Dere som har flere barn...med 2-5år mellom...

[Ayka 09+13+14]

Jeg og sambo har en herlig gutt på 16mnd. Vår "plan" var egentlig at vi ville ha to relativt tette. Altså nr.2 skulle egentlig ha vært en liten spire i magen min nå

Men sånn ble det ikke av div. årsaker. Nå tenker vi å kanskje å prøve oss om 1-1 1/2år på nr.2,og det blir da flere år imellom enn va vi hadde ønsket...hadde liksom sett for meg to små bestekompiser som kunne leke godt sammen osv.

 

Hvordan har det gått for dere når nr.2 har komme til? Har dem mye selskap i hverandre? Er det mye sjalusi ifra eldstemann? Er den eldste flink til å hjelpe til? Hvor mange år er det mellom deres barn?

[2 prinser:)]

Her har vi 4 år mellom hverandre og de fungerte supert når mini var liten. Men litt mer utfordrende når de ble større. Krangla litt mer og vansklig å tilfredstille. Men ville ikke hatt flere år mellom de. Men kan tenke meg at ca 2 år er helt topp:-)

[Gjest]

Vi har ett og et halvt år i mellom. Det kan jeg egentlig ikke anbefale... Veldig stressende når de var små (de første to årene). Nå går det veldig fint, og de leker sammen. Men skulle jeg valgt igjen tror jeg at jeg ville ventet til første var ca tre år!

[Ayka 09+13+14]

Ja,det var det vi også tenkte..at 2år hadde vært helt perfekt. Men ting blir ikke alltid som planlagt. Skulle alt klaffe når vi begynner prøvinga neste år,så blir det 3 år - eller rett over 3 år - i mellom våre to. Prøver bare å se for meg de utfordringene man kan ha få. Greit å være forberedt i god tid

[Ayka 09+13+14]

Tviler ikke på at det var stressende!

Men ser for meg at - når de blir litt eldre - de har mye selskap i hverandre når de er så tett i alder. At det kanskje blir mindre sjalusi siden 1.mann enda ikke er så gammel,og kanskje ikke har kommet i den værste trassalderen enda

 

Nei,vet ikke jeg...hadde bare sett for meg at det måtte være helt PERFEKT å ha max 2 år mellom

[Renate77 ♥med gutt og jente♥]

Har 3 år mellom mine, og det er helt perfekt )

Da yngste ble født, var eldste sluttet med både bleie og smokk og var stor nok til å hjelpe meg med å hente ting mens jeg ammet osv, og gammel nok til å forstå at jeg ikke kunne komme løpende når det passet ham. Han kunne underholde seg selv med å leke uten å måtte fotfølges hele tiden.

[Gjest]

Jeg har to gutter med 2 år og 2 måneder mellom. Eldste er 2,5 og minstemann har blitt 6 måneder. Det har gått overraskende bra, egentlig. Nå hadde jeg sett for meg at det kom til å bli veldig, veldig tøft siden eldstemann er kronisk syk, så er kanskje derfor jeg er positivt overrasket.

 

Vi har uansett vært heldige ettersom minstemann sover godt, og legger seg fint om kveldene. Eldstemann har vært lite sjalu, og er veldig stolt av babyen. Han inkluderer ham i leken, styrer og steller med ham, men man kan jo aldri helt stolte på at han er forsiktig, så må passe på hele tiden. Minstemann ser på storebroren som sin store helt og lyser opp hver gang han ser ham. I starten var det ikke så stor forskjell ettersom babyen sov mye, men merker at det er mye mer travelt nå som han krever mer. Merker at det også blir mer konkurranse om oppmerksomheten da. Å være alene med dem kan derfor være en utfordring, men det går jo fint når man er innstilt på å få det til! Det blir spennende å se hvordan det blir fremover, jeg håper og tror at de kommer til å ha mye glede av hverandre etterhvert.

[ano`num *17.03.10*]

Her har vi 2,5år mellom og alt har bare vært herligheten helt til nå.

Storesøster har passet på, koset med og bare vært omsorgsfull.

 

Helt til nå. Hva som egentlig fikk det til å bikke over er jeg litt usikker på. Det skjedde så mye akkurat samtidig.

 

Hun startet i barnehagen og etter det tok det ikke lang tid før hun startet med å heller være "slem" enn god. Som å sparke og slå.

På samme tid var han på vei til å knekke krabbekoden, noe han greide med god fart rett etterpå. Nå er hun ofte sint på han. "Du får ikke lov å ta den" eller hun kommer hylende/sint/frusterert løpende mens hun holder godt fast på tingene sine "han får ikke lov å ta dem".

Lillebror forguder storesøsteren sin, og krabber i full fart etter henne og vil gjerne utforske lekene hennes ved enhver anledning som byr seg!

 

Akkurat nå er "hu mor" litt frustrert, for jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gripe det ann.

 

Jeg håper det er noe som går over når hun innser at han ikke er en konkurrent eller en som blir å ta fra henne lekene på en slik måte.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Har 4 barn, så blir følgende aldersforskjeller totalt mellom de ulike barna: 23 mnd, 2 år og 9 mnd, ca 4,5 år, 2 år og 2 mnd, 5 år og nesten 7 år, barna er altså født i okt 02, sept 04, juni 07 og aug 09 ;-)

 

Av alle disse ulike aldersforskjellene så synes jeg personlig, med mine erfaringer, at ca 2 år er supert og over 5 år er avslappende. 2 år er så klart mer jobb for meg i starten. Tyngre å gå gravid, håndtere to bleiebarn på en gang, øve opp kommunikasjonen mellom dem osv, men når de vokser til er 2 års mellomrom helt fantastisk. Mine eldste er 8 år og 6 år, og det er for det meste bestevenner og har utrolig utbytte av hverandre. De har ganske sammenfallende interessert, er på ganske likt nivå (selvsagt klarer den eldste mest), det er enkelt å finne på ting som begge liker, kan se samme filmer osv. Merker også at de to yngste som nå er 3 år og 4 mnd og 14 mnd begynner å få et veldig tett forhold. Begge de eldste, og begge de yngste er også veldig glade i hverandre på tvers av alder, f.eks 8 åringen kan godt finne på å herje og tøyse en god stund med 3 åringen, eller underholde og passe på 1 åringen, de er svært glade i hverandre og kan altså leke litt sammen til tross for ganske stor aldersforskjell, men det er noe eget med de tette parene her hos oss. Så etter min erfaring er da altså ca 2 år mellom helt perfekt. Jeg synes ca 3 år har vært den tyngste aldersforskjellen.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Har forresten opplevd minimalt med sjalusi. Barna kan selvsagt krangle og direkte sloss innimellom, og bitte litt knuffing er det blitt når minste har bikket året, men tror vi har vært veldig heldige i forhold til hvordan jeg hører mange andre har det og sliter med sjalusi.

[Tired mama]

Vi hadde også planer om å få tette barn (maks 2 års forskjell). Vi prøvde og prøvde, men spiren ville ikke sitte like kjapt som med førstemann!

 

Men lillebror kom 10 dager før 3-årsdagen til storebror. Det er altså 3 års forskjell på dem.

 

Storebror har ALDRI vært sjalu! Men dette tror jeg er veldig personavhengig. Han er en veldig "snill" gutt. Det har fra dag 1 bare vært stas å få en liten bror.

 

Guttene er nå 1,5 og 4,5 år, og de har begynt å leke godt sammen. De har så ekstremt stor glede av hverandre!! Er så innmari glad for at de har hverandre! De er hverandres underholdning og støtte! De ler, koser og har det veldig fint sammen! :-) Selv om de selvfølgelig kan krangle litt innimellom også... :-) Men det er vel bare sunt! ;-)

 

Han på 4,5 år er veldig flink til å hjelpe til i hjemmet, og jeg er sikker på at han vil være en ressurs om vi velger å få en baby til nå også (han synes f.eks. det er veldig stas å mate sin lille baby-kusine).

 

Go for it!!!! De har så utrolig godt av å ha søsken!!