Min fødselshistorie- til skrekk og advarsel!

[første i magen- Høygravid!]

Min lille skatt kom til verden for nå to uker siden, hele 5 uker før tida.

 

Det begynte med at jeg hadde følt meg dårlig og fryktelig oppsvulmet i føtter og hender og ansikt for ca. 3 uker siden, ca. 33-34 uker på vei. Det var lite liv i magen til tider og jeg kontaktet jordmorsenteret der jeg vanligvis går for å få komme på en ekstra sjekk. Det var det ikke snakk om at var mulig, slikt hadde de slett ikke kapasitet til, var svaret jeg fikk. Så da tenkte jeg at da var det vel sikkert ikke så farlig, for mini i magen beveget seg jo ganske mye til tider.

 

Jeg fikk skikkelig ekle flimringer for øynene ved to anledninger den neste uken og ettersom jeg ikke fikk komme til jordmor og hadde time til rutinekontroll om bare en uke til (i uke 35) så dro jeg ikke til lege. Jeg spurte en kompis som var med.student på 5.året og han fortalte at det var nok neppe noe farlig om det gikk over av seg selv.. og det gjorde det jo. Jeg hadde en fæl følelse av at alt ikke var som det skulle og holdt mer eller mindre senga frem til jordmortimen min. Der ble det konstatert svært alvorlig grad av svangerskapsforgiftning og jeg hadde et blodtrykk på 205/130 og ble sendt rett til sykehuset. Samme kveld ble lille skatten hentet ut med keisersnitt og takk og pris så hadde ikke hun tatt noen skade av sykdommen i det hele tatt.

 

Jeg tagg og ba legene om å vente med fødselen for jeg hadde bare så LITE lyst å ta keisersnitt, har hele tiden ønsket å føde vanlig. Men det var ikke snakk om at det kunne ventes de 2-3 dagene en slik modningsprosess ville ta fordi de fryktet at jeg skulle gå over i neste fase av sykdommen som kan være dødelig..

 

Lille skatten min, ei lita jente på 2100 gram er kjempeskjønn og måtte mates med sonde den første uken, men ellers så klarer hun seg kjempefint. Nå spiser hun alt selv og har akkurat krøpet over fødselsvekten sin og vi er på tur hjem fra sykehuset imr, etter to uker her. Da er lille skatt 37 uker og 1 dag

 

Selv sliter jeg med svingende blodtrykk som ikke vil gi seg nå i ettertid, både lever, nyrer og blodceller har fått hard medfart. Det har vært en KJEMPETØFF tid og det har slett ikke vært lettvint i ettertid. Derfor vil jeg bare advare dere gravide der ute. Svangerskapsforgiftningen er ganske fri for symptomer, men kan bli kjempealvorlig veldig fort. Svært ofte er det i tillegg til faren for din egen helse meget skadelig for babyen.

 

Så mange som 5-10% av alle gravide utvikler dette, så det er ikke noen sjelden sykdom. Ikke ta et nei for et nei hvis du føler at noe er galt, siden det er ganske symptomfritt så er kanskje den ekle følelsen alt du har å gå på. Jordmødrene på senteret ble kjempesint når de fikk høre at jeg var blitt avvist for ekstrakontroll, de sa at tlf.damene slett ikke har peiling på hva som er alvorlig eller ikke og at man alltid skal få prate med ei jordmor på tlf i hvertfall.

 

Symptomer på at noe er i gjere er ofte ødemer av økende art, smerter øverst i magen, synsforstyrrelser, hodepine (i mitt tilfelle kjentes det ut som om det var noe forkjølelsesliknende i bihulene, men trenger visst ikke være det). Jeg er ei temmelig sunn jente med sunn vekt og sunne vaner. Spiser bare endel godterier. Dette er noe som kan ramme hvem som helst..

 

I neste svangerskap skal jeg kjøpe stiks på apoteket og selv sjekke for proteiner i urinen slik at det kan oppdages tidlig. Da blir man nemlig nøye fulgt opp, og ting kunne vært annerledes enn de ble. Alt i alt gikk det jo bra, og jeg har i dag ei supernydelig og helt frisk lita datter, men det var skremmende når det stod på.

[lesøk]

så fint at alt gikk bra til slutt,gratulerer med lille snuppa!men det er skikkelig skremende at du blle ikke tatt på alvor!jeg synnes det burde gjort en adversel til de telefondamene,de leker jo med liv!blir så vanvitig sint på dem!

[Oppnedx2]

Oi! Så flott alt gikk bra, når det kunne gått så galt!!*

Takk for detaljert historie, så vi får ett spark bak til å dra oss på den ekstra sjekken om vi har en dårlig følelse.

 

Gratulerer med bebis!

[cadence]

Først av alt; gratulerer med jenta di:)

 

Og takk for advarselen, fort gjort å tro at "det bare er graviditeten"...

 

Lykke til videre, og kos dere så mye:)

[s.t.i]

Det er som å lese min egen historie! Jeg også fikk bange anelser å ringte fødeavdelingen i uke 35. Kom inn med en gang og fikk konstatert høyt blodtrykk, proteiner og ødemer, alvorlig svangerskapsforgiftning.. lå på sykehuset i 2 dager før jeg ble overflyttet til et større sykehus med småbarnsavdeling, og fødselen ble satt i gang umiddelbart. Men det ble komplikasjoner og babyen måtte førløses ved katastrofesnitt da pulsen var nede i 28 slag og ikke ville komme opp igjen. I min historie var det legen min som sviktet, og ikke ba meg ta kontakt med fødestedet da blodtrykket var alt for høyt på kontrollen samme dag.

Nå tre uker etter har jeg vert hjemme i en uke, og alt står bra til med babyen min, men blodtrykket mitt er fortsatt for høyt og veldig ustabilt, føler meg sliten og orker ikke store anstrengelsene før jeg må hvile.

Så OBS alle gravide der ute med høyt blodtrykk og hevelser i kroppen, det er ikke alle leger som tar dette alvorlig! stol på magefølelsen din, og ta kontakt om du føler at noe er galt, fødeavdelingen er pliktet til å ta imot deg, og sjekke at alt er i orden!!!

 

Mor til 4

[første i magen- Høygravid!]

Huff, godt det gikk bra med dere også da, skikkelig skummelt det der og det viser jo bare at man er NØDT til å kreve hjelp og oppfølging i systemet, selv ble jeg oppdratt til å bli ganske beskjeden, og jeg hater å mase hvis noen ikke tilbyr meg hjelp når jeg først forteller at jeg tror jeg trenger hjelp. Det er litt godt faktisk å høre at det ikke bare er meg som føler det slik og har vært gjennom dette!

 

Som nybakt mor over en mnd for tidlig har jeg slett ikke tid til å ligge og hvile og se i taket. Ingenting er jo gjort klart for den tidlige ankomsten! I tillegg skulle jeg ønske jeg hadde overskudd til å nyte lille skatten fullt ut. Jeg sliter med hodepine pga det høye trykket og måtte hentes ut av dusjen i sykeseng pga blodtrykksfall der, det svinger virkelig kjempemasse og til det ekstreme. Kjenner at jeg ikke har lyst at helsepersonellet skal måle trykket noe mere for jeg er redd de vil legge meg inn igjen, noe de allerede har gjort en gang siden jeg slapp ut første gangen. Jeg føler det som om jeg sitter i fengsel, ikke på sykehus!

 

Blodtrykket skal visst stabilisere seg i løpet av 6 uker etter fødselen, men jeg har fått beskjed fra legen om at det er mulig at det vil bli en god del høyere enn før graviditeten.. DET er KJIPT! Tygge blodtrykksmedisin i 20årene er ganske kjipe greier.. men nå skal jeg bare prise meg lykkelig over mitt lille perfekte under som ligger mett og fornøyd ved siden av meg og forhåpentligvis faller helsa tilbake til sitt gamle jeg ganske så snart.

 

 

 

[Aprilripsen]

Så godt at alt etter forholdene gikk bra! Og gratulerer så mye med veslejenta!!

Blir så sinna av å høre at du blei avvist!

Jeg hadde mistansker om sv.forgiftning i uke 30 pga EKSTREMT vondt i hodet. Spydde flere ganger på natta... Ringte legevakta og blei tatt inn til ctg ++ på føden. De tok det ihvertfall veldig seriøst! Synd ikke alle gjør det...

For min del var det bare voldsom utmattelse etter 2 ukers ferie med mannen min sine 3 barn fra forrige forhold. Blei sjukmeldt fram til permisjon og 1.uka sov jeg vel gj.snittlig 20 timer i døgnet. Bare oppe for å spise en gang iblant...