Forskjellsbehandling...?

[Anonym bruker]

Jeg og min samboer venter vårt 3barn sammen. Han har et barn fra før som bor hos oss annen hver langhelg. Jeg kom inn i bildet da hun var 3år, så regner henne som "min" egen. (selv om det til tider ikke alltid er like lett).

Men nå har jeg fått nok. Greit at min samboer har dårlig samvittighet ovenfor sin eldste, men det skal ikke gå utover de to vi har ilag. I dag kom vår eldste og spurte hvorfor pappa ble sint på henne, mens storesøster ikke får kjeft når hun gjør det samme. Dette gjaldt sitte i ro ved matbordet. Våre på 6 og 3 må sitte i ro til alle sammen har spist opp, mens hun på 12 fikk gå i fra pga hun skulle gjøre lekser. Dette var ikke et engangstilfelle. Det er mange små ting som f.eks avbryte voksne, rydde opp etter seg, frekke kommentarer. Tror aldri jeg har sett/hørt han kjefte på 12åringen, men de to andre får ofte refs på hvordan man skal oppføre seg osv.

Foreldrene hans er like ille.. de gjør kjempe stor forskjell på de 3. Hun eldste får både penger og ting mens de to andre er til stede. Hun på 3år skjønner kanskje ikke så mye av det enda, men hun på 6år blir lei seg og inneslutta. Det har gått så langt at hun ikke vil være hos bestemor og bestefar. Noe jeg skjønner godt, vil ikke sende henne dit!

 

Har flere ganger prøvd og ta opp dette temaet forsiktig, men han blir bare sint og sier jeg ikke liker hans datter. Vet ikke hvordan jeg skal ta dette videre. (han får meg til og ikke like hans datter pga av han) misforstå meg rett.. Jeg har alltid sett på henne som min.

 

Har hatt ei tøff helg. Mye krangling rundt dette. Det har gått så langt at han ikke får være alene med våres barn når han har sin datter på besøk. Er så redd for at han skal behandle dem forskjellig. Vil ikke at vår 6 og 3åring skal føle at pappaen ikke er like glad i dem. Vært mange tårer i helgen, har gått så langt at jeg vurderer hva som er best for ungene. Han vil ikke prate om det.

 

Noen andre som som har det slik, kan komme med tips!?

Eller er jeg den slemme stemor som har blitt gal?

[Anonym bruker]

Tja.

Jeg ser ikke helt det store problemet med at en 12-åring får gå fra bordet for å gjøre lekser. Det får 8 åringen her også uten at jeg ser på det som noe stort problem....

[Anonym bruker]

Helt greit at det er ulike regler for ulik alder, men da må man også ta seg tid til å forklare barna hvorfor det er forskjell og at når de blir så-og-så gammel så vil reglene endre seg.

 

Det at besteforeldre gjør forskjell ihht til gaver og penger er noe far må ta opp med dem.

 

Synes forøvrig ikke at du høres ut som en kjip stemor og det er sikkert ikke like enkelt å være stemor når man ikke får være med på å sette reglene for barnet.

[Anonym bruker]

Gi dine barn lov til det samme som hans datter. Gå til og fra bordet og sånt. Si til ham at siden eldste får lov, så skal de yngre også ha samme rett Selv om hun nå skylder på lekser, så kan de yngre barna "skylde" på sine aldersadekvate saker. Alle er hans barn, så da gjelder samme regel.

 

Se hvordan han liker det.

 

Lekser gjøres forøvrig utenom måltider, selv med tenåringer i hus.

 

[Anonym bruker]

Det med at 12åringen fikk gå i fra bordet for å gjøre lekser var kun i dag, men det er alltid et eller annet som gjør at hun alltid får gå i fra før de andre er ferdige. Dette mener jeg er feil da de to andre må sitte pent ved bordet og vente med å gå i fra. (fars regel).

 

Jeg er helt imot forskjellsbehandling der ting bør være likt for alle 3 jentene. Men f.eks leggetid er greit. Da har vi forklart vår 6åring at storesøster er 12år og får være opp lengre. Noe hun skjønner. Men dessverre skjønner ikke en 6åring hvorfor pappaen gjør forskjell. Hun har også snakket om dette på skolen, til mormor og naboen. Da mener jeg pappaen må begynne og reagere!!!

 

HI

[Anonym bruker]

Eksempelet du nevnte om å gå fra bordet for å gjøre lekser, var såpass dårlig at jeg umiddelbart lurer litt på de andre eksemplene dine.

Kan det være at mye av dette er aldersrelatert framfor dine og våre barn relatert?

I tillegg ville jeg kanskje gitt mannen din litt slakk i forhold til at han ser denne datteren såpass sjelden i forhold til de andre barna. Da kan følelser og samvittighet ta litt overhånd, slik at man ikke ser situasjonen klart. Underbevisst ønsker han kanskje å ta igjen for det tapte, selv om det muligens blir på feil måte. Men prøv å sett deg inn i situasjonen hans, spør hva han føler i forhold til det jeg nettopp nevnte, og angrip ham med kjærlighet i første omgang, ikke med sinne som bunner i bitterhet og sårhet.

[Anonym bruker]

Det med festbarn og hverdagsbarn er en velkjent problemstilling i nyfamilien. Dette er en "felle" mange går i, og det skjer nå foreldrene mister perspektiv og ikke ser sin foreldre rolle helt klart.

Samværsbarn trenger to foreldre, ikke en forelder de bor hos, og en kompis de besøker.

Dette er forskjellbehandling, og ikke en sunn utvikling for familien. Din mann som du nå snart har tre barn med, er nødt til å se hva han holder på med. Det er ikke akseptabelt. Jeg ville snakket med noen som kan slike ting, der dere kan snakke sammen, med en utenforstående.

[Gjest]

Jeg kan forstå ham litt da. Det er på en måte litt bortkastet å skulle styre mye med småting som hvor lenge man sitter ved bordet når man har barn hos seg bare annenhver helg.

 

Kanskje han egentlig ikke er enig i at det er så viktig men lar deg styre med det i hverdagen - men ikke ser poenget med å mase med det ovenfor hun som bare er der i helgene?

 

Uansett er det ikke så rart at det blir forskjellsbehandling. Det er stor forskjell på å ha barn boende fast hos seg og å ha dem på besøk.