Min stesønn på 8 år mobber sønnen min på 6 år

[Anonym bruker]

fordi han har tissa seg ut om natta noen ganger, så bæsjer han seg ut på dagtid selv... Jeg vet ikke hvordan jeg skal gripe det ann, jeg har snakka med gutten, faren har snakka med han, vi slår hardt ned på mobbing, men han gir seg ikke. Jeg tenkte at han kanskje mobber sønnen min for å heve seg selv, men dette går uansett utover sønnen min. En gang så forsvarte han seg og sa at "du skal ikke plage meg om jeg har tissa meg ut ei natt, for du bæsjer deg ut, og det har jeg ikke gjort", og sa ble samboern min så forbanna at han tok med seg gutten sin og stakk... Jeg er bare fortvila...

[Anonym bruker]

Er samboeren din far til din 6 åring?

Høres ut som han er temmelig umoden når han gjør som du beskrev, stakk av!

[Anonym bruker]

Han er far til en åtte-åring... Han forsvarer gutten sin opp og ned i mente, og samme hva han gjør så er det bare dikkedeiing og alt blir lagt i glemmeboka. Men når min sønn tar igjen så blir han hysterisk, og jeg må huske på hvor fælt sønnen hans har det som plutselig må dele pappaen sin. Vel.. det er jo like fælt for sønnen min da som må dele mammaen sin..? Men det hører han ikke på.. Og dessuten har vi bodd sammen i 4 år.. Vet ikke hvordan jeg skal ta dette lenger...

 

Og er det normalt å være snart ni år og bæsje seg ut..? Ca en gang i mnd...

[Anonym bruker]

..

[Anonym bruker]

Det at en på snart 9 år bæsjer på seg må taes meeeeget alvorlig!!

Det kan være et tegn på psykologiske vansker eller seksuelt misbruk!

Så hva med å møte det stakkars barnet med forståelse og skaffe han HJELP??????

http://debatt.sol.no/node/4435221

[Anonym bruker]

Ingen fare for at han blir misbrukt sexuelt, det er større fare for psykiske vansker. Jeg har prøvd å snakke med han, og har en god dialog med han, men det er jo virkelig ikke min sak så lenge mora og faren gjør sitt. Flytter ut, er møkklei hele greia.. Han en 6-åring selv som sikkert får psykiske problem om han må tilbringe dagene sine med denne ungen... Jeg er vanligvis både tålmodig og forståelsesfull, og snakker veldig bra om sånne ting, men nå har vel begeret rent over.. er bare sur og irritert nå...

[Anonym bruker]

mobbing er ikke ok!! forskjellsbehandning er heller ikke ok!! Din sønn har rett til å føle seg trygg i sitt hjem og det har jo stesønnen din også...

Høres som om dere må jobbe med følgende:

1) bli et team som står støtt sammen og oppdrar guttene med samme regler. Han må stå på din side og dere må få til et sammabeid uten forskjells behandling.

2)Sette NULL toleranse for mobbing av andre (for begge)

3) Få stesønnen til å få hjelp mot sitt problem.

 

Det at stesønnen har et problem rettferdiggjør ikke mobbing av din sønn. Selvom du prøver å tenke felleskap er ditt største ansvar din sønn sin psykiske helse i sitt hjem i barndommen og derfor må mannen din ta dette alvorlig ellers så må du gå fra mannen hvis det er eneste måte du kan ta det ansvaret for din sønn. Det er din oppgave som mor å ikke akseptere dette. Det er også din mann sitt hovedansvar å ta tak i sin sønn sine adferdsproblemer og fysiske problemer, ditt ansvar er å backe han opp.

[Anonym bruker]

Da høres det ut som du gjør det rette ved å avslutte forholdet og flytter ut.

Dette er et barn som sliter, og hvis du som voksen ikke orker å gjøre det som står i din makt for å hjelpe, er det nok best at du ikke fortsetter å ta del i hans liv.

Når du smeller igjen med kommentarer som "og det snakker du om som bæsjer på deg" vitner det på dårlig utviklede evner hos deg.

Det er selvfølgelig IKKE greit at stesønnen din erter barnet ditt, men for meg virker det mer som et skrik om hjelp fra et barn som ikke har det helt greit selv.

[Anonym bruker]

Takk!! Jeg er helt enig med deg, og jeg har prøvd altfor lenge nå! Jeg kan ikke prøve for hele familien her, jeg må ha en støttende partner, og gutten min kan ikke gru seg til hver gang stebroren kommer, og nå har jeg også begynt å gjøre det. Jeg finner meg ei leilighet, tar med meg ungen og flytter ut. Sånn kan han ikke ha det!

 

HI

[Anonym bruker]

Det har jeg aldri sagt, det var min sønn som sa da han tok igjen! Hadde ikke fallt meg inn å si det til en liten gutt!

 

Dette har jeg prøvd å jobbe med, men klarer det ikke alene.. Faren må også støtte meg, og når han ikke gjør det må jeg tenke på hva jeg kan gjøre for MITT barn, og la han og barnets mor ordne det på sin måte.

 

[Anonym bruker]

Forstår deg godt! Tror du burde sette deg ned med mannen se han rett inn i øynene og ta opp dine følelser rundt alt dette, uten å true men å være ærlig om alt. Da har han et valg om å ta problemene på alvor og ta ansvar eller ikke ta deg på alvor. Så kan du ta et valg som blir riktig for deg. Synes hvis du bare skaffer deg en leilighet uten å prøve å få han med på laget en siste gang at det blir litt det letteste valget, men det er min mening da! Forstår godt at de premissene du har nå får deg til å slutte forholdet.

[Anonym bruker]

Synes du er sterk jeg hi som klarer å bryte...

[Anonym bruker]

Hvordan går det HI? tenker på deg. Har det ordnet seg eller har du fortsatt plan om leilighet?