Orker ikke å være paranoid med:(

[Anonym bruker]

 

Sliter sååå ekstremt med avstandsforholdet, og sitter og ser på alle vennene hans på facebook om han har fått noe nye venninner i løpet av dagen, så føer jeg meg bra når jeg snakker med ham om dette, så går det noen dager og jeg er sykelig mistenksom av meg Vi sees ikke så ofte men skal bo sammen igjen om 4 uker, hvordan holder jeg ut. Blir jo helt gal her..

[Himmel og hav]

Du finner på noe annet å gjøre så du ikke blir sittende med sånne tåpelige aktiviteter som å dobbelstsjekke vennelista hans på FB. Du må rett og slett sette grenser for deg selv, fordi du vet at det gjør deg sprø.

 

Skal jeg gjette så er det omtrent sånn: Du går og tenker på han, savner han, så tenker du på alle damene han sikkert møter på jobb, i kantina, osv. Så blir du mer og mer urolig, du kjenner suget i magen, og forter deg inn på fb, og puster lettet ut om du ser at det ikke er noen nye venninner. Da har du det rolig og greit en stund. Men om det er et par nye fjes der, så bygger uroen seg enda mere opp, og du må snakke med han, så blir du rolig en stund, før det bygger seg opp igjen, og igjen...

 

Du er hele tiden på jakt etter noe som gir deg den roen, eller rettere sagt at HAN skal gi deg den indre roen du ikke klarer å gi deg selv. Du trenger stadige forsikringer om at det er deg han har valgt, og at det er bare deg han vil ha. Dette trenger du hjelp til, før det sliter ut både deg og han. Snakk med gode venner om dette, snakk med han( men det er ikke hans oppgave å gi deg forsikringer og ro, den må du lære å gi deg selv!), det finnes selvhjelpsbøker, eller ta kontakt med en familieterapeut, en veileder, en prest, en psykolog eller noen andre du tror kan hjelpe deg med noen strategier.

 

Og til syvende og sist, så må du rett og slett velge om du vil stol på han og satse på forholdet eller ikke. Nå så henger du i stupebrettet etter armene og plasker med tærne og forsikrer han om at "joda, jeg bader!". Å satse på et forhold er å våge å slippe taket selv om det innebærer at du kan bli såret. Du tviholder på en måte du tror vil sikre deg at dette forholdet ikke vil bli til skade for deg, men i virkeligheten så er du kanskje i ferd med å "forsikre deg" ut av forholdet.

[Anonym bruker]

Du har helt rettt... Jeg må bare velge å stole på ham!!!!! Elsker ham veldig og kan ikke forestille meg et liv uten ham.. Og jeg har ikke følt det på denne måten før..

 

Noen som kan anbefale noen gode bøker? Prøver å ta litt avstand til ham så han får "pusterom" fra anfallene mine. Jeg må hive meg inn i dette, blir jeg såret, er han utro er det ikke noe jeg kan kontrollere!!!

 

Jeg er så pysete!