare ha hoppet på, så jeg fikk litt lyst til å lufte planen min og høre hav dere sier. Først vil jeg bare ha det klart at jeg falt også for Tyrkia når jeg var der så dette er noe jeg kunne ha tenkt meg å prøve selv om jeg endre opp som helt singel igjen, for jeg kunne ikke tenkt meg å ta et så stort sprang bare basert på en type.

 

Nå fant jeg jo ut at skolegang ikke ville være noe problem, det eneste er jo at han måtte gått på en tyrkisk skole også, men oi så lærerikt det måtte ha vært. He he også har de skoleuniformer der nede, kanksje det ville ha blitt den største utfordringen? Men gutten er utadvendt og har klart seg veldig fint i de landene vi har dratt til før, så han er kjapp med å hive seg inn i leken uansett språk.

 

Så til bosituasjon, jeg eier jo snart denne leiligheten og kunne ikke tenke meg å selge den med det første, og om jeg kan spare 2 bounser i løpet av et år så kunne det dekket det meste av lån og renter for et halvt år så det burde være mulig. Eventuelt så kunne jeg jo også bedt om avdragsfrihet i et halvt år og kun betalt rentene, men dette ser jeg på som detaljer. Med nettbank kan man jo få ordnet det meste.

 

Til hvor vi skulle bodt i Tyrkia, vel jeg har fått tilbud av onkelen til han jeg har møtt der om å bo i en av de leilighetene som han har (han driver et eiendomsselskap der), men okay om det ikke skulle passe så ser jeg også for meg at vi nok fint kunne få leid oss en leilghet til 4000-5000 i mnd. Dette ville jo selvsagt kreve at jeg hadde en inntekt, noe jeg kunne tenke meg uansett.

 

Som jeg nevnte før så jobber jeg innen IT, og mye av den jobben foregår via nettet så spiller det da noen rolle om hvor jeg er plasert? Jeg ser for meg at den sørste utfordringen ville nok ha vært det å fortelle sjefen min om mine planer og få han med på at jeg f.eks. jobber 70% fra Tyrkia, men umulig er det ikke. Jeg ved kanskje reise til Norge igjen en gang i mnd så kunne jeg fint ha følgt med på det som skjedde i avdelingen også.

 

Jaja man blir vist aldri fornøyd. Jeg får gå litt i tenkeboksen på dette en stund og som sagt så er ikke dette noe som kommer til å skje før et drøyt halvt år, men gud som det frister. Tenk å kunne sitte hjemme å jobbe, møte sønnen min etter skolen, gå å ta en dukkert i Middelhavet eller en omgang tennis før vi gikk å fikk oss en god middag et sted, eller lage til noe godt hjemme og plukke druer fra terrassen.

[...gull...]

oi så spennede! det er nok ingen problem å flytte litt på seg til utlandet. jeg kjenner mange voksene som bodde i utlandet som barn, og det ble da folk av dem også

 

ble veldig glad av å lese innlegget ditt. gir jo oss andre litt håp også! ;D

 

masse lykke til videre!

[Anonym bruker]

He he takk takk, det var det som var meningen også. at selv om ting kan se mørkt ut en stund så kommer man seg som regel sterkere ut av det. For jeg har opplevd det å sitte på kjøkkenet uten mat med maur krypende oppover benet...hvor mye værre kan det bli? ;-)

 

PS: Har også funnet ut at det finnes en Skandinavisk skole i Alanya og at om jeg må ut på leiemarkedet vil en veldig bra møblert 3-roms komme på rundt 3000 i mnd....det er jo latterlig i forhold til Oslo.

[Anonym bruker]

Åh vad härligt det låter! Lycka till med allt!! = )