Hvordan bli mer "avslappet" i kjæresteforhold?

[Anonym bruker]

 

Jeg vet ikke om noen føler det på samme måte. eller har opplevd å være i min situasjon.

 

Jeg er en alenmor som har vært singel i tre år, vært sammen med en flott mann i 7 måneder nå. I begynnelsen var vi utrolig nyforelsket, nå har vi blitt mer avslappet i forholdet.. I hvertfall han... Vi snakket mye om å gifte oss og alt var fryd osv, nå tar vi ting litt med ro. Vi snakker om framtidsplaner men mer avslappet, jeg føler jeg stresser litt enda. Blir lett lei/bekymret om jeg ikkke får melding fra ham tilbake med det samme, om han ikke hoder meg rundt en natt, om han avlyser en kveld med meg, men jeg vet han er utrolig glad i meg og vi har det såå fint. Men jeg trenger å "chille" litt og ikke bli så lett nervøs av meg.

 

Er redd for noe skal gå glt ja, klarer ikke å slå meg til ro med tanken på at vi har det faktisk veldig fint sammen...

[Anonym bruker]

du må bare begynne å ta kontroll over deg selv og ikke la tankene styre sitt eget liv...når du begynner å tenke negativt, ta tak i deg selv og si at nei nå må du skjerpe deg her og tving tankene over på noe annet, nekt deg selv å bekymre deg.

Det hjalp iallefall meg å komme over sjalusi og negativer tanker i mitt eget forhold. Jeg bare bestemte meg at sånn ville jeg ikke ha det. Sier ikke at det bare er enkelt altså, men det går an

[Anonym bruker]

Ååå, der traff du spikern på hodet mitt!

Akuratt sånn føer jeg det også, vi er nyforelsket,men vi fikk en brå start. Flyttet sammen med en gang, jeg hadde et barn fra før som han har tatt fullt ansvar for, så vi blei en travel familie med det samme. Så vi fikk aldri nyte den nyforelskelsen, ergo så blir jeg bekymra om han dropper å svare på ei og anna sms når han er på jobb, eller når han han slenger en sur kommentar ut (uten å mene det), eller er ute med kompisene (er såå redd for han skal finne ei bedre dame enn meg)..

Selv om han sier til meg at han elsker meg overalt på jord, å elsker livet sammens med oss, og vi er faktisk gravide også, planlagt! Alikevel, er jeg redd han skal stikke av, å jeg blir skikkelig paranoid og mistenksom.. Å ønsker SÅ høyt at jeg skal slappe mer av, det er travelt for han også, at jeg stiller spørsmål ved alt, eller klager om han ikke tar nok rundt meg, eller har sex med meg ofte nok, eller viser mistillit til han.

Han som aldri har gjort meg noe gale, aldri har løyet, og hver dag viser att han elsker meg.

 

hvorfor er vi damer sånn?

 

Håper jeg snar kan slå meg helt til ro, da tipper jeg forholdet vårt blir mye bedre!!!