Dere som har vært gjennom samlivsbrudd..

[Anonym bruker]

Hvordan klarte dere å ta den endelige avgjørelsen? Jeg kjenner på meg at det er det eneste riktige nå, men jeg vet liksom ikke hvor jeg skal starte. Jeg tenker på at jeg frarøver barna mine pappaen sin, jeg er redd for hvordan ferier, høytider og helger skal bli, redd for økonomi, bosituasjon, hva man gjør når barna blir syke, når en selv blir syk etc.. Kan noen si noe om hvordan det har vært? Det verste synes jeg nok blir å flytte, å rive barna opp fra nærmiljøet og bytte barnehage..

 

Og sist, på bidragsveilederen på NAV skal man taste inn fødselsdato på et barn. Betyr det at den summen man ender opp med gjelder for kun ett av barna eller begge tilsammen?

[Anonym bruker]

*dytter*

[Anonym bruker]

Det siste først. Summen som kommer opp gjelder for det barnet du skrev inn fødselsdatoen for. Du må regne ut begge hver for seg, men vær obs på at når du regner ut nr 2 så får du ikke fullt ut det som står der. Er en form for "rabatt" når en har fler barn. Vet ikke hvor mye som blir trukket fra men det er ikke mye.

 

Gikk fra min x-mann for 5 år siden og det vanskeligste var faktisk det å si det høyt til han. Når besluttningen først var tatt og alt var sagt så var det egentlig ganske" enkelt". Du må finne et sted å bo, hvis det er du som skal flytte ut. Det er det viktigste. Ellers får en god hjelp til barnefordeling, samværsavtaler og slikt på familievernkontoret der du må innom for megling.

Barn er veldig tilpassningsdyktige og så lenge du forklarer hvorfor ting skjer så burde ikke overgangen bli altfor vanskelig. Men du kan jo snakke med den nye og den gamle barnehagen om hvordan du kan gjøre det smidigst mulig. Og husk, barn har det best med foreldre som har det bra!

 

Ang. det at du frarøver barna dine noe. Så lenge dere får til en god samværsavtale, som fungerer for alle så tar du ikke noe fra barna dine. De får vel heller noe. De får en mor som har det bedre med seg selv og de får en far som er der når de er der. Er selv skillsmissebarn og jeg fikk mye bedre kontakt med min pappa etter at de gikk hver til sitt. For da var pappa med oss ungene når vi var der, ikke ute med kompiser, i garasjen og jobbet eller andre ting.

 

Og som sagt en god samværsavtale er gull verdt når det gjelder ferier og slikt også. Det blir selvfølgelig en overgang å plutselig ikke ha ungene rundt deg 24/7 men det blir en vane det også. Og det er utrolig hvor mye en får gjort i ei barnefri uke.

 

Økonomien ordner seg som regel for folk som gidder å gjøre noe for det. Blir muligens trangere enn før men det må man dessverre bare ta med. Jeg syntes faktisk det var deilig å ha total kontroll over hva som kom inn og hva som gikk ut etter bruddet jeg.

Ang. sykdom og slikt. Da må en bare aliere seg med venner eller familie. Du får jo også dobbelt opp med sykedager for sykt barn osv .Det samme får far, så det blir bare å fordele " sykeperiodene" mellom dere.

 

Et langt svar dette her men det er ihvertfall mine erfaringer og tanker.

Ønsker deg masse lykke til med livet videre.

[Anonym bruker]

Tusen takk for utfyllende svar!!! Jeg regnet igjen ut på NAVs bidragskalkulator, 3450 kr pr barn, det kan da umulig stemme?? 7000 kr i barnebidrag er jo enormt..

 

Ellers så er jeg i permisjon nå, begynner på jobb i 60% om 1 mnd og tar da 40% perm uten lønn mens far tar ut pappapermen sin gradert - dette for å forlenge permisjonen. Men om det skjer et brudd oppi dette vil jeg jo tape masse! Kan man gjøre om dette underveis, eller hvordan kan det fungere?

 

HI

[Anonym bruker]

Tusen takk for utfyllende svar!!! Jeg regnet igjen ut på NAVs bidragskalkulator, 3450 kr pr barn, det kan da umulig stemme?? 7000 kr i barnebidrag er jo enormt..

 

Ellers så er jeg i permisjon nå, begynner på jobb i 60% om 1 mnd og tar da 40% perm uten lønn mens far tar ut pappapermen sin gradert - dette for å forlenge permisjonen. Men om det skjer et brudd oppi dette vil jeg jo tape masse! Kan man gjøre om dette underveis, eller hvordan kan det fungere?

 

HI

[Anonym bruker]

*dytter*