mistet kontakt med barna

[Anonym bruker]

hei... jeg er en dame som ikke har hatt kontakt med mine barn på over fire år etter en skilsmisse, lurer på om det kansje er noen her som har opplevd det samme?

[Gjest]

Hva gjorde du...?

 

Hvis det ikke er kødd så er det risky å skrive slikt her inne (vær klar for slakt).

[Anonym bruker]

Uff så trist :/

 

Håper det ordner seg! Det er aldri for sent å ta kontakt igjen.....

[Anonym bruker]

Hvorfor har du ikke kontakt med barna dine da?

 

Høres leit ut! Er det ingen løsning på dette?

[Anonym bruker]

jeg flyttet fra mannen min og det var hele grunnen. han har overbevist de om at jeg dro fra de.tuller ikke med sånt men kunne tenke meg og høre om noen hadde opplevd det samme.

[Anonym bruker]

Ta kontakt med barna dine og fortell dem at du aldri reiste fra dem, men fra faren. Si at du alltid er der for dem, elsker dem og savner dem, og hvis faren har sagt noe annet så er det ikke sant.

[Anonym bruker]

jeg har prøvd hele tiden og gjort alt jeg kan uten og lage noe drama for ungene men til ingen nytte.de støtter faren sin fullt ut da han ikke taklet at jeg dro og han fikk livet sitt ødelagt.vi var gift i 23 år og alle hadde det bra bare ikke jeg.

[Anonym bruker]

jeg har gjort det hele tiden, men de svarer meg ikke og de går en annen vei når vi har møttes ute, og det river meg i stykker innvendig og det er først nå jeg klarer og hente fram tanken på de uten og føle at jeg dør. de to elsdte er voksne men jeg har en liten jente som jeg sender meldinger til hver dag, hun har blitt helt bortr fra meg og har måtte ta parti med far og brødre.har prøvd og forklare men de vil ikke høre.jeg kan heller ikke få gjort det uten og fortelle noe negativt om han, og det har jeg heller aldrig gjort.

[Anonym bruker]

Jeg tror likevel at kommunikasjon er løsningen på dette. Dersom du skriver et brev til hver av dem, med dine innerste tanker og følelser om ting som var og hvorfor ting har blitt som det har blitt, så har de i alle fall din versjon av det hele før de eventuelt bestemmer seg.

 

Er barna mindreårige så ville jeg gått rettens vei slik at jeg viste dem at jeg kjempet for dem. Mulig jeg er naiv, men jeg tror det skal tungtveiede grunner til før man velger bort sin egen mamma. Lykke til!

[Anonym bruker]

hei.. ja jeg skal det en siste gang.og jeg tok han for retten, ikke for og ta fra han datteren vår,men for at han skulle skjønne at han kunne ikke drive sånn som han holdt på. og jeg fikk medhold fra både barnepsykolog og dommer og megler, men hva hjelper det når datteren min får forklart fra far at jeg tok han dit for og ta henne bort fra han. han var verdens beste far men alltid hatt en stor munn og den har han brukt nå til og få barna over på sin side.de er rett og slett hjernevasket og han har stått for det som jeg synes er noe av det værste man kan gjøre mot et barn nemlig og bruke sympati og dra de inn i noe som burde bare være mellom oss..men jeg skal gjøre som du foreslår..