Er jeg en farlig mor?

[Anonym bruker]

Så ett innlegg her nå, og fann ut at jeg må spørre om noe.. Dette om å slå barn.. Jeg VET med meg selv, at hadde jeg blitt forbanna nok, så hadde jeg slått.. ALDRI mitt eget barn, det vet jeg, men andre sine hadde jeg slått om jeg var forbanna nok.. Jeg har arva det syke temperamanget til min far.. Jeg vet at jeg hadde slått, men det skal som sagt mye til.. Isted, når jeg skulle legge barnet mitt på 10 mnd, var jeg sliten, varm, svett, og hun skulle IKKE sove.. Hun lå å vred seg i sengen, jeg prøvde alt jeg kunne, men ikke faen om hun skulle sove.. Det endte med at jeg vart så sint at jeg gikk ut på verandaen, tok meg en røyk, og slo hodet mitt forsiktig inn i veggen ( Må ha sett litt rart ut for de som kjørte forbi )... Jeg gikk så inn igjen, og var like blid.. SÅ sint kan jeg bli, for så lite, så jeg hadde slått.. Er jeg farlig?

[Anonym bruker]

Er desverre sånn selv. Men jeg har hatt hormonforstyrrelser i mange år og er aggressiv som en vakthund. Prøver å ta meg sammen men hjelper lite når det bruser inni meg..

[Anonym bruker]

Jeg har samme temperament, kan bli så sint jeg står og skjelver og må gå inn i et annet rom for å telle til 10+...Men jeg ville aldri i mitt liv slått et barn. Fjerner meg selv fra situasjonen fordi jeg vet at barn fort blir redde når det ser ut til at en voksen nesten mister kontrollen over sinnet sitt, selv om det ikke er en reel fysisk trussel mot barnet/barna.

[Anonym bruker]

Så lenge du klarer å styre temperamentet ditt er du vel ikke en farlig mor, men det høres ut som du behøver hjelp i fht sinne-mestring, å bli så sint er jo ikke bra for verken deg selv eller barnet ditt. Og at du mener at du ville ha slått andre barn er ille. Håper du oppsøker hjelp.

 

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke latt deg være alene med mine barn hvertfall.. Inntil videre er du ikke farlig med eget barn, men hva med den dagen du tenner på alle pluggene?! vil du virkerlig vente til den dagen?

Tror jeg ville fått orden på tempramentet mitt hadde jeg vært deg!

[Anonym bruker]

du skal heller være stolt av deg selv at du klarer å gå bort fra situasjonen istedet for å gjøre noe veldig veldig dumt!

 

Du vet om tempramentet ditt og hva det gjør med deg,og du har kanskje funnet dine måter å takle deg selv på,og det skal du være stolt over.

 

om du er farlig eller ikke vet jeg ikke,men kanskje hadde du klart deg bedre enn du tror om du hadde vært oppe i lignende situasjon som den du refererer til?

[Anonym bruker]

Jeg kjenner igjen følelsen du beskriver. Ikke det at jeg har barn enda, og jeg håper jeg ikke noen gang vil kunne legge en hånd på et barn, selv om jeg opp gjennom årene fint har kunnet gi andres barn et klaps på handa (men dette er vel ikke lov lenger)

 

Men jeg kan bli så sint at jeg blir direkte redd meg selv. Det er ikke ofte, og det kommer nok av at jeg har problemer med å vise følelser, biter i meg alt som kommer, så alt blir lagret til den ene gangen når begeret endelig renner over, og da smeller det kraftig også. Slikt bekymrer meg for den dagen jeg har barn, for i et slikt sinne er det ikke alltid jeg klarer å kontrollere meg, og det har hendt at voksne personer rundt meg har fått kjenne det ja. Ikke mine stolteste øyeblikk.

[Anonym bruker]

jeg måinnrøme at jeg har vært hardhendt med mitt barn. Trodde aldri jeg skulle gjøre det.

Har vokst opp i et kranglefyllt hjem og etter jeg fikk barn har all "ishues" dukket opp. Er nå gravid med nr 2 og har begynt å gå til psykolog.

Jeg ser på meg selv som en veldig god mor, men jeg takler rett og slett ikke stress som kommer når det ender med gråting. Det er ikke hver gang barnet mitt gråter jeg blir stresset, det er av og til. Og disse av og til er nok til at jeg føler meg helt mislykket.

 

Du skal være stolt av deg selv at du klarer å gå bort i fra situasjonen. Fortsett slik :-)

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg vil si at du er en farlig mor og at du har lite å være stolt av. At du er truende til å slå andre barn og må dunke ditt eget hode i veggen for å roe deg selv ned er direkte skremmende.

 

Håper jeg ikke kjenner deg og jeg håper du aldri vil sette dine føtter nær mine barn!!

[Anonym bruker]

Jeg håper virkelig ikke du noengang sier ja til å være barnevakt for andres barn.

 

Jeg kan bli eitrende sint jeg også, men ville aldri noengang drømme om å slå et barn. Aldri!