Ang min søsters sønn på 4mnd...

[Anonym bruker]

Min søster har satt seg selv og babyen på 4 mnd på slankekur!

Jeg syns det er helt grusomt. Han er bitteliten (under normalen), og hun ammer.

 

I tillegg legger hun han ikke før kl 23 på kvelden, fordi hun mener at da sover han lenger om morgenen.

Joda, selvfølgelig gjør han det, men hallo!

Og når vi i familien tar det opp med henne at det er lovlig sent for en så liten tass, så sier ho at det er sykehuset som har bestemt at han skal legges så sent.

I tillegg sitter hun og sier at "jeg gidder da faen ikke sitte hjemme hver kveld. Om han sover i bilsetet eller i en seng er ett fett bare han sover".

 

Jeg fatter ikke hvordan hun kan tenke sånn! Jeg blir så sint, og syns samtidig synd på tantebarnet mitt.

Hun drar ham frem og tilbake,hit og dit, og er aldri hjemme med han. Han får ingen ro i det hele tatt...

Skriker han, leverer hun han hos hans farmor og farfar, for hun sier at hun ikke orker skrikingen.

To av oss storesøstre passer han innimellom, og da gråter han så og si ikke i det hele tatt, og når vi er sammen med henne og gutten, er han helt rolig, smiler ikke, ler ikke når vi leker eller kiler han, han virker veldig apatisk. Nå har ikke jeg barn selv, men har en stesønn og en stedatter som er henholdsvis 5 og 11, og har en i magen.

Er det normalt at en 4mnd gammel baby "oppfører" seg sånn?

Og har dere noen tips til hvordan vi storesøstre kan ta opp dette med henne?

[Anonym bruker]

Barnevernssak, var det første som poppet opp i hodet mitt.. Neida, kanskje ikke så drastisk, men denne dama trenger seriøst å få prioriteringene på plass. Jeg får på følelsen av at hun er ung, singel og egentlig ikke så interessert i å være mamma. Virker ikke som hun har tid til det.

 

Barn på 4 mnd trenger kos, trøst, trygghet og stabilitet. Jeg får helt vondt inni meg på denne lille guttens vegne. Lov meg at du følger opp dette HI, ingen barn skal ha det sånn.

[Anonym bruker]

Jeg blir mer sint på DEG enn på søsteren din. Blir helt flau over at dere ikke tar dette videre, for dette er IKKE normalt og er omsorgssvikt.

 

Hun må inn på kontroller med jevne mellomrom på helstestasjonen, be om et møte med helsesøster for å snakke om dette. Hun vet hvordan det skal bringes videre om det ikke nytter at hun selv snakker med søsteren din.

 

Jeg ville anbefalt hyppige besøk hos helsesøster(minst 1 gang i uken) for å følge nøye med på tilstand osv, og dersom søsteren din ikke skjerper seg hadde jeg meldt henne til barnevernet. Jeg tuller ikke, du må IKKE sitte å se på at dette skjer. Hele holdningen til søsteren din høres grufull ut, og veldig umoden.

[Anonym bruker]

16.32

Hun er 24 og er samboer med barnefar, men han jobber veldig mye, ofte over flere dager (reiser rundt i landet), så hun er mye alene med han.

Vi storesøstre og vår mamma er ganske frustrert over dette, men lillesøster kommer alltid med "jeg gidder ikke..." og "sykehuset har bestemt..."

Jeg må legge til at hun har vært hele livet, og fortsatt er lystløgner.

Og da hun ble gravid nektet hun å ta abort. Hun sa at hun ikke orker flere aborter (hun har tatt 4), men hennes far (vi har forskjellige fedre) sier at hun ikke får lov av sykehuset å ta flere aborter fordi hun har tatt så mange på relativt kort tid.

 

HI

[Anonym bruker]

Helt ærlig så skjønner jeg ikke dette med at barnet MÅ legge seg tidlig, om det ikke går i barnehage eller skal tidlig opp. Det viktigste må jo være at barnet får nok søvn.

[Anonym bruker]

16.33

Vi søstre og mamma har pratet med lillesøsters far, og han skulle ta en prat med henne.

Vi har også vurdert å gå til barnevernet, men vi ville prøve å prate med henne selv først, for å se om det kunne ha noen invirkning. I stedet sluttet hun å ta kontakt, derfor tok mamma kontakt med hennes far.

Syns du virkelig vi skal gå til barnevernet? Og hva skal vi si? Kan vi si det jeg har skrevet her kanskje? Takk for svar

 

HI

[Anonym bruker]

Er du litt tett? Mener du virkelig at en baby sover like godt i et bilsete som i en god seng? Issuet her er for søren ikke NÅR babyen legges, men HVOR og HVORDAN. Les en gang til, og se om du hadde latt ungen din sove i bilen HVER kveld fordi du var en lat jævel som ikke orket omstille deg?

 

Jeg er 16.33, og ja, jeg mener en telefon til barnevernet er på sin plass. Det er ikke snakk om at noen nødvendigvis skal ta fra henne barnet, langt i fra, men veiledning, tilbud om samtaler og evnt avlastningshjem osv osv er nok noe denne jenta kunne hatt godt av. Virker som hun tror alle er i mot henne, men ikke gi opp. Hun er faktisk ikke halvparten så viktig som sønnen hennes er akkurat nå, hun er voksen og kan velge selv, det kan ikke han...

[Anonym bruker]

Sålenge mine barn har vært babyer har jeg dratt dem med meg på besøk og hit og dit som du sier. De sover der vi er, må ikke være hjemme i babykurven vel? Etterhvert som barna blir eldre blir de mer avhengig av rutine og får behov for å legge seg tidlig og hjemme i egen seng.

 

Det er slitsomt med skriking. Er det ikke da fantastisk å ha muligheten til avlastning fra besteforeldre?

 

Når barn er ca 4 mnd gammel kommer latteren hos mange, men ikke hos alle. Er gutten rolig eller er gutten apatisk?

 

Slanking av en baby som fullammes er forkastelig og skal ikke forekomme. Mor bør heller ikke slanke seg, men kan jo selvsagt spise sunt og mosjonere og på den måten gå ned i vekt selv om hun ammer. Dette bør hun virkelig snakke med helsesøster og lege om.

 

Bortsett fra dette med slanking vet jeg ikke om din søster høres urimelig ut.

[Anonym bruker]

huff, da Håper virkelig ikke at hun straffer barnet bare fordi hun ikke kunne ta flere aborter Synd hun er så uansvarlig, dette vil straffe seg for henne, dessverre

 

Men det beste dere kan gjøre er å vise henne at dere følger med, og ikke tolerere dette fra henne! Vi er mange mamma'r her inne, og man skjønner fort hva som er vanlig og ikke blandt mødre i alle aldere. Flott at du reagerer, og for all del; ikke vær redd for å kontakte barnevernet, helsesøster, fastlege o.l. Det er mange som ønsker å hjelpe

 

Ang. barnevernet, jeg vet det er skremmende og mange har dårlige erfaringer med dem. Jeg, derimot, møtte ikke annet enn forståelse da eksmannen min sendte inn bekymringsmelding på meg for en idiotisk grunn. Da fikk jeg klar beskjed om at de var her for å hjelpe, og det var faktisk befriende å kunne snakke med noen som visste hva de drev med. Så jeg var blandt de heldige.

[Anonym bruker]

Jeg foreslår at du tar deg en tur ned dit, setter deg ned med bv og bare forklarer rolig dette du har sagt her. De vet fort om det er noe å lage en sak ut av. Men hvis dere vil være litt rause, så si til søsteren din at hun får EN sjanse til, ellers går dere til bv. Da har hun blitt advart.

Og ang det å ha med babyen bort; hvorfor ikke ha med en softbag (f.eks) og la barnet sove i den mens man er borte??

[Anonym bruker]

Ang slanking...Har din søster sagt noe om hvordan ho har planer om å slanke sin 4 mnd gammel unge? Mener ho å gi den mindre pupp? Eller tenker ho ganske at barnet vil legge på seg mindre ved amming, om mor spiser sunnere?

Synes du skal snakke med søsteren din om dette....

[Anonym bruker]

Det er jo svaret på alt her inne, at man bare kan ringe barnevernet

Hva med å hjelpe og avlaste henne litt istedenfor, siden det er åpenlyst at det er sårt det hun trenger?

 

Og det med at en baby på 4 mnd virker apatisk? Hallo, det er en baby. Hvordan er det du forventer deg at et så lite barn skal oppføre seg? Babyer flest gjør veldig lite av seg de første mnd, og det kan ta lang tid før barn lærer seg å smile eller le.

[Anonym bruker]

En baby på 4 mnd skal ikke virke apatisk, sterkt uenig med deg 18.07! Det er et klart og viktig tegn på at noe ikke stemmer.

 

Det høres ut som det er mye som skurrer her, og jeg hadde ikke nølt med å melde saken videre. Det kan være mange grunner til hvorfor ting er som de er, alt fra fødselsdepresjon, manglende kunnskap, omsorgssvikt osvosv. Det er ikke deres jobb å kartlegge, deres jobb er å være familie!

 

Hilsen barnevernpedagog

[Anonym bruker]

Dersom to søstre og en mormor reagerer på hvordan en baby blir håndtert og hvordan babyen virker i samspillet med mor, så er det vel ganske sannsynlig at noe er galt, eller? Virker jo ikke som om avlastningen er til særlig hjelp heller, så da er det vel ikke helt urimelig å antyde at det må noe hjelp fra det offentlige inn. I Norge et det oftest barnevernet som kontaktes når man er bekymret for hvordan barn har det. Skjønner ikke dere folk som syns det er HELT hårreisende å foreslå det..

[Anonym bruker]

Du skal absolutt ta kontakt med BV, og det skal du gjøre så fort som mulig. For et spedbarn er det ikke tid til å vente å se, men man må handle når man har mistanke om omsorgsvikt, slik det er i denne saken.

 

Et 4 måneder gammelt barn skal ikke være apatisk. Det gir mistanke om understimulering, og et barn som har resignert i kontakten med mor. På sikt kan dette føre til svært alvorlige problemer for barnet.

De andre punktene du nevner er med på å underbygge en mistanke om at dette barnet ikke har det bra.

 

Vær så snill å ringe BV i morgen for en samtale.

 

Hilsen en som jobber innen BV.

[Anonym bruker]

Måten du beskriver babyen på gjør meg kjempebekymret. Jeg får frysninger. Vær så snill å si fra til barnevernet, jo før jo heller.

 

Hilsen

barnevernansatt.

[Anonym bruker]

Jeg vil bare si at min datter smilte ikke da vi kilte henne, hun var veldig veldig vanskelig å få til å smile. Hun var en veldig "alvorlig" unge.

Hva pokker har barnevernet med det å gjøre?

Ring heller helsestasjonen med deres bekymringer.

At ungen virker apatisk har nok ikke noe med omsorgssvikt å gjøre når han bare er 4 mnd, men det _kan_ ligge noe annet til grunn.

 

Det er helt vanlig at unge foreldre tar med barnet ut de første månedene. Jeg personlig forstår ikke hvorfor, vi har hatt leggerutiner siden dagen vi kom hjem fra sykehuset med alle barna, men alle er forskjellige..

 

Jeg arbeider også i barnevernet

[Anonym bruker]

Så det at ungen ikke oppleves apatisk med annen familie er ikke noe å ta med i betraktning? Ganske alarmerende dersom barnet viser glede med andre, men ikke med den som har hovedomsorg. Og da tæ jeg utgangspunkt i at HI snakker sant, noe jeg nesten må for i det hele tatt gidde svare på denne tråden.

[Anonym bruker]

Dersom det er ant at du jobber i barnevernet (hvilket jeg tviler sterkt på), bør du vurdere sin stilling asap.

("Ring heller helsestasjonen med deres bekymringer" - Der avslørte du deg selv.)

 

For å gjøre ting klarere for deg:

 

1. Mor har satt sin 4 mnd gamle baby på slankekur. Barnet er under normalen i utgangspunktet.

 

2. Han har ingen rutiner i hverdagen overhodet. (Alle vet at et barn på 4 mnd begynner bli veldig sted og personbundet.) Av og til er han her, av og til der, ingen leggerutiner, ingen seng. (Det er vesentlig forskjell på dag- og nattsoving.)

 

3. Mor greier ikke stå i det om barnet gråter, leverer det til besteforeldre.

 

4. Gutten er apatisk når mor som er hovedomsorgsperson er sammen med han.

 

At er barn blir ansett som apatisk er noe helt annet en "et alvorlig barn", og sårlig med tanke på at han er apatisk i mors nærvær gir grunn til bekymring vedrørende fortsyrrelser i tilknyntningen, hvilket er svært alvorlig.

 

Det er flere aspekter ved hva Hi forteller som gir grunnlag for bekymring.

 

Anbefaler Hi å gå til barnevernet så snart som mulig, fortelle det hun har fortalt her, så konkret som mulig beskrive barnet. Det er det eneste rette. Skevutvikling i så tidlig alder kan få katastrofale følger.

 

Hilsen

barnevernansatt.