Pussig det der... (ang økonomi)

[Anonym bruker]

Når vi var unge og ferske samboere og studenter begge to, så hadde vi vel kanskje en 10 000 kr i måneden å rutte med, og vi synes vi hadde det helt ok økonomisk. Er jo mange år siden da, men husleien var på 4500 kr ink strøm, ca 2000-3000 kr til mat og litt røyk, et par busskort, et og annet klesplagg. Husker faktisk vi snakket om når vi skulle jobbe og få to inntekter. Tenk å tjene 40 000 kr hver måned da. Oiii, det var MYE penger det! Fantaserte om alt vi skulle gjøre da.

 

Vel, det er ca 12 år siden nå. Nå har vi utbetalt ca 70 000 kr i måneden totalt med alt. En helt vanvittig pengesum, slik at jeg faktisk nesten snapper litt etter pusten når jeg tenker over det. Hvor mye penger det faktisk er. Likevel har vi ikke all verden å rutte med når alle regninger er betalt, mat kjøpt inn osv. Vi fikk mange barn, så kjøpte stort hus med plass til oss alle med tilsvarende stort lån, har studielån, det er dyrt med barnehage og SFO, dyrt med alle fritidsaktivitetene, går fort en 13 000 - 15 000 kr hver eneste måned i bare mat, husholdning og drivstoff til bilene. Ja, i flertall, vi må faktisk det for å få hverdagen til å gå opp pga mye avstander og lite bussforbindelser. For ikke å snakke om klær og utstyr til så mange mennesker. Så sånn helt egentlig så føler jeg ikke at vi har så veldig mer igjen nå enn vi hadde den gangen.

 

Andre som kjenner seg igjen?

[Anonym bruker]

Jepp!

Er rart det der- jeg har tenkt på det mange ganger- når jeg var student så brukte jeg da masse penger på meg selv- MEG! Jeg kjøpte meg fancy klær, parfymer, smykker, sminke, sko, var på byn hver helg osv..

 

Og jeg bodde i en leilighet i Stavanger med husleie på 6000,- med samboer da.

Nå sitter vi her med barn, hus og alt det innebærer og jeg kan ikke huske sist jeg kjøpte meg noe annet enn det jeg må ha.

Lurer på om jeg skal klippem eg kort nå, men da kommer jeg jo til å måtte gå til frisør ofte... Slikt koster penger og er nesten litt luksus for meg kjenner jeg;p

 

 

[Anonym bruker]

Ja kjenner meg absolutt igjen, og nå bygger vi hus og får enda mer gjeld ;-)

Men det er verdt det. Jeg synes det er deilig å ha et romslig og hyggelig hjem, det er jo her vi tilbringer mestepareten av tiden, nest etter jobben kanskje hehe...

Vi har også gode inntekter - pga. provisjoner varierer det fra

50-100 pr.mnd , det i seg selv er litt uforutsigbart.

Aner ikke hvor alle pengene blir av, ikke lever vi overilt heller, men med barn, gjeld, bhg. , transport osv. så flyr pengene.

[Anonym bruker]

ja men vi har ikke så mye penger som dere da.3 barn, tobiler med lån. barnahage fritidsaktiviteter regninger.studielaå og huslån

 

snur på kronestykkene flere gangerher og. vi har ca 50 000 i mnd og fådet til å gå rundt med.

[Anonym bruker]

Beklager, men jeg ble glad da jeg leste innlegget ditt. Jeg føler det på akkurat samme måte og det er (beklager igjen) godt å vite at andre er i samme situasjon. Jeg hadde ikke samboer i studietiden men jobbet ved siden av studiene. Jeg trivdes godt i jobben og kunne jobbe når som helst utenom skole fordi det ikke var barn inne i bildet og da hadde jeg tid og overskudd. Etter leie var betalt (og hadde ingen andre faste utgifter som strøm, vann, kloakk, internet osv) satt jeg igjen med nok penger til å gå ut på byen å feste, kino osv, nye klær osv. Det gikk lite penger på mat da jeg var alene og bøkene kjøpte jeg ved skolestart.

 

Nå jobber jeg hver dag, ungene er i bhg (som skal betales), jeg har studielån, huslån og masse faste utgifter i forbindelse med barn, hus og bil. Nei når alt er beatlt så har jeg ikke mye igjen nei. Mye jeg ikke unner meg lengre.

[Anonym bruker]

Unskyld er det vanlig å ha 70 tusen i månden? Vi har ikke så mye, vi har barn og barnehageutgifter og alle andre utgifter...2 biler, 2 studielån m.m Livet ble ikke slik jeg håpet og trodde, jeg hadde håpet å få være frisk, få jobbe...kanskje det kommer med tiden, men jeg har en inntekt som er redusert med 44%, så jeg har bare 66% og skatter av det. Men jeg føler vi kan unne oss ting.....

 

Nå mener jeg ikke at noen av dere syter og klager. Jeg unner dere alt godt, men jeg bare lurer på om 60-70 tusen er normal inntekt i dag?

 

En annen ting, jeg håper dere forsikrer dere! Ikke bare mot ulykke, men også mot uførhet. Ingen vet hva morgen dagen bringer.

[Anonym bruker]

70 000 utbetalt er kanskje litt over gjennomsnittet, men på ingen måte uvanlig. Vi har ca 80 000 brutto, det gir en utbetaling på ca 50-60 000 etter skatt (har mye gjeld, så vi får alltid mye igjen på skatten).

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg faktisk ikke igjen! Vi hadde det selvfølgelig trangt som de fleste studenter (vi bodde ikke sammen).

Nå, 10 år senere får vi utbetalt ca 60.000 hver måned. Og det ER mye penger. Vi har ikke mye lån, rett over 1 million, fint hus og båt, men vi har bare 1 barn. Og selv om det er aldri så bortskjemt er det ikke så dyrt da.

 

Nei, vi har det ganske romslig økonomisk og det føles veldig godt. Mange barn er dyre, det visste du vel før du fikk dem?

[Anonym bruker]

Selvsagt vet jeg det nå, men den gangen tenkte jeg ikke på det. Tenkte ikke over hvor mange flere utgiftsposter det ville bli. Når vi fikk vår første skjønte vi jo så klart at flere ville koste, men vi vil heller ha mange barn og stort flott hus (vi er hjemmekjære av oss) og passe grei økonomi, enn kjempegod økonomi og bare ett-to barn og normalt stort hus med mindre lån på. Mange barn er en luksus i seg selv, en formue som ikke kan måles i kroner og øre

 

Du som lurte lenger oppe. 70 000 kr netto er mer en gjennomsnittet ja, men ikke unormalt mye. Vi har også veldig høyt lån som koster mye, og vi er forsikret.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg og sambo får utbetalt ca 65 000,-/mnd tilsammen, to biler, gårdsbruk med hester og to herlige døtre- da er lommeboka tom Men vi er lykkelige uansett, vi har drømmelivet:)

[Anonym bruker]

Man øker forbruket etter inntekt..Jeg gikk opp i lønn if jor,- pga ferdig utdanning- og fikk 1800 mer i måneden netto utbetalt..Trodde DET skulle gjøre susen.VI hadde det jo helt greit før også, sparte på BSU, betalte lån og regninger og tenkte selvsagt økonmi i forhold til "utskeielser". De 1800 ekstra skulle jeg spare til ferie, ny bil, eller noe annet vi trengte.....Men første måneden røk oppvaskmaskina. da gikk 2, nestee tre måneder "ekstralønn med". Også endret vi forsiktingene våre slikat fasttrekket hver måned gikk opp med ca 400 samt at vi fikk nye personforsikringer for oss voksne som var mye, mye bedre og det medfører 4500 og 5500 mer i året på oss osv osv...

 

Og vips så var mitt lønnstilegg borte for evig og alltid ) Uten at vi har mer og rutte med....Og da vi flyttet sammen hadde jeg ikke annen inntekt enn studielån og lønn fra noen timer jobb fredagskvelder og lørdag....Da hadde vi bedre råd enn nå. Men da var vi uten huslån, studielån, strøm(var inkl i husleie), hus og personforsikringer hadde vi heller ikke, sparte ikke på BSU, og om det knep om så levde man 2uker på tomatsuppe, vann og knekkebrød..Det kan man ikke med barn....