Gå til innhold

Er vi for late med barna våres?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Har tenkt på dette en del ganger, og kom på det igjen nå apropos innlegget og 6 åringen i damegarderoben.

 

Nå er kanskje late galt ord, men jeg kom ikke på noe bedre. Det jeg mener er om vi lar barna våres slippe for lett unna med å lære ting fordi vi ikke orker å stå på litt ekstra for å få det til? F.eks har jeg syndet grovt der med mine barn og knyting av sko. Min eldste er nettopp fylt 8 år og klarer fortsatt ikke å knyte sko skikkelig, men det er like før. Han får det nesten helt til, og under litt veiledning klarer han det. Grunnen? Jeg har ikke orket å ta den kampen (han vil nemlig ikke øve) med ham fordi jeg strengt tatt ikke må. Vi har jo sko med borrelås på.

 

Når denne gutten begynte i 1. klasse for litt over 2 år siden, så bodde vi et annet sted, og her hadde de bading allerede fra starten av. Da sammen med med trinnet over, og de hadde ikke mannlig lærer. Med andre ord måtte en gjeng med gutter på 5,5 år (vår ble ikke 6 år før i oktober) til 8 år klare å gå i garderoben helt alene. De måtte bytte til badetøy og dusje først, så gå inn igjen og ta av badetøy, vaske håret og kroppen, tørke seg, huske å ta med håndkle og sjampo/såpe, kle på seg osv. Ordne absolutt alt selv, uten noen voksne til å hjelpe seg. Dette var jo vi klar over, så vi begynte å øve tidlig på sommeren før skolestart. Først hjemme, med å dusje alene. Så med i garderoben med pappen, men uten at pappaen skulle hjelpe, så helt alene en gang. Og vet dere hva? Det gikk faktisk kjempebra! Disse guttene klarte seg helt fint alene de. Og da var det jo en del ulike typer. Som vår som er ekstremt vimsete og glemsk av seg, en annen som var veldig umoden for alderen osv, men de klarte det likevel, fordi de ble lært opp til det og måtte. Måtte klare det helt selv.

 

Dette kan jo videreføres til ganske mye annet også tenker jeg. At barna våres kanskje kan veldig mye mer enn vi tror, men at det er oss det står på? Har dere noen tanker om dette?

 

 

Videoannonse
Annonse
Gjest Sekretøsa
Skrevet

Det er vår feil at barna ikke klarer.

 

Forstår godt at du ikke orker å ta kampen om skolissene fordi han ikke ønsker å lære. Jenta mi er 6 og kan knyte skolisser. Nabojenta er sånn som din, vil ikke lære, og kan det ikke, enda hun blir 7.

 

Det handler mye om hva de får lov til å prøve seg på....

 

Vi hadde også svømming i 1.klasse, og vi klarte oss selv. Ingen lærer som ble med inn i garderoben, vi måtte fikse og ordne alt alene. Nå idag hadde vel foreldre fått fnatt om de måtte sende ungen alene på noe sånt :)

 

Jeg merker meg forøvrig at datteren min er den eneste som går alene ned til skolen. Altså, jeg kjører henne til skolen, men hun går fra bilen og inn alene.... det er det absolutt ingen andre i hennes trinn (1.klasse) som gjør, så jeg har nesten begynt å lure på om jeg må følge henne igjen....

Skrevet

Tja jeg tror det er noe i det du sier.

 

Men jeg har tenkt på følgende: Selvstendige barn er trygge barn, men samtidig barn som rett og slett løsriver seg tidligere enn andre barn som kanskje ikke er så selvstendige og trenger hjelp på forskjellige områder.

 

Kanskje vil vi som foreldre ikke at barna skal bli så selvstendige?

 

Ikke vet jeg. Mine er langt over gjennomsnitt selvstendige og mange synes kanskje mine barn kan gjøre FOR mye alene.... føler som mor at det aldri blir bra uansett hvordan man legger ting opp.

 

Det som til syvende og sist er det viktigste er hvordan vi lever med barna. Hva vi velger for dem når de er små gir dem et grunnlag for livet senere...på godt og vondt.

 

Ha en fin dag Alva ;)

Skrevet

Ja, slik er det her også. Måtte gi en beskjed til læreren til 1. klassingen min en dag og fulgte dersom guttene til skolen, og fikk nesten sjokk av å oppdage at så godt som alle de andre hadde en mamma/pappa stående der som ventet helt til ungen var trygt forvart inne på skolen før de gikk igjen. Vår gutt går et strekk på ca 800 meter alene eller sammen med storebroren på 8 år, langs bilvei. Har aldri tenkt over at det er noe problem, men tror vi er noen av få som gjør dette ja. Altså lar en 1.klassing gå alene.

 

Ikke følg henne igjen, la henne beholde den gode følelsen av å mestre at hun klarer selv :-)

Skrevet

Kjenner igjen det der Gulesider, at mange mener vi lar barna våres gjøre for mye alene, at de er for selvstendige. Jeg mener jo at det er bra, men har også forståelse for at andre ikke tenker slik og er mer redd for å slippe dem avgårde. Vi er jo ulike, noe jeg etterhvert har innsett ;-) Ha en fin dag du også! :-)

Skrevet

Skjønner hva du mener. Vi syr vel litt puter under armene på ungene våre, men akkurat i dette badelandtilfellet er hverken jeg eller 6-åringen kjent på dette badelandet, og da synes jeg det er litt skummelt å overlate ansvaret til ham alene å klare seg selv og komme seg ut riktig dør av garderoben osv... I tillegg er han veldig tillitsfull, og man vet jo ikke hvilke menn som er i garderoben...

Synes det er vanskelig. Hadde vi vært der før og han var litt mer skeptisk til folk, tror jeg det hadde vært lettere.

 

Nei vet ikke jeg. magefølelsen min sier at jeg ikke skal la ham gå aleine, så jeg gjør ikke det.

 

hilsen hun i innlegget med 6-åring i damegarderobe :o)

Skrevet

Jeg tror mange undervurderer ungene sine og at det er foreldrene det står på. Ett moteutsagn som ofte går igjen er "velg dine kamper" og da velger man bort små kamper som er med på å gjøre ungene selvstendige og likbare(:)), rett og slett fordi man ikke gidder. (høres jo flottere ut med "velg dine kamper" enn "jeg har ikke overskudd"

Skrevet

For all del, i ditt tilfelle hadde jeg også tatt med meg 6 åringen ;-) Ble bare litt inspirert av ditt innlegg, det var ikke kritikk til deg direkte, mer generelt om vi kanskje ikke er for lite flink til å lære barna våres mer selvstendighet.

 

Et annet eksempel er f.eks å tørke seg etter toalettbesøk. Da etter bæsj. Mange barn lærer seg ikke dette før rett før skolestart, noen ikke en gang før etter (!), mens de fleste barn faktisk har lange nok armer til å få dette til selv fra ca 4 års alder. Men barnet vil gjerne ikke, man orker ikke å følge opp at de tørker godt nok osv, og så tar det mye lenger tid enn det burde ha tatt. Knyte sko er også et eksempel, eller la dem være alene hjemme litt. Skjære opp brød selv, lage et enkelt varm-måltid selv osv.

Skrevet

Skjønte at det ikke var kritikk! :o) Synes det er spennende å høre hva folk tenker, jeg. Og ikke minst lærerikt!

 

Er enig med deg i at mange av oss er litt "late". Enklere for meg å bare kjøpe sko med borrelås, enklere for meg å rydde opp etter ungene enn å krangle dem til å gjøre det selv osv.

 

Vi må gi dem mer ansvar :o)

Skrevet

Flott innlegg. Likevel var jeg en av dem som ikke ville latt barnet mitt være alene i garderoben i en alder av 6 år. Hadde det vært i skolesammenheng med bare klassen hadde det vært noe annet. Likevel synes jeg det blir litt annerledes når de kanskje er alene med bare fremmede i en garderobe. MEN det kommer ann på barnet selvfølgelig. Man kan ikke gi et fasitsvar til alle barn.

 

Å gå alene til skolen får ikke mine barn i første klasse. Grunn?? Jo fordi det er mye tungtransport som kjører her. Når vi går langs veien så ser jeg at barnet vårt ikke er trygg i trafikken. Selv om jeg snakker og snakker så er det inn ene øret og ut andre. Jeg har også sett mange barn som absolutt ikke burde være i trafikken alene. Synes ikke man burde være etterpåklok i akkurat trafikksammenheng.

 

Jeg begynte på skolen da jeg var 7 år og ikke 6 år. Trafikken var langt fra så høy og vi var flere som gikk sammen. Jeg synes heller det er motsatt at det er mange i dag som får lov til mye mer enn det jeg fikk lov til da jeg vokste opp. Barn sitter oppe til langt på kveld, ute til langt på kveld i helger, ser filmer med høy aldersgrense, spiller spill med høy aldersgrense, ufin språkbruk, urolige barn, høyt inntak av sukker (i helger for da er det lov), det med at "mitt barn gjør ikke noe galt" osv osv. Jeg synes at å dra til svømmehallen i en alder av 10 år er alt for tidlig. Ikke fordi de ikke kan svømme, men fordi de ofte skal tøffe seg (når foreldre ikke er der) og det er da det kan skje ulykker. Jeg tror at vi ofte tror for godt om podene våre.

 

Derfor mener jeg at jeg holder heller litt ekstra igjen på "småting" som å gå til skolen osv. Fokuserer heller på grunnleggende folkeskikk som jeg mener er en stor mangel i dag. Barna får tidlig nok gå/sykle til skolen, være alene i garderoben osv.

 

Skrevet

Jepp min får mye service enda så stor han er blitt. Jeg tok et krafttak etter flytting der jeg tok tak i mange av tingene jeg mener han er stor nok til å klare selv. Det klarte han fint med litt motivering og ros.

 

Jeg fikk en kommentar i barnehagen at det var godt å se at ungen min tok av seg regntøyet selv når jeg kom og hentet han, mange foreldre tar automatisk tak og kler av ungene når de skal hente. Kremt sa jeg det er vel første gang han gjør jeg var for opptatt med noe annet til at jeg tok tak i regnjakka akkurat den dagen.. og slik er det.. automatisk vane og det går fortere å gjøre det for han..

 

 

Skrevet

Jeg tror nok du er inne på noe der ja Alva! Ser det veldig godt på mine to gutter. De gjør og får til utrolig mye mer enn andre på deres alder.

 

Eldstemann begynte på skolen nå i høst og han forhandlet seg frem til at han skal gå alene til skolen 2,5uke etter skolestart. Ikke fordi at så mange av de andre fikk gå alene, men fordi at han som han sa er stor gutt nå og skoleveien faktisk er i skogen. Gangvei i skogen, han må ikke krysse noen veier og han sier selv at om noen voksne eller ungdommer kommer å skal ha han med seg et sted så skal han springe så fort han kan hjem eller på skolen å rope høyt

 

Jeg synes det er utrolig viktig å lære de ting allerede nå. F.eks så hjelper begge to til å bytte sengetøy på sengene sine, de rydder av bordet etter mat, er med på å lage mat, henger opp klær, bretter klær og legger de på plass og er med på å rydde og vaske sitt eget rom.

Faren deres ble i mine øyne sydd puter under armene på av moren å gjør absolutt ingenting pratisk om ingen tvinger han. Noe som er en av grunnene til at jeg ikke bor sammen med han mer. Jeg vil ikke at mine gutter skal gjøre like lite når de blir eldre.

 

Min oppgave er å veilede og støtte slik at de lærer mest mulig, blir selvstendige og ikke minst får utnyttet sitt potensiale til fulle. Noe som gjelder at jeg må være flink både på hjemmebane og i forhold til utfordringer på skolen!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...