Herregud.. Svigermor og svigerinne..

[Anonym bruker]

Jeg er enebarn, men har en venninne som jeg har kjent hele livet omtrent, foreldrene våre er naboer. Hun er også enebarn, så vi har blitt som søsken for hverandre.

 

Vi fikk barn ca samtidig, og barna mine kaller henne for tante og omvendt. Vi reiser veldig mye på ferie sammen, og er veldig deltakende i livet til hverandre.

Nå har venninna mi blitt frisk etter en alvorlig sykdom, og spurte da om jeg og samboeren min kunne passe barna deres i 2 uker fordi hun og mannen ville ha en ferie sammen. Og det var jo selvfølgelig greit.

 

Men de som legger seg oppi det her, det er familien til samboeren min. Spesielt da mora og søsteren hans. Fordi vi er barnevakt i 2 uker, når vi aldri har tilbyd oss å passe onkelbarne til samboeren (som er 1år) noen gang. (søsteren til samboeren sin ord) Og hver gang de har spurt har det ikke passet.

 

Så nå sitter de der å er så skuffet over oss, som prioritere å hjelpe venner istede for familien. Selv om jeg prøver å forklare at det er på en måte familie for meg, går det ikke inn. Og søsteren har klagd seg blå i telefon til samboeren at hun og mannen har flere ganger tenkt seg på kjærestetur, men har ikke vist av noen som kunne har barnet mens de var borte. Men når hun ser hvordan vi prioritere, så skal ikke vi få passe barnet hennes i det hele tatt.

 

Jeg skjønner ingenting! Hva er det her å ta på vei for? Er dette her en normal oppførsel?

 

Noen her som hadde blitt fornærma over at broren og familien passet 2 andre barn enn dine i en 2 ukers tid?

[Anonym bruker]

De bør forstå at du og venninnen din er som søstre for hverandre, og at dere er hverandres familie.

 

Men jeg kan forstå at de reagerer litt også. På at det aldri passer for dere å stille opp for de. Kanskje du kan finne et tidspunkt en gang hvor det passer for deg å være barnevakt for de også, og tilby de å ta seg en barnefri tur. Kanskje du får hjelp selv en gang også da

 

 

Jeg for min del synes 2 uker var veeelidg lenge. Og hadde aldri orket mer enn toppen en uke, eller en langweeken, men stille opp for hverandre gjør vi. Og da stiller vi likt opp for alle våre søsken. Hans som mine

[☆☆☆]

Nå har jeg det ikke slik som du, jeg har en super svigerinne og svigermor.

 

Men her i huset er det slik at samboer svarer overfor sin familie og jeg overfor min. Når min familie vil spørre om noe, spør de meg. Og det er jeg som får "konsekvensene" av svaret jeg gir, og han overfor sin familie. Likens er det han som har ansvar for gaver/blomster til sine og jeg til mine (men vi skriver selvsagt begges navn på kortet).

 

Jeg ville ganske enkelt si til svigerinnen at hun må spørre broren sin når hun trenger barnevakt, og at din "søster" spør deg. Så får hun furte til han når han sier nei..

 

Hvem du inkluderer i familien din har ikke svigerinnen din noe med, det er utelukkende opp til deg (og mannen din).

[Anonym bruker]

Svigerinnen ringer aldri meg, kun samboeren min. Og det er greit. Men slik det er nå jobber mannen min veldig mye, så vi er nødt til å planlegge helgene sammen og en del på forhånd. Så vi svarer sammen når vi blir spurt om ting.

Men slik som barnevakt, søsteren til mannen min er vant til å få det som hun vil. Så hun har ringt flere ganger på lørdager kl. 3-4 på ettermiddagen å spurt om vi hadde kunne vært barnevakt til søndag. Og vi har prøvd å forklare at vi er nødt til å ha noen dagers forvarsel om vi skal kunne ha onkelbarnet på overnatting. Da vi bruker helgene på å gjøre noe hele familien, som å reise bort etc. Men dette går da ikke inn.

De ringer aldri å spør om vi skal finne på noe, kun om det er snakk om barnevakt, og aldri i ukedagene bare i helgene.

 

[Anonym bruker]

Har din svigerinne noen gang spurt om hjelp? Og hva har dere svart i så fall?

Dersom dere har sagt nei til å hjelpe til til en og annen barnevakt, så kan jeg kanskje forstå at de reagerer... Men om de aldri har spurt, så kan de vel ikke vente at dere skal ringe og tilby sånn uten videre?

Og hva har din svigermor med dette å gjøre? Hun kan vel hjelpe sin egen datter hun også, dersom dette er viktig for henne?

 

Det er ingen SELVFØLGE at andre skal passe barna dine.. og at man skal bli fornærmet når noen IKKE gjør det.. Man skal passe sine egne barn (som man har valgt å få) og heller være glad dersom noen KAN og VIL passe dem....

[Anonym bruker]

De må vel kunne se situasjonen her de også? "søster"venninnen din har blitt frisk fra en alvorlig sykdom, jeg vil gjette at det har vært slitsomt og at det har gått utover familielivet - og da spesielt samlivet! De har hatt to barn å ta vare på og nå når hun er frisk vil de feire og sikkert også få ladet opp til å ta fatt på det videre livet sammen. Jeg syns det er kjempesnilt at dere vil passe barna dems i hele to uker! Det står det respekt av.

Dessuten så er sikkert denne ferien noe de har planlagt i lang tid - slik at dere også kan legge til rette for oppholdet av ekstra barn og logistikken i forhold til det.

 

Kan ikke broren din si til søsteren sin at hvis de vil planlegge en tur, f.eks en langhelg eller lignende (evt over ei uke hvis dere orker det) så kan dere passe barnet (som faktisk bare er ett år!). Men at dere da må ha det avklart minst så og så lenge i forkant.

Skjønner godt at dere ikke kan stille som barnevakt på kort varsel! Det hender vi spør familien vår om det med kun timers varsel - men da forventer vi jo ikke noe. Blir jo ikke sure hvis det ikke passer - andre må jo få lov å ha planer de også!

[Anonym bruker]

Jeg må si at jeg faktisk har litt forståelse for reaksjonen til din mans familie.

 

Din svigereinne har spurt dere om barnevakt flere ganger og dere kan ALDRI. og du argumenterer med at det aldri har passet fordi din mann jobber, hun ringer for send (3-4 tiden på ettermiddagen), dere har andre planer, er avhengig av å planlegge helgene lang tid i forvenge etc etc etc.

 

Det kan da umulig være sånn at dere ALDRI er hjemme en helg, at dere alltid har så store planer at dere ikke kan ha et barn på overnatting fra lørdag til søndag, eller at din mann alltid jobber når de ringer og spør? Hvor mye forberedelser krever det egentlig å ha en nevø på besøk fra lørdag kveld til søndag formiddag? Og hva så om de rigner og spør samme ettermiddag - 4-5 timer i forkant. Gjør dere virkelig alltid noe utenfor huset fra lørdag til søndag?

 

Det virker veldig spesielt at dere aldri har mulighet til å hjelpe din brors søster med barnevakt, mens dere har all milighet til å passe din veninnes barn i 2 uker. Argumentasjonen med at dun mann er mye borte blir da litt merkelig. Hvis du klarer din veninnes barn alene i 2 uker, så klarer du vel din nevø alene en kveld/natt?

 

 

[Anonym bruker]

Hva så om de ringer rundt 3-4 tiden? Er vel ikke så rart at de reagerer når dere aldri har fått til å passe sønnen deres ei natt, men det å passe andre sine barn i 2 uker, er helt greit! Må vel gå an å være litt spontan iblandt!

[Anonym bruker]

Ikke normal oppførsel.

 

Men så er sjalusi heller ikke en rasjonell reaksjon...

 

Håper det går over! La det gå noen uker så svigerinna får kjølt seg ned, og finn en dag/helg dere kan være barnevakt og spør om dere får "låne" onkelbarnet til samboeren din litt :-)

[Anonym bruker]

Svigermor får passe barnet til svigerinna di da, og VIPS; barnevaktproblemet er løst;)

[Verbena]

Nå vet jo ikke jeg hvordan situasjonen hos dere ellers er, men jeg tenker at dette er noe man må prøve å se fra flere vinkler.

 

Du og venninnen din er som søstre skriver du, og da går jeg ut fra at du har passet barna hennes tidligere og hun dine. Og at dere har stilt opp for hverandre hele livet, altså at det har gått begge veier. Nå når hun har vært syk har du nok vært der å støttet henne å sett på nærhold hvor tungt dette har vært for familien hennes og ikke minst for henne og mannen som par, så jeg forstår utrolig godt at du vil passe barna hennes i 2uker for at hun og mannen skal få ladde batteriene å være litt kjærester.

 

Også over til den fornærma svigerinnen (og svigermor).

 

Nevøen er bare 1år gammel og for meg høres det ut som at han er din svigerinnes første fødte. Noe som sikkert har vært en omstilling for henne og mannen. Å bli sur for at dere ikke sier ja til å passe gutten når hun ringer samme dagen synes jeg er lite voksent faktisk. Spør man om barnevakt samme dagen må man faktisk forvente at folk har lagt planer, sånn er det bare. Og om dere har noe eldre barn er det ikke alt det er like kjekt å ha med en 1åring på.

 

Du skriver også at dere aldri hører noe fra de utenom når hun ber om barnevakt på lørdager. Har dere tatt grep selv å invitert de med på ting eller foreslått å finne på noe sammen innimellom?! Når noen konsekvent bare ringer på lørdager for å spøre om man kan være barnevakt er det for meg ensbetydende med at de skal på fest e.l. og siden jeg har hatt folk i livet mitt som kun bruker meg som et sted å plassere barnet/barna når de selv vil på fylla så sier jeg så å si konsekvent nei når det er snakk om barnevakt på kortvarsel på fredag/lørdag.

 

Hvordan var svigerinnen din i forhold til sine tantebarn før hun fikk barn selv? Har hun vært mye barnevakt for dere? Kan det være at hun forventer å få noe igjen for å ha brukt kvelder osv som barnløs på å passe deres barn? Har hun passet deres barn sånn at dere kan dra på kjærestetur? Ville hun tilbudt seg å gjøre dette tilbake til dere om dere passet hennes gutt?

 

Jeg mener at i alle slike sitasjoner skal hjelp gå begge veier. Om man skal være barnevakt for andres barn (familie eller ikke) så bør man kunne forvente å få igjen det samme. Altså jeg passer dine i dag så du kommer deg en tur ut døra, så passer du mine neste uke så jeg kommer meg en tur ut døra! Eller nå hjelper du meg å flytte så da hjelper jeg deg når du skal flytte. Man må finne en balanse her som i alle andre sammenhenger i livet og den enkleste måten å gjøre alle fornøyde er å snakke sammen!

[Anonym bruker]

Ja, ferien til venninna mi og mannen har vært planlagt lenge. Så der har vi 4 sittet sammen for å få kabalen til å gå opp.

 

Samboeren sin søster har egentlig aldri vært så veldig interessert i barn. Hun og familien hennes har møtt opp i dåper og bursdager, men ikke noe mer utover det. Har treft tantebarna sine i familieselskaper o.l, men har ikke truffet oss ens ærend for å se barna nei. Men hun har alltid vært slik, så vi har heller ikke forventen noe.

 

Fikk høre av en kusine av mannen min og søsteren, at hun hadde gått rundt å sagt begge gangene jeg gikk gravid at hun var så lei av at jeg fikk så mye oppmerksomhet. Vel, jeg fikk ikke mer oppmerksomhet enn en vanlig gravid. Det er hennes første ja. Og desverre har det ikke passet når hun har ringt. Det er ikke slik at de har ringt hver helg, men de gangene de har ringt har vi vært bort lovet på noe annet.

 

Hun har uttalt til oss, en gang vi spurte svigermor om barnevakt da hele familien var samlet. At hun kunne gjerne ha passet barna, hvis det ikke var for at hun hadde sin egen nå (da var han 5-6 mnd) og at vi har 2. For hun orket ikke ha 3 barn. Så regner ikke med å få noe barnevakt der nei.

[Anonym bruker]

Svigersøstra di er jo helt borte. Synes hun er ufattelig frekk, og ungen hennes er bare 1 år.

Her har min svigersøster sagt til meg (uten at jeg har spurt om pass) at hun ikke vil passe jenta vår før hun er et år, for da føæler hun seg mer trygg, og snuppa er på fast føde.

Det er faktisk helt greit for meg!

 

Synes ikke dere har gjort noe feil.

[Verbena]

Pass barna til venninna di med GOD samvittighet! Og blås en lang marsj i både svigerinne og svigermor. Skulle de lage mere bråk så får du hilse fra meg å si at man må gi for å få ;-)

[Anonym bruker]

Ja, teit reaksjon fra svigerfam. din. Jeg kunne skjønt det om hun hadde stilt opp mye for dere før, men det har hun jo aldri gjort! Dessuten er det vel ikke såå vanlig å passe andres barn før de runder året uansett.

 

Få mannen din til å be dem holde munn! Dette går ikke an!