Hvordan forteller dere til sjefen at dere er gravide?

[Anonym bruker]

Jeg har aldri vært nødt til å fortelle noen det, enten har barna formidlet det til våre foreldre, eller så har sambo gjort det. Mine venninner har selvfølgelig fått vite det fra meg, men da er alt mer uformelt, sier det med "vi skal ha en til, vi skal ha baby igjen, eller noe slikt..

 

Men å fortelle rett ut at "jeg er gravid".. huff, synes det er ekkelt og flaut, merkelig nok!! Har vurdert muligheten for å dele det med sjefen på den måten at vi skal ha barn, baby , venter en til etc, men er både redd for missforståelser, samt at det føles ikke riktig å si det på denne måten til ham..

 

Hvordan har dere fortalt slike ting til deres sjef? Jeg har ikke ofte kontakt med sjefen, så det blir på et litt annet plan en med mine venninner/kamerater.. Ringer dere og sier rett ut at dere er gravid? huff..

[Anonym bruker]

Jeg gikk inn på kontoret å sa:jeg er gravid. ansikt til anskt, ingen missforståelser. enkelt og greit. er ikke flaut det.

[Anonym bruker]

hva i all verden er flaut over å si rett ut at "jeg er gravid"?det er det dummeste jeg har hørt på lenge!

[Anonym bruker]

HI her.. ja, du kan så si.. vet ikke hvorfor jeg føler det flaut.. Kanskje litt redd for kommentarene, dette blir barn nr 5, og jeg føler meg gammel, nå når jeg har passert 30 år..

[Anonym bruker]

Bare gå inn på kontoret og si det rett ut. Jeg grudde meg, alle tre gangene, men det gikk helt fint. Sjefen har ikke egentlig lov til noe annet enn å smile og gratulere.

[Anonym bruker]

gammel når du har passert 30?du er ikke gammel om du fortsatt er under 35!barn nr.5?det skal ikke sjefen tenke noe om,du gjør bare ditt for Norge!

 

hilsen annie ovenfor

[Anonym bruker]

Jeg ba om en liten samtale på ettermiddagen og møtte opp til avtalt tid og sa:

"Jeg bare tenkte det var greit å si ifra om at jeg er gravid og er 13 uker på vei. Så jeg skal få en liten en i slutten av april."

Min ellers ganske strenge sjef gratulerte og ga meg en klem og sa at vi kan ta en samtale om permisjon og slik når det nærmer seg, og at jeg bare kan komme innom kontoret hennes om jeg føler jeg trenger litt tilrettelegging.

 

Så det gikk kjempebra! Og jeg som gruet meg i ukesvis på forhånd og syntes også det var litt flaut...

[Anonym bruker]

Takk takk.. bare gruer meg.. vet jeg ikke er gammel, bare føler meg gammel..

 

vet jeg har en snill sjef, og at han tar det veldig pent, men uansett synes jeg det er ekkelt!!.. Fy meg!!

[Anonym bruker]

Takk takk!! Vet det går bra, men synes det er helt forferdelig å måtte si det.. sånn rett ut.. huff..

[Anonym bruker]

Jeg syns det er litt ekkelt selv, fordi jeg følte sånn på det, selv om dette var nr. 1. Jeg har nemlig hatt en del viktig ansvarsfunksjoner på jobben, som var vanskelig å gi til andre. Jeg er lærer og det er bestemte elever jeg har fulgt opp... Men sjefen min skjønte det da jeg måtte be meg fri for å dra til legen. Jeg fortalte det like etterpå, da dette var mitt i svineinfluensahysteriet og da syns jeg det var greit at hun fikk vite at jeg var gravid.

[Anonym bruker]

Jeg gikk inn på kontoret hans og sa jeg måtte snakke med han. Og så bare at "jeg er gravid! 6 uker på vei og dritdårlig, så det kan hende jeg må ha sykemelding snart!". Han blei dritglad og sa han visste det allerede (hva skjer med det!?), han hadde nemlig sett det på meg (jeg hadde visst det i fire dager før han fikk vite det). Jepp! Han var en ordentlig godsjef da!

 

Det går så bra atte!

[Anonym bruker]

Omtrent som å si "jeg har pult". Gruer meg sykt mye.

[Anonym bruker]

Jeg ble gravid for et år siden,midt i svineinfluensahysteriet. Jeg ble ganske raskt sengeliggende pga hyperemesis,og sjefen ringte for å tilby meg tamiflu. Jeg sa at det hjelper nok dårlig mot graviditet og kvalme,fikk gratulasjoner og ønske om god bedring:-)

[Anonym bruker]

Jeg synes også det var kjempeekkelt og gruet meg for å si det. Ville vente til jeg var over 12-ukerskneika og bestemte meg for å vente til vi hadde vært på tidlig ultralyd.

Det som gjorde det litt ekkelt for min del er at jeg visste at min graviditet ville sette store prosjekter i firmaet på hold.

Den dagen jeg skulle på tidlig ultralyd var jeg i møte med bl.a sjefen min hele dagen og jeg måtte gå en time tidligere for å rekke ultralyden.

 

Dagen etter ba jeg sjefen om et møte og fortalte ham det ansikt til ansikt. Han ble bare happy og pustet lettet ut, for han trodde jeg skulle i jobbintervju et annet sted siden jeg måtte gå tidligere dagen før ;o)

 

Selvfølgelig jubler han ikke over at ting må utsettes, men han er profesjonell nok til å ikke vise det.

 

 

[Anonym bruker]

Puh, da var et overståt fokens! Jeg mannet/kvinnet meg opp og ba om en samtale, noe jeg fikk. Sjefen ble tydelig overrasket, men tok det veldig pent, og ville selvfølgelig legge til rette for meg på jobben, han måtte bare ha litt tid..

 

Ja, noen nevnte det her tidligere, det føles som å gå til sjefen å fortelle at jeg har pult, synes det er både ekkelt og flaut, men nå er det overstått!! Hurra hurra!!! Jeg er bare TØFF!! Hadde aldri trodd jeg skulle klare dette, ikke ansikt til ansikt i alle fall!! Tusen takk for all støtte jenter!!