Når en mor ikke har hovedomsorg

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om jeg bor i en veldig spesiell gate, men her har vi ikke mindre enn 3 mødre som ikke har hovedomsorg for egne barn.

 

Jeg har ingenting med hvorfor ikke barna bor hos sine mødre.

Men er det ikke unormalt at barn ikke bor hos sin mor? Hva kan ligge bak?

 

Jeg vet at man skal ikke sladre osv., men barna mine begynner nå å spør: "Hvorfor bor ikke den gutten i huset til mammaen sin"?

(Dette er en gutt vi ser sånn ca. 1 gang i mnd).

 

Mødrene selv har ingen kontakt med hverandre - de vil helst være for seg selv.

 

Noen som kjenner noen som ikke har barna boende hos seg? Vil bare lære litt mer...

 

 

[Anonym bruker]

De har vel valgt den ordningen som passer best for dem og barna....

 

Jeg kjenner ingen mødre som ikke har hovedomsorgen, men kjenner til flere fedre med hovedomsorgen. Jeg vet ikke hvem mødrene er i de tilfellene.

 

Merkelig at du spør om dette, siden ingen spør dersom mor har hovedomsorgen.

[Anonym bruker]

Har to venninner som ikke har hovedomsorgen for sine barn.

 

Venninne nr.1 ønsket å flytte til hjemkommunen (2mil herfra), men ønsket ikke å ta barnet bort fra venner, skole og nærmiljøet. Hun har vanlig samvær med barnet.

 

Venninne nr.2 flyttet også til hjemmkommunen (samme kommune som venninne nr.1) og der er det vanskelig å få barnehageplass. Men de fikk plass i fars kommune så da bor barnet der. Hun har også vanlig samvær

[Anonym bruker]

jeg kjenner en som har sine to barn med x-en tre helger i måneden, og så henter hun og kjører til aktiviteter.

 

for henne var det ikke selvsagt at hun skulle få hovedomsorgen da mamma og pappa er LIKESTILT! så de ble enig om dette.

 

hvis jeg og samboer slår opp en gang er det fult mulig at han for hovedomsorgen da han er like egnet det å ta vare på lillejenta som meg. ser ikke problemet.

[Anonym bruker]

Kjenner også til ei som ikke har hovedomsorgen for sine barn.

Det var fordi barnevernet kom inn i bildet da hun fikk seg en ny kjærste som var kjent for å bruke narkotiske stoffer og var straffedømt flere ganger.

Alltid mye bråk og spetakkel hos dem i helgene og ellers også..

 

Til slutt fikk far omsorgen slik at hun slapp at barnevernet tvangsfjernet barna.

[Anonym bruker]

Man kan snakke seg blå i tryne om likestilling.

Men det ser mye rarere ut når mor ikke har hovedomsorg eller 50/50..

Det stilles mye mer spørsmålstegn med en slik mor enn en far i samme situasjon.

 

[Anonym bruker]

Jeg tenker to alternativer når mor har mindre enn 50% samvær.

 

1. Far er litt psykopatisk og nyter å ydmyke henne offentlig med å ta fra henne hovedomsorg etter en pikant rettsak (som psykopater elsker).

 

2. Hun har mer enn nok med å ta vare på seg selv.

[Anonym bruker]

søsteren min har ikke hovedomsorgen for sitt barn...Det fordi eksen hennes ødela selvtilliten hennes med psykisk vold mens de var gift, og mer eller mindre tvang henne til å skrive under på at han skulle ha omsorgen etter de skilte seg. Han fikk seg ny kjæreste, og fikk henne til å være med og "overbevise" søsteren min om at sønnen ville ha det så utrolig mye bedre med han og den "nye mammaen"..Søsteren min klarte ikke å stå imot presset, enda hun hadde sin familie der som prøvde å hjelpe, så hun møtte han i skjul og skrev under papirene, i frykt for hva han kunne finne på å gjøre mot sønnen eller henne om hun ikke gikk med på det. Så pr i dag har hun ingenting hun skulle ha sagt, og må pent vente til gutten er stor nok til å velge selv hvor han vil bo, og da vil han garantert velge søsteren min, siden faren hans ikke er snill psykisk mot sønnen sin heller

[Anonym bruker]

Jeg kjenner bare til ett tilfelle der det er er far som har hovedomsorgen. Men i det tilfellet var det kun det som var forsvarlig, da mor ikke var egnet som omsorgsperson og prioriterte fyll framfor barnet.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke hovedomsorgen for mitt barn. Ikke fordi jeg ikke ønsker, men fordi det passet oss best slik som situasjonen er. Jeg er ferdig utdannet med fast jobb, pappaen under utdanning. Han har like mye rett på hovedomsorgen som meg og da ble det slik. Så fort han er ferdig på skolen blir det 50-50.

[Kyllingbein]

Jeg reagerer ikke på at far har barna boende hos seg. Skulle jeg det?

 

Spør barna dine svarer du bare at det vet du ikke, men at det er like normalt å bo hos mor som hos far.

 

Jeg bodde hos pappa etter skilsmissen fordi mamma jobber turnus og jeg ville blitt mye alene. Dessuten har jeg alltid vært skikkelig pappajente så for meg var det mest naturlig. Lillebror ble også hos pappa.

 

På skolen gikk jeg i en klasse hvor tolv av oss hadde skilte foreldre. 9 bodde hos far. Vi snakket litt på at dette måtte være litt uvanlig men tenkte ikke noe videre over det.

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar!

 

Ble mye smartere:)

De tilfellene jeg kjenner til, ser jeg bare den ene moren ha sin sønn på besøk hos seg sånn ca.en gang i mnd. Så kanskje spørsmålet mitt burde vært klarere, men her er det altså snakk om å ikke se barna sine i det hele tatt. Ikke hjemme hos seg selv iallefall. Og jeg vet 100% sikkert at de har barn.

 

Er nok ikke fasitsvar på slike situasjoner. Men det er så fjernt for meg å ikke bo sammen med egne barn, så derfor lurte jeg.

Mener ikke å antyde at mødre som velger bort hovedomsorgen er dårlige mødre, men må si at jeg synst det er unormalt for meg.

 

H.I.

[Anonym bruker]

Min samboer har hovedomsorgen får inn sønn fra tidligere forhold. Dette etter ønske fra mor. Gutten flyttet til oss for 2år siden, da var han 4år. Han har i ca 2år sett mamma 2 helger i mnd.

I sommer valgte hans mor og flytte ca 5t kjøre tur unna oss. Så nå ser han mamma ca 1 gang i mnd. Dette er ett bevist valg fra mor sin side. Hun har rett og slett prioritert sin samboer og hans barn fremfor sine egene barn.

 

Når noen spørr hvorfor han bor hos pappa svarer han "fordi jeg gjør det" eller "fordi mamma bor ett ennet sted".

 

Men de fleste lurer mest på hvem jeg er og hvor mamma'n hans er, siden jeg ikke er mamman hans.