Er jeg utbrent? Trenger hjelp. Noen med erfaring?

[Anonym bruker]

Alt er bare et ork for tiden, har mye som må gjøres med får ikke til noe. Har høyt press på jobben, men blir bare sittende apatisk å klarer ikke komme i gang med noe. Jeg elsker jobben min og brenner veldig for det jeg jobber med, men klarer ikke engasjere meg lenger. Jeg jobber med folk, og er blitt veldig glade i mange av dem og syns de fortjener noe bedre enn hva jeg kan gjøre for de slik som ting er nå.

 

Jeg sliter veldig med nattesøvn (som dere ser er jeg våken nå). Gruer meg veldig for å legge meg for da kommer tankene om alt jeg må huske å gjøre, og da kommer tårene og høy puls og antydninger til hyperventilasjon. Det er vondt å puste og vanskelig å roe meg ned når dette skjer. Jeg begynner ofte å gråte helt uten grunn, feks når jeg skal legge meg eller når jeg steller meg på morgenen.

 

Jeg har fysisk ondt i rygg, skuldre, nakke og hodepine. Har slitt med dette de to siste ukene. Som sagt får jeg også vondt for å puste av og til. Jeg har lagt en del på meg og klarer ikke spise skikkelig. Har aldri matlyst lenger, men stapper i meg det jeg finner for å holde meg våken. De siste to årene har jeg i snitt sovet ca 4-5 timer hver natt, og ofte er jeg oppe 1 - 3 ganger ila natten. Jeg har en unge jeg er mye alene med og når jeg er så sliten, ser jeg at det begynner å gå utover ungen.

 

Jeg har mange gode venner, men ønsker helst ikke treffe noen av de, og når jeg er i sosiale sammenhenger føler jeg at jeg må presse frem et smil og tvinge meg til å holde ut. Jeg svarer helst ikke på tekstmeldinger lengere, og har ikke lyst å prate med noen om hvordan jeg har det. Jeg har da ikke noen større grunn til å være utslitt enn andre, og er dette bare syting og klaging fra min side? Jeg har ikke følt meg glad på flere uker nå og smilene og latteren er ikke ekte. Det er kun ungen min som får meg i godt humør.

 

Er bekymret, men klarer ikke gjøre noe med dette. Har kommet inn i en ond sirkel som jeg ikke klarer å bryte.

 

Hvordan skal jeg klare å komme ovenpå og bli meg selv igjen? Har tatt ut alle feriedager og avspasering, men det har ikke hjulpet, og nå har jeg ikke flere fridager og ta av...

[Anonym bruker]

Synes du kanskje virker deprimert. Ta deg en tur til legen, og fortell hvordan du har det. Kanskje du trenger deltidsykemelding en periode, for å komme deg litt til hektene igjen. Og så kan det jo kanskje hjelpe med noe form for samtaleterapi.

[Anonym bruker]

Føler meg deprimert ja, men kan ikke skjønne hva grunn til det skal være. Har hatt noen tøffe perioder på jobb, og har en veldig krevende jobb som sikkert er en jobb som tilsvarer mye mer enn 100%. Men jeg er superheldig som har nettop denne jobben og får gjøre noe jeg brenner veldig for. Har bare ikke overskudd til å glede meg over jobben lengere

 

Har fått kommentarer fra folk jeg ikke kjenner som sier jeg ser sliten og trist ut, så trenger nok hjelp til å komme over dette.

 

Tenker at en 50% sykemelding ville gjort det værre, for da må jeg jobbe dobbels så mye på halve tiden. Har ingen å legge arbeidet over på...

[Isola&Lille+julegave]

Hei kjære du!!

Får helt vondt i sjela av å lese dette. Har vært igjennom en tid selv med angst og depresjoner grunnet stress og kjenner meg veldig igjen. Er en trygg og blid person og hadde virkelig aldri trodd at jeg kunne havne der, men med tilstrekkelig stress og press over tid, kan det skje alle og enhver...

Det eneste som hjelper er å begynne å ta hensyn til seg selv og sin egen kropp. Jeg måtte ta ett års pause, og det var virkelig det jeg trengte. Høres også ut som 100% sykemelding i en lang periode er eneste mulighet for deg. Ellers får du ikke den roen du trenger.

Dra til legen med en gang! Du bør ikke vente lenger nå. Jeg ble også helt apatisk og fikk ikke gjort noen ting til slutt - noe som bare medførte ennå svartere samvittighet... Trodde ærlig talt at jeg holdt på å bli gal og at jeg aldri kom til å bli glad igjen. Det er fryktelig vondt!!

MEN det går over, og nå er jeg hundre prosent tilbake

Det tar sin tid, men det ordner seg! Det er i allefall en trøst oppi det hele.

Masse lykke til! Ta gjerne kontakt om du trenger å prate mer!

 

Klem!