Var dette en kjip bestemmelse??OPDRAGELSE...

[Fiolinen]

Har verdens herligste "snart 8-åring"- i hus, men likevel en veldig sta og bestemt gutt.

 

Innimellom har han perioder der han blir veldig sint om ting ikke blir som han har tenkt, og da kommer det ting ut av munnen hans som jeg blir helt sjokkert over. Han hater meg, skulle ønske jeg var død, at jeg kune flytta tile t anna land osv...Jeg greier stort sett å holde meg rolig, når han beynner sånn, men jegt tar det likevel til meg, og blir faktisk såret.

 

Jeg er en del alene med han og søstra , da faren jobber borte, så mye av dette faller på meg. Men ofte ser jeg at anfallene faktisk kommer når faren har fri, og er hjemme. Jeg gjør så godt jeg kan, jeg prøver å være en så god mor jeg kan, og høre på hva han har å si, hva han ønsker osv...Men av og til, kan han ikke få bestemme alt. Jeg mener bestemt at kl 20 er passende tidspunkt å gå til sengs for en på 7,5, og jeg sys heller ikke at han trenger å gjøre et nummer ut av det.

 

I tillegg klager han på maten, vi har ingenting han liker, bla bla bla.....Jeg handler inn helt vanlig pålegg, nugatti innimellom, jeg baker brød flere ganger i måndeden, vi har frisk frukt til enhver tid, så han har ingenting å klager på!!

 

Til helga er det fotballcup, og jeg ga beskjed for lenge siden at det ikke er sikkert vi skal være med, det kommer an på hans oppførsel. Den har vært litt variabel i det siste, han er jo grei, men det er denne "hetsinga" av søstra, som i følge han ikke kan noe, og av meg, som bare er kjempeteit...I går fik jeg nok, han begynte med å klage på maten så jeg ba han gå å legge seg i stedet. Da prellet det ufine ord ut av han, men jeg greide å beholde roen. Jeg sa det at nå melder jeg deg av fotballcupen, sånn opførsel gidder jeg ikke.Jeg forventer respekt, og han skal ikke forlange at jeg bare gir og gir uten å kreve noe tilbake.. Så han ble jo sønderknust da....og hjertet mitt griner, men jeg har snakket med treneren og blitt enig at nå må jeg bareholde meg knallhard og la ting bli sånn jeg har bestemt, tilo tross for en tøff avgjørelse.

 

Hva syns dere? Jeg føler meg som verdens kjipeste i dag, men jeg står likevel fast ved bestemmelsen min...Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre når han blir så sint, og jeg aner ikke hvorfor han blir det..

[Espoir]

Huff, det er ikke så lett å vite hva man skal gjøre bestandig.

Men for å være helt ærlig tror ikke jeg at jeg hadde brukt den fotballcupen som våpen i denne kampen. De to tingene har jo ikke noe med hvandre å gjøre. Det er jo bare bra at han spiller fotball.

Er du forresten sikker på at han ikke er sjalu? Tenk igjennom din kommunikasjon med ham: er det mye kjefting og påpeking av dårlig oppførsel? Sånt kan ofte lede til en ond sirkel. Det er veldig viktig å forsøk å fokusere på det positive, og forsterke positiv oppførsel. Den oppførselen som får oppmerksomhet er ofte den oppførselen man får mer av.

 

Men nå er det kanskje vanskelig å endre dette, siden du alt har sagt at han ikke får delta.

Håper det hjelper, da og at han slutter å hakke sånn på søsteren.

 

 

[Vipsenmamma]

Jeg synes bestemmelsen din var helt grei. Du gav beskjed i god tid om at han må oppføre seg ordentlig for å få være med.

Og når han ikke gjør det, må du stå ved det du har sagt.

 

Ellers vil det jo bare være tomme trusler som sier han at han kan gjøre absolutt som han vil til en hver tid.

[lille sprelle]

Du kan jo få la ham gjøre sine hoser grønne igjen frem mot helgen dersom det er mulig og du angrer på avgjørelsen.

 

Tror det er viktig å si klart i fra hvilke oppførsel som får hvilke reaksjoner og en advarsel slik at han har mulighet til å snu.

[MissAntrop]

Først, supert at du har bestemt deg for å sette inn konsekvenser, men jeg synes å velge vekk fotballcupen var et uheldig valg. Man fraråder helst å frata barn sosiale goder/fritidsaktiviteter som en konsekvens. Jeg antar din sønn, i likhet med andre barn, har et behov for å oppnå mestring i sosiale settinger slik at man får positive opplevelser. Til neste gang, kunne du ha valgt noe annet, som feks innskrenking av tv-tid, pc-tid, lommepenger e.l?

[MissAntrop]

Det er også viktig at du definerer både for deg selv og gutten hvilken oppførsel og konkrete handlinger som fører til hvilken konsekvens. "Dårlig oppførsel" kan oppfattes ulikt og er derfor ikkenoe godt mål på hvor man skal sette inn konsekvenser. Vær spesifikk

[Gjest]

Dette er jo ikke noe gøy, men jeg syns du gjorde et riktig valg. Nå er det kjempeviktig at du ikke lar han få lov likevel. Da vet han at du sier ting du ikke mener. Han er stor nok til å skjønne at det kan være store konsekvenser av å ikke oppføre seg fint. Forhåpentligvis husker han dette, og oppfører seg bedre. Og neste gang han skal noe gøy kan du bruke det at "sist gang fikk du ikke være med fordi du ikke oppførte deg fint, du vil vel være med denne gangen?"

[Fiolinen]

Om jeg ikke akkurat sider det til han, så angrer jeg på avgjørelsen, men det har like mye med at jeg syns det er veldig gøy å se på at de spiller da... :/ Men samtidig så nytter det ikke å si at han ikke får lørdagsgodt, det svir ikke like mye, han får alltids smake av søstra osv.

Men vi tok oss en skikkelig prat etter at han kom fra skolen i dag. Hna var så blid når han kom hjem, og sa at det lå en lapp i sekken. Det var selvfølgelig lapp om fotballtrening før cupen.....Jeg så bare raskt på lappen og sa det at selvfølgelig får du på trening, men cupen ble vi enige om i går, og jeg regner med at du husker hvorfor. Så smilte jeg litt til han, og han ble litt flau, og svarte at om han fikk på trening, så var det ok med cupen, at han ikke fikk.

Så sa jeg til han at samme hvor mye han sier at han hater meg, og alt det andre han sier når han er sint, så kommer ikke jeg til å føle det samme for han, jeg kommer til å være glad i han uansett. Men han skal vite at jeg faktisk blir litt lei meg når han sier sånne ting. Det er greit å bli sint, og deter greit å si at man er sint, men deter ikke greit å kalle andre stygge ting....

Så ettermiddagen ble fin, tross alt.....han ville ikke spise middag, men han liker ikke fiskekaker, selv om de er kjemøpegode

[Fire småtroll]

Det er en god grunn til at de kaller denne alderen for før-puberteten!

 

Sønnen min er litt eldre, han har fyllt 9 år og det er ikke en enkel tid dette. Han er stort sett en snill og omtenksom gutt, men det er mye som skjer i kroppen både fysisk og mentalt. Han er så sårbar, kan begynne å gråte for ingenting, men også sinna for "ingenting".

 

Er enig med deg i at det beste vi kan gjøre er å vise masse kjærlighet og omtanke, men samtidig være bestemte og forlange at de følger de få reglene vi faktisk setter for dem. Dagens barn har ikke mange regler å forholde seg til, at de behandler oss med respekt og at de bidrar istedenfor å gjøre ting vanskelig i hverdagen for familien er det jeg fokuserer på.

 

Jeg ville ikke tatt vekk fotballen som straff, men når du først valgte den i kampens hete er jeg enig i at du må holde på den. At vi vingler og tar tilbake en straff får ikke blitt bra.

 

Jeg prøver i størst mulig grad å la konsekvensen komme samme dag som de har vært rampete. F.eks å ikke få gå ut i gata å leke etter middag, legge seg tidlig, ikke spille/se TV eller noe sånt. Jeg bruker faktisk også å fjerne fra situasjonen også på de eldste barna, det fungerer greit. Jeg vil ikke ha unger som forsurer miljøet rundt seg i stua, alle kan ha en dårlig dag og det er greit. Da trekker man seg tilbake, setter seg på rommet og tegner, leker alene i kjellerstua eller noe, man setter seg ikke midt i stua og erter søsken, klager på mamma osv, det er ikke tillatt

[Fiolinen]

Jeg er enig i at å nekte han fotball var dumt, men som sagt, han visste om det på forhånd. Jeg står bare ikke på pinne for en som plutselig bebgynner å kalle meg både det ene og det andre, da velger jeg å finne på noe annet en lørdags formiddag. Greit nok at han er liten,men han skjønner jo at det ikke er greit å kalle besteforeldre, andre foreldre osv, så han vet "the rules" Dette sved i hvertfall, og forhåpentligvis skjerper han seg

 

 

[sthans]

Gitt at dette er oppførsel som har pågått over tid, synes jeg det er greit å ta fra han noe som virkelig betyr noe, slik som fotballcupen. Og du har vært helt åpen og ærlig med han om at han ikke fikk dra, hvis han oppførte seg slik. Og en oppegående åtteåring, som din høres ut som, vet godt at slikt du beskriver egentlig ikke er akseptabelt.

 

Men så er det sikkert lurt å finne ut mer om hva som ligger bak - f.eks reaksjon på fars reising / fravær. Håper litt graving gjør at du kommer til bunns i det, og dermed kan finne en god og langsiktig løsning.

 

Ønsker deg masse lykke til - vet jeg ville hatt noen litt vonde dager i forkant hvis det var meg, men tror du har alt å tape på å ikke gjennomføre.

 

Klem!

 

 

 

 

 

[Fiolinen]

Ja, jeg har alt å tape om jeg gir etter, jeg vet det Men nå virker det som han er inneforstått med at det blir som jeg har sagt, så er det opp til han hvordan han forholder seg videre. I dag har han vært suveren!

Han sliter nok med at faren reiser en del, når han endelig er hjemme så er det alltid et eller annet som må gjøres hjemme, eller kurs i jobben etc. Så selv om faren er der, blir det kanksje ikke helt denkontinuiteten som det skulle vært. Det er et vanskelig tema, fordi faren er kjempeflink med ungene, men hvordan si det på en fin måte, at han må se at sønnen trenger han kanskje enda mer til stede. F eks med lekser, trening osv. Det meste faller på meg, jeg er vant til det, og det er enklest. Jeg hadde håpt han skulle ta litt initiativ til dette selv, men det ser ikke ut som han skjønner det. Jeg maser ikke på han om å hjelpe gutten med leksene, det er han som går glipp av mye....Så var det jo det med at "Den man elsker, tukter man....." Og det er vel her guttungens sinne kommer ut....Selv om han stort sett er veldig grei, så koker det innimellom, sånn det gjør emd alle.